Enkeltstudier


Bakgrunn: I 2013 ble systemet for tildeling av turnustjeneste/LIS1 for leger endret fra et lotteribasert system til et konkurransebasert søknadssystem. Denne endringen hadde som mål å tilpasse turnusordningen til arbeidsmarkedets behov og redusere ubalansen mellom etterspørsel og tilgjengelighet av turnusplasser. Det er imidlertid usikkert hvordan denne endringen har påvirket legers sannsynlighet for å arbeide i rurale områder.

Formål: Prosjektet undersøker hvordan overgangen til et konkurransebasert tildelingssystem for turnusleger har påvirket sannsynligheten for at leger arbeider i rurale områder etter endt utdanning. Ved å bruke FORNORDs longitudinelle registerdata analyseres karrierebaner og geografisk mobilitet blant kandidater fra UiT Norges arktiske universitet.

Metode: Studien inkluderer alle uteksaminerte fra profesjonsutdanningen i medisin ved UiT som fullførte sin utdanning i perioden 2003–2018 (N=1 313). Hovedanalysen benytter en avbrutt tidsserieanalyse for å evaluere effekten av systemendringen i 2013. Sekvens- og klyngeanalyser ble også brukt for å kartlegge karriereveier, med fokus på arbeidssted i rurale områder (her definert som kommuner i sentralitetsklasse 5–6) og urbane områder (her definert som kommuner i sentralitetsklasse 1–4) basert på SSBs sentralitetsklassifisering.

Resultater: Overgangen til det nye tildelingssystemet var assosiert med en kortsiktig økning i sannsynligheten for at leger arbeidet i rurale områder det første året etter endt utdanning (OR=1,71, 95 % KI: 1,33–2,22). Denne effekten var imidlertid ikke vedvarende, da den langsiktige trenden i rural sysselsetting forble uendret (OR=0,99, 95 % KI: 0,95–1,04). Resultatene tyder på at den kortsiktige økningen kan skyldes økt konkurranse om turnusplasser/LIS1, snarere enn en direkte effekt av systemendringen.

Studien gir verdifull innsikt i hvordan endringer i tildelingssystemet for turnusstillinger/LIS1 påvirker rekruttering til rurale områder. Selv om den kortsiktige økningen i rural sysselsetting er positiv, understreker resultatene behovet for ytterligere tiltak for å sikre at leger kommer til og blir i rurale områder over tid. Funnene kan informere fremtidige helsepolitiske beslutninger.

Organisering:
Prosjektet gjennomføres i perioden 2025-2026 av forsker Marie Hella Lindberg, forker Martin B. Harbitz og professor Birgit Abelsen.
En forskningsartikkel som dokumenterer prosjektet, er for tiden under fagfellevurdering. 

Bakgrunn: Sykepleiere utgjør den største gruppen helsepersonell globalt og spiller en avgjørende rolle i helsetjenesten. Det å rekruttere og beholde sykepleiere i rurale områder er en stor utfordring, spesielt i Nord-Norge, som er preget av spredt bosetting og lav befolkningstetthet. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler målrettede utdanningstiltak, inkludert opptakskvoter for studenter med rural bakgrunn og praksis i rurale områder, for å styrke sykepleierdekningen i slike regioner. Ved UiT har fleksible sykepleierutdanninger blitt etablert parallelt med ordinære treårige studieløp for å møte regionens behov for sykepleiere. Flesibilitetet kan gjelde undervisningssted, praksissted, studentopptak, programorganisering eller progresjon, og gjøres i hovdesak for å sikre rekruttering til og stabilitet blant sykepleiere i rurale områder. Effekten av disse tilpasningene er imidlertid ikke tilstrekkelig undersøkt.

Formål: Dette prosjektet undersøker hvordan ulike modeller for utdanning av sykepleiere ved UiT, her ordinære treårige samt fleksible program, påvirker sykepleieres mobilitet og karriereveier. Vi har særlig undersøkt sannsynligheten for at sykepleiere arbeide i rurale områder i Nord-Norge over tid. 

  • Vi sammenligner mobilitet og karriereløp blant sykepleiere utdannet gjennom ordinære heltids- og fleksible studieløp

  • Vi vurdere hvordan de ulike utdanningsprogrammene bidrar til å utdanne sykepleiere som velger å arbeide i rurale områder

  • Vi utforske hvordan individuelle faktorer, som geografisk bakgrunn, påvirker mobilitet og karrierevalg

Metode: Studien benytter FORNORDs longitudinelle registerdata om sykepleiere uteksaminert fra UiT Norges arktiske universitet i perioden 2003–2015. Dataene inkluderer informasjon om utdanningsbakgrunn, arbeidssted, og sosiodemografiske faktorer. Sekvens- og klyngeanalyser brukes for å kartlegge mobilitet og karriereveier, mens multippel logistisk regresjonsanalyse brukes til å vurdere sammenhenger mellom utdanningsmodell, bakgrunn og arbeidssted. Rurale områder defineres basert på SSBs sentralitetsklassifisering.

