Antropologens blikk på HelseIntro
Anne Ragnhild Grini er på plass som doktorgradsstudent i HelseIntro. Hun skal forske på historiene til flyktningekvinnene i introduksjonsprogrammet.
Grini er antropolog og skal være deltakende observatør. Det vil si at hun skal følge seks flyktningekvinner med helseutfordringer. Høsten 2022 begynner hun på feltarbeidet og skal bruke tid sammen med kvinner i Harstad, på Finnsnes, og i Kirkenes.
– Planen er å bli kjent med dem først. Hvis det fungerer fint, skal jeg møte hver av dem flere ganger i løpet av det neste året og følge dem i hverdagslivet så langt de synes det er ok, forteller hun.
Resultatet skal bli kvinnenes egne historier, fortellingen om hva de har opplevd, og hvordan de opplever å komme til Norge og bosette seg i et nytt land.
Mastergrad med feltarbeid på Cuba
Grini tok mastergraden i antropologi ved UiT og gjorde feltarbeid på Cuba på slutten av 1990-tallet. Der hun samlet livshistorier fra tre ulike familier. Hun hadde spesielt fokus på kvinnene i familiene og hvordan de opplevde hverdagen før og etter Sovjetunionens fall.
– Omveltningen opplevdes veldig forskjellig av de tre generasjonene i familiene: mor, datter, og bestemor. De eldste hadde opplevd sult og analfabetisme før revolusjonen og hadde møtt de revolusjonære lederne personlig.
Det gjorde at den eldste generasjonen hadde høy toleranse for vanskelighetene på Cuba etter at Sovjetimperiet smuldret bort. De unge hadde derimot et annet perspektiv. De fikk gratis utdanning og helsehjelp, men de hadde ikke utsikt til gode jobber eller utviklingsmuligheter på Cuba.
– De var frustrerte over at de kunne ha tjent mange ganger så mye som høyt utdannet i USA, mens de jobbet med turisme eller solgte dopapir på hotellene fordi de tjente så dårlig som høyt utdannet på Cuba.
Lytteren
Både hennes utdanning og erfaring fra både Cuba og yrkeslivet har gitt Grini en viktig egenskap som blir nyttig for hennes forskning i HelseIntro.
– Jeg har jobbet som terapeut i mange år og er vant til å lytte. Jeg har lang erfaring i å møte andre og være til stede, sier hun.
Hun er glad for å få å være en del av forskningsprosjektet og gleder seg til å samarbeide med kommunene, forskningsassistentene, andre involverte i prosjektet og ikke minst flyktningekvinnene.