(For an English summary, see the bottom of the page)

Fra hvitt til blått Et nytt Arktis er en realitet – det settes nye varmerekorder, isen forsvinner og åpent hav blir stadig mer dominerende. Polhavet vil være et blått hav om sommeren innen 2050. Dette åpner for en blå økonomi knyttet til marine ressurser, maritim transport, marine mineraler og turisme langt inn i Polhavet. Med dette følger behov for økt norsk tilstedevæ- relse og internasjonalt samarbeid, der forskningsbasert kunnskapsutvikling og bærekraftig forvaltning innenfor avklarte rammer må legges til grunn.

I forandringens tidsalder vil klimaendringene, tap av biologisk mangfold og ressursknapphet, være premissgivende for natur-, samfunns- og teknologiutvikling inkludert geopolitiske inter- esser. Samtidig må geopolitiske og havrettslige rammer etableres eller oppdateres i samklang med en ny arktisk virkelighet for å håndtere næringsgrunnlag, samarbeid og interessekonflikter. Mer enn noen gang trengs en helhetlig og bærekraftig tilnærming for å møte globale ut- fordringer, tilrettelegge for verdiskaping og sikre kunnskapsbasert forvaltning av Arktis.

Norske og internasjonale behov Kunnskap og tilstedeværelse er kjernen i vår forvaltning av ressurser, verdiskapning og suverenitetshevdelse, også i det nye isfrie Polhavet – som del av en verden preget av endring og knapphet på bærekraftige ressurser. Dette er satt på spissen av Russlands krigføring i Ukraina og de nye sikkerhets- og handelspolitiske spenninger mellom øst og vest. Alt dette – klimaendringer, tap av biologisk mangfold, jakten på nye ressurser og internasjonale konfliktlinjer – utspiller seg i forsterket grad i Arktis, innenfor nasjonalstaters råderett, men mest av alt på tvers av territorialgrenser og i internasjonalt farvann. Kunnskaps- behovene og nødvendigheten av avklarte politiske og regulatoriske styringsmekanismer er dermed både internasjonale og avgjørende viktig for Norge. Dette er særlig relevant når Norge innehar formannskapet i Arktisk Råd fra 2023 til 2025 og også tar et spesielt ansvar for FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling 2021–2030.

Nødvending forskning og kunnskapsinnhenting Vi kjenner ikke konsekvensene av de pågå- ende endringene for livet i framtidens Polhav, ei heller hvordan Arktis’ tilstand vil vekselvirke med vær- og klimaendringer for de omliggende kontinent og verdenshav. Det er behov for kunnskap om hvordan havstrømmene, karbonkretsløpet og fiskevandringer utvikles i et hav med isdekke kun om vinteren – og i samspill med det som skjer lengre sør, der det arktiske klimaet gradvis forsvinner og mer varmekjære arter dermed trekker nordover og inn i Polhavet.

I samspill med forståelsen av naturen i endring, trengs det grunnleggende kunnskap om hvilke beveggrunner og politikkutforming de ulike stater – arktiske og andre – har for sin tilstede- værelse i nord. Hvordan kan institusjonell «arkitektur» og internasjonale styringsmekanismer utformes for å håndtere dagens og morgendagen Arktis, for eksempel gjennom Arktisk Råd? De rettslige rammene for forvaltningen av Polhavet er satt i FNs havrettskonvensjon fra 1982. Havretten må utvikles og styrkes gjennom perspektiver fra andre vitenskaper slik som inter- nasjonal politikk, teknologi- og naturvitenskap for å sikre en bærekraftig og rettferdig forvalt- ning av Polhavet inn i det 21. århundre.

Vi styrker norsk tilstedeværelse, nærvær og overvåkning i våre strategiske havområder gjennom å ta i bruk hav- og isgående fartøy og nye sensorbærende plattformer. Muliggjørende teknologier gir gjennomgripende muligheter og samfunnsendringer fordi de er skalerbare, og kan være ekstremt kommersielle. Gjennom å kombinere ulike sensorer på satellitter, fly, dro- ner, autonome fartøy og undervannsinstallasjoner, kan vi observere Arktis mer fullstendig og til en betydelig lavere kostnad. Dette vil gi bedre oversikt og bedre innsikt for en bærekraftig forvaltning av våre viktigste strategiske områder.

Norge er en stormakt til havs innen forskning, verdiskapning og forvaltning. Grunnleggende kunnskap og operasjonell tilstedeværelse i Arktis er nødvendig for å forstå og forvalte konsekvensene av klima- og økosystemrelaterte endringer for næring og samfunn. Slik kan Arktis forbli et område med lavt spenningsnivå og godt internasjonalt samarbeid. Med FF Kronprins Haakon har Norge en av verdens mest moderne isgående forskningsfartøy, vi har muliggjø- rende marin teknologi, og vi har modellsystem for værvarsling og scenarier for framtidens hav-, økosystem- og klimatilstand. I Arven etter Nansen, med Barentshavet og nasjonalt sam- arbeid som rammen for polarforskning i verdensklasse, har alt dette spilt sammen for første gang.

Norsk polarforskning er nå klar for selve Polhavet og samtidig løfte blikket i samspill med geo- politisk og havrettslig ekspertise. Tiden er moden for satsingen Framtidens Polhav - i over- gangen fra hvitt til blått hav.

English summary (Framtidens Polhav - The future Arctic Ocean):

The eyes of the world are now squarely fixed towards the polar oceans where the sea ice is rapidly withering away as a consequence of global warming. In just a few decades the artic summer is likely to be ice-free and a new open ´blue´ ocean will appear. However, it is not only above the surface change is happening. Underneath the surface changes in the ocean currents, in biogeochemistry and in ecosystem structure and function are also occurring, alongside with increased human presence through e.g. new transportation routes, tourism and fisheries. Norway, as well as the rest of the earth, are faced with great challenges related to the management of our valuable ocean resources, not the least in this ´new´ Arctic Ocean. A broad Norwegian community of 17 universities and research institutions are now aiming to establish an ambitious and interdisciplinary project which aims to generate the knowledge needed to face these great challenges; “Framtidens Polarhav” will examine the Future of the  Arctic Ocean in relation to climate, environmental, political, and industrial developments in in the years to come, and how these all interplay with surrounding ocean- and land areas.