Hovedresultater: Studien identifiserte tre ulike karriereløp:

  • sykepleiere som arbeidet i urbane områder i Nord-Norge

  • sykepleiere som arbeidet i distrikt i Nord-Norge

  • sykepleiere som arbeidet i urbane områder i Sør-Norge

Et sentralt funn er at hele 83 prosent av de med ordinær heltidsutdanning og 91 prosent av de med fleksibel utdannede valgte et karriereløp i Nord-Norge. Resultatene viser imidlertid tydelige forskjeller mellom sykepleiere som hadde gjennomført fleksible studieprogram, og sykepleiere som hadde fulgt ordinære heltidsprogram.

Blant sykepleierne som hadde fullført et fleksibelt utdanningsprogram, valgte 52 prosent et karriereforløp der de hovedsakelig arbeidet i distrikt i Nord-Norge. Tilsvarende gjaldt dette 18 prosent av sykepleierne som hadde gjennomført ordinær heltidsutdanning. Et karriereløp i urbane områder i Nord-Norge, var mest vanlig blant de sykepleierne som hadde gjennomført ordinær heltidsutdanning. Hele 65 prosent av dem hadde et slikt karriereløp, mens tilsvarende gjaldt 39 prosent av de med fleksibel utdanning. Andelen som valgte et karriereløp hovedsakelig i urbane områder i Sør-Norge, var høyest blant sykepleierne utdannet på ordinær heltidsutdanning (17 prosent), sammenlignet med de med fleksibel utdanning (9 prosent).

Studien viser også at studentenes geografiske bakgrunn har betydning. Sykepleiere med bakgrunn fra Nord-Norge, noe flertallet har på grunn av den nordnorske opptakskvoten ved UiT, hadde større sannsynlighet for å følge et karriereforløp i nord, mens sykepleiere med bakgrunn fra distrikt oftere arbeidet i distrikt. Denne sammenhengen var særlig sterk blant sykepleiere som hadde tatt en fleksibel utdanning.

Resultatene fra studien vil kunne informere politikkutforming og utvikling av utdanningsprogrammer som er bedre tilpasset behovene i rurale områder. Dette kan bidra til å styrke helsevesenet i Nord-Norge og sikre en mer rettferdig fordeling av sykepleierressurser på nasjonalt nivå.

Organsiering:
Prosjektet gjennomføres i perioden 2025-2026 i et samarbeid mellom professor Birgit Abelsen, forsker Marie Hella Lindberg, dosent Bente Norbye, førsteamanuensis Ingrid Petrikke Olsen og universitetslektor Nina Johnsen.
Prosjektet er dokumenter med en fagfellevurdert artikkel.

Bakgrunn: Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler kunnskapsbaserte tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere i distriktsområder. Opptak basert på kvotering av søkere fra spesifikke geografiske områder og fleksible utdanningsmodeller er mye brukte virkemidler for å møte bemanningsbehovet i slike områder. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor effektive disse tiltakene er på lang sikt, blant annet fordi tidligere forskning i stor grad har vært basert på tverrsnittsstudier, små utvalg og varierende metoder. Det mangler derfor robuste, longitudinelle studier som undersøker sykepleieres karriereforløp over tid og sammenligner ulike utdanningsmodeller.

Formål: Formålet med studien var å undersøke sykepleieres karriereforløp over tid ved å:

  • sammenligne kandidater fra heltids- og fleksible sykepleierutdanninger

  • undersøke hvordan de to gruppene bidrar til helse- og omsorgstjenestene i distriktene over tid

  • identifisere ulike mønstre i sykepleiernes yrkeskarrierer

  • analysere om nordlig eller rural bakgrunn er forbundet med valg av karriereforløp.

Metoder: Studien benyttet longitudinelle registerdata fra UiT Norges arktiske universitet og SSB. UiT har tilbudt fleksible sykepleierutdanninger parallelt med heltidsutdanninger siden begynnelsen av 1990-tallet, blant annet for å imøtekomme behovene i den hovedsakelig rurale befolkningen i Nord-Norge. Utvalget besto av alle sykepleiere som fullførte heltids- eller fleksible sykepleierutdanninger ved UiT i perioden 2003–2015. Data om kandidatenes arbeidssteder fra 2003 til 2024 ble brukt til å undersøke karriereforløp over en tiårsperiode. Sekvens- og klyngeanalyser ble benyttet for å identifisere og sammenligne ulike karrieremønstre blant de to utdanningsgruppene. I tillegg ble multinomisk logistisk regresjonsanalyse brukt for å undersøke sammenhengen mellom nordlig eller rural bakgrunn og valg av karriereforløp.

