Introduksjonsprogrammet: For mye, for fort
Det er for mye som skal på plass på kort tid, når flyktningene som kommer til Norge skal gjennom introduksjonsprogrammet. Det forteller Grethe Semmingsen og Stina Smetana-Svensen fra flyktningstjenesten i Senja.
Det forteller programveilederne Grethe Semmingsen og Stina Smetana-Svensen i Senja kommune. De har begge jobbet med introduksjonsprogrammet i flere år. Grethe siden 2016 og Stina siden 2011. I snitt tar de imot rundt 50 flyktninger hvert år.
Nå deltar de i UiT-prosjektet HelseIntro, som fram mot 2025 skal se på hvordan introduksjonsprogrammet for flyktninger fungerer i dag - og hvordan det forbedres.
Ambisiøse målsettinger
Det kom en ny lov i 2021, Integreringsloven, som både Semmingsen og Smetana-Svensen forteller inneholder mye bra. Integreringsloven introduserte blant annet at flyktningene skal ha både karriereveiledning og foreldreveiledning. Likevel ser de begge fortsatt utfordringer med ordningen slik den fungerer i dag.
- Det er lagt opp til veldig ambisiøse målsettinger for både oss og flyktningene, og det er mye som skal skje på kort tid i starten. Det er for trange tidsrammer, forteller Grethe Semmingsen.
Flyktningene skal ha en plass å bo, og de skal komme i orden i et helt ukjent lokalsamfunn uten å ha et nettverk rundt seg. De skal få informasjon om prosessen videre, og skrive under på integreringskontrakten mellom dem selv og kommunen - uten å kunne norsk. De skal dessuten finne sin plass i norske samfunnet, uten å kjenne til hvordan vi organiserer det.
- I starten er det mange obligatoriske elementer deltakerne skal gjennom, og mye av dette er basert på at de forstår det norske systemet, som kan være veldig forskjellig fra det de kommer fra. Vi spør av og til oss selv: "Hvem er det vi gjør dette for?", utdyper Stina Smetana-Svensen.
Introduksjonsprogrammet for flyktninger er laget som et felles opplegg for mennesker med svært ulik bakgrunn. Det skal dekke både de med universitetsutdanning, og de som ikke kan lese og skrive. Det er også det samme opplegget for de som har svært omfattende traumer etter krig og overgrep, og for de som flyktet før krisen inntraff.
- Alle disse skal i løpet av tre måneder har hatt karriereveiledning og være med på å lage sin egen individuelle plan med mål og tiltak, forteller Semmingsen videre.
Ikke tatt nok høyde for helseutfordringer
I introduksjonsprogrammet skal flyktningene lære seg norsk, lære seg å navigere det norske samfunnet, og helst komme seg så raskt som mulig ut i jobb eller videre utdanning.
Hvor lang tid tar det å lære et nytt språk? (forskning.no)
De nyankomne får rett og slett en bråstart på sitt nye liv i Norge. Da er det kanskje ikke tatt nok høyde for helsemessige utfordringer og traumer.
- Introduksjonsprogrammet tar ikke nok høyde for denne problemstillinga og for tilpassing til den enkeltes situasjon. Vi ønsker oss muligheten for ei gradering av deltakelsen, slik det er i resten av arbeidslivet. Integreringsprogrammet skal jo forsøke å speile det norske arbeidsliv, forteller Grethe Semmingsen videre.
«I dag må du være med 100 prosent eller ingenting»
- Grethe Semmingsen
Dermed kan flyktninger med helseutfordringer fort få problemer med å følge progresjonen i introduksjonsprogrammet, som er basert på at flyktningene deltar hver dag på heltid. Og Semmingsen får full støtte fra sin kollega Stina Smetana-Svensen.
- Det er ikke mange som faller helt ut, men noen må sette introduksjonsprogrammet på pause. I noen tilfeller er det rett og slett ikke gjennomførbart å komme seg gjennom, forklarer Smetana-Svensen.
Større fleksibilitet
Når vi spør Semmingsen og Smetana-Svensen om hvordan de gjerne skulle settat programmet fungerer fem år frem i tid, så er det et par ting de peker på med det samme.
- Vi trenger et «større tidsvindu» i starten, der vi kan bruke bedre tid på karriereveiledning og individuell plan. På den måten vil flyktningene ha en reell deltakelse i utformingen av sin egen plan. Vi ønsker oss også muligheten for de som har omfattende helseutfordringer kan delta gradert, det vil si at de kan bruke lengre tid på programmet, forklarer Grethe Semmingsen.
Men det er ikke bare på det overordna nivået at de ønsker seg forbedringer. De ser helt klart nytten i at flyktningene får et enda bedre lokalt tilbud og et arbeidsretta løp for de som ønsker det. Hele kommunen må jobbe sammen på tvers av etater og profesjoner og bidrar til at flere kommer seg i jobb i Senja kommune. Dette gjelder spesielt deltakere som ikke skal ta videre utdanning.
- Vi er veldig takknemlig for alle arbeidsplasser – både kommunale og private – som tar imot deltakere i praksis. Det er kjempeviktig for å lære språket, for å lære om det norske arbeidslivet, og det bidrar ofte til god integrering, avrunder de.
Introduksjonsprogrammet for flyktninger
Målet med introduksjonsprogrammet er å gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede dem til arbeid eller utdanning. Introduksjonsprogrammet er individuelt tilpassa kvalifisering på fulltid, og målsettinga er å styrke mulighetene for å delta i yrkes- og samfunnsliv for innvandrere, samt å styrke deres økonomiske uavhengighet.
kilde: regjeringen.no
Flyktninger i Senja
Det varierer hvor mange flyktninger Senja kommune tar hvert år. Det var en topp i 2016-17, da kommunen tok imot rundt 75 personer. I 2022 har det vært en ny topp og kommunen har så langt i år tatt imot over 100 flyktninger. De fleste fra Ukraina.
Senja kommune i HelseIntro
Senja er en av tre nordnorske kommuner som deltar i forskningsprosjektet HelseIntro ved UiT. Kommunen er representert ved Grethe Semmingsen og Stina Smetana-Svensen ved flyktningetjenesten i kommunen. I tillegg deltar flyktningene Hend Attar fra Syria og Rahma Mohamad fra Somalia som forskningsassistenter i prosjektet.