Hovedresultat: Studien identifiserte tre ulike karriereløp:

  • sykepleiere som arbeidet i urbane områder i Nord-Norge
  • sykepleiere som arbeidet i distrikt i Nord-Norge
  • sykepleiere som arbeidet i urbane områder i Sør-Norge

Et sentralt funn er at hele 83 prosent av de med ordinær heltidsutdanning og 91 prosent av de med fleksibel utdannede valgte et karriereløp i Nord-Norge. Resultatene viser imidlertid tydelige forskjeller mellom sykepleiere som hadde gjennomført fleksible studieprogram, og sykepleiere som hadde fulgt ordinære heltidsprogram.

Blant sykepleierne som hadde fullført et fleksibelt utdanningsprogram, valgte 52 prosent et karriereforløp der de hovedsakelig arbeidet i distrikt i Nord-Norge. Tilsvarende gjaldt dette 18 prosent av sykepleierne som hadde gjennomført ordinær heltidsutdanning. Et karriereløp i urbane områder i Nord-Norge, var mest vanlig blant de sykepleierne som hadde gjennomført ordinær heltidsutdanning. Hele 65 prosent av dem hadde et slikt karriereløp, mens tilsvarende gjaldt 39 prosent av de med fleksibel utdanning. Andelen som valgte et karriereløp hovedsakelig i urbane områder i Sør-Norge, var høyest blant sykepleierne utdannet på ordinær heltidsutdanning (17 prosent), sammenlignet med de med fleksibel utdanning (9 prosent).

Studien viser også at studentenes geografiske bakgrunn har betydning. Sykepleiere med bakgrunn fra Nord-Norge, noe flertallet har på grunn av den nordnorske opptakskvoten ved UiT, hadde større sannsynlighet for å følge et karriereforløp i nord, mens sykepleiere med bakgrunn fra distrikt oftere arbeidet i distrikt. Denne sammenhengen var særlig sterk blant sykepleiere som hadde tatt en fleksibel utdanning.

Studien viser at fleksible utdanningsmodeller er et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde sykepleiere i distrikt. Resultatene understreker UiTs betydning som regional utdanningsinstitusjon og som leverandør av helsepersonell til landsdelen. Funnene er relevante både for videre utvikling av sykepleierutdanningene ved UiT og for andre regioner, både nasjonalt og internasjonalt, som har utfordringer med å sikre helsepersonell til distriktsområder.

Organisering:
Prosjektet ble gjennomført i perioden 2025-2026 av professor Birgit Abelsen, forsker Marie Hella Lindberg, dosent Bente Norbye, høgskolelektor Nina Johnsen og førsteamanuensis Ingrid Petrikke Olsen.
Prosjektet er dokumentert med en fagfellevurdert forskningsartikkel. 

Denne studien har som mål å bidra til en bredere forståelse av utviklingen av humankapital i Nord-Norge, med særlig fokus på doktorgradsutdanningen ved HSL-fakultetet ved UiT. Kandidatenes karriereveier, geografiske mobilitet, erfaringer i møte med arbeidsmarkedet og vurderinger av doktorgradsutdanningens arbeidslivsrelevans, undersøkes. I tillegg studeres hvordan demografiske og sosioøkonomiske faktorer, som bosted, kjønn og foreldres utdanning, spiller en rolle i møtet med arbeidslivet.

Et bedre kunnskapsgrunnlag om de uteksaminerte doktorgradskandidatenes karriereveier og erfaringer kan gi viktige bidrag til utformingen av høyere utdanningspolitikk, regionale utviklingsstrategier og arbeidsmarkedsplanlegging.

Studien er strukturert som to delstudier:

Delstudie 1: Karrieremønstre og geografisk mobilitet blant doktorgradskandidater ved UiT/HSL
I denne delstudien undersøker vi karrieremønstre og geografisk mobilitet blant doktorgradskandidater fra UiT, med særlig søkelys på kandidater uteksaminert fra HSLfakultetet. Vi retter fokus mot blant annet arbeidsmarkedstilknytning, inntektsutvikling og geografisk mobilitet.

Forskningsspørsmål:

  • Hvilke karrieremønstre og geografisk mobilitetsmønstre har kandidater uteksaminert fra doktorgradsprogrammet ved HSL-fakultetet?
  • Hvordan utvikler karriere- og geografiske mobilitetsmønstre seg over tid?
  • Hvilken rolle spiller demografiske og sosioøkonomiske faktorer, som bosted, kjønn og foreldres utdanningsnivå for kandidatenes karrieremønstre og geografiske mobilitetsmønstre?
  • Er det forskjeller i kandidatenes karrieremønstre og geografiske mobilitetsmønstre avhengig av fagområder?

Forskningsspørsmålene vil bli undersøkt ved hjelp av registerdata om uteksaminerte kandidater fra UiT i perioden 2003-2024. Her kan ‘karrieremønstre’ operasjonaliseres/måles ved hjelp av variabler som hyppighet av jobb-bytte, inntekt/inntektsutvikling, arbeids- og/eller bostedskommunens sentralitetsklasse, kvalitativ vurdering av yrkets relevans for avlagt doktorgradsutdanning.

Delstudie 2: Jobbtilfredshet og opplevelse av forholdet mellom utdanning og arbeid blant doktorgradskandidater ved UiT/HSL
I denne studien undersøker vi jobbtilfredshet og opplevelse av forholdet mellom utdanning og arbeid blant doktorgradskandidater fra UiT Norges arktiske universitet, med særlig søkelys på kandidater uteksaminert fra HSL-fakultetet. 

Forskningsspørsmål:

  • Hvordan vurderer kandidatene doktorgradsutdanningens relevans for arbeidsmarked og jobb?
  • Hvordan vurderer kandidatene egne ferdigheter?
  • Hvor tilfredse er kandidatene med sin jobbsituasjon etter endt utdanning?
  • Er det forskjeller i kandidatenes vurderinger av doktorgradsutdanningens arbeidsmarkeds- og jobbrelevans, egne ferdigheter og jobbtilfredshet avhengig av fagområde?

Forskningsspørsmålene vil bli undersøkt ved hjelp av data fra UiTs Kandidatundersøkelse.

Organsiering:

Prosjektet gjennomføres i perioden februar 2026 - juni 2027.

Prosjektleder: Unn-Doris K. Bæck
Preosjektmedarbeidere: Trine Kvidal-Røvik

Bakgrunn: Det å rekruttere og beholde leger i distrikts- og primærhelsetjenesten er en global utfordring, som også gjelder i Nord-Norge. UiT Norges arktiske universitet har siden oppstarten hatt som mål å utdanne leger for regionen, blant annet gjennom tiltak som kvoteopptak for søkere fra Nord-Norge og praksisorientert læring i rurale områder. Tidligere forskning har imidlertid vært begrenset til tverrsnittsstudier, noe som gir lite innsikt i langsiktige trender.

Formål: Dette prosjektet undersøker karriereutviklingen til medisinstudenter utdannet ved UiT over en tiårsperiode. Ved hjelp av FORNORDs longitudinelle registerdata kartlegges geografisk og karrieremessig mobilitet, med fokus på arbeidssted (Nord- eller Sør-Norge), område (ruralt eller urbant) og helsesektor (primær- eller spesialisthelsetjeneste). Studien søker også å identifisere hvordan bakgrunnsfaktorer, som geografisk opprinnelse og oppvekststed, påvirker karrierevalg.

Metoder: Prosjektet benytter sekvensanalyse for å modellere legenes karrierebaner over tid. Clusteranalyse brukes for å identifisere typiske karrieremønstre, mens multinomiale logistiske regresjonsanalyser undersøker sammenhenger mellom bakgrunnsfaktorer og karrierebaner. Dataene inkluderer årlige oppdateringer om arbeidsstatus og -sted for UiT-kandidater.

Hovedresultat: Studien som inkluderer 943 leger uteksaminert i perioden 2003-2014, identifiserte syv distinkte karrierebaner. Leger med nordnorsk opprinnelse forble i stor grad i Nord-Norge, og de med rural bakgrunn hadde større sannsynlighet for å jobbe i rurale områder. Likevel viste majoriteten (53,7 %) en tendens til å søke seg til urbane spesialisttjenester, mens kun 12,8 % valgte karrierer i rurale primærhelsetjenester i Nord-Norge. Disse funnene understreker behovet for målrettede utdanningstiltak som tar hensyn til geografisk opprinnelse for å møte utfordringene med rekruttering og opprettholdelse av helsepersonell.

Prosjektet gir verdifull innsikt i hvordan utdanningstiltak og bakgrunnsfaktorer er assosiert med legers karrierevalg og mobilitet. 

Organisering:
Prosjektet ble gjennomført i perioden 2024-2025 av professor Birgit Abelsen og forsker Marie Hella Lindberg.
Prosjektet er dokumentert med en fagfellevurdert forskningsartikkel.