Bacheloroppgaver

Bachelorstudenter i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved UiT har brukt prosjektets data i sine bacheloroppgaver. Studentene har selv valgt problemstillinger og undersøkt yrkeskarrierer, lønnsutvikling og geografisk mobilitet blant tusenvis av tidligere UiT-kandidater over en periode på opptil 18 år.

Analysene gir ny innsikt i hvordan høyere utdanning ved UiT verdsettes i det norske arbeidsmarkedet. Funnene belyser sammenhenger mellom utdanningsnivå, faglig spesialisering, arbeidserfaring, geografisk mobilitet og overgangen fra utdanning til arbeidsliv. Ved å sammenligne resultatene på tvers av oppgavene kommer flere interessante mønstre og forskjeller til syne.

HVA BETYR MEST FOR LØNNSUTVIKLINGEN - UTDANNING, KARAKTERER ELLER ARBEIDSERFARING?

Flere av oppgavene undersøker hvilke faktorer som har størst betydning for lønn tidlig i karrieren, og hvordan disse sammenhengene endrer seg etter 5–10 år i arbeidslivet.

Lønnsforskjeller mellom master- og bachelorkandidater: Kandidater med mastergrad fra UiT har i gjennomsnitt 16,7 % høyere arbeidsmarkedsinntekt enn kandidater med bachelorgrad, når det kontrolleres for erfaring, kjønn, sosial bakgrunn, fakultet og kalenderår. For kandidater fra Handelshøgskolen ved UiT er den beregnede lønnsforskjellen 15,4 %. Forskjellen er størst ved starten av yrkeskarrieren (19,7 %) og avtar med om lag 0,3 prosentpoeng per erfaringsår.

Arbeid under studiene har større betydning enn karakterer tidlig i karrieren: Blant bachelorkandidater er arbeidsinntekt under studiene positivt forbundet med lønn tre år etter fullført grad. Kandidater i den høyeste inntektskvartilen under studiene har opptil 97 900 kroner høyere lønn. Karakterer har derimot ingen statistisk signifikant sammenheng med lønn etter tre år. Etter fem år finner analysen en statistisk signifikant positiv sammenheng mellom gode karakterer og inntekt. Lønnsforskjellene mellom sykepleiere med ulik utdanning avtar med erfaring: Sykepleiere med videreutdanning har i gjennomsnitt 3,7 % høyere timelønn enn sykepleiere uten videreutdanning. Enkelte spesialiseringer, som anestesisykepleie, er forbundet med betydelig høyere lønn tidlig i karrieren (19,2 %). Denne forskjellen avtar imidlertid med 1,7–1,9 prosentpoeng per erfaringsår.

HVEM BLIR I NORD-NORGE OG HVEM FLYTTER SØROVER?

Analysene viser et mønster av selektiv utflytting fra Nord-Norge. Kandidater med høyere karakterer og lengre utdanning arbeider i større grad utenfor landsdelen etter endt utdanning.

Karakterer og utdanningsnivå henger sammen med utflytting: Kandidater med høyere karaktersnitt fra videregående skole har om lag 4,5–5 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å arbeide i Nord-Norge tre og seks år etter fullført utdanning ved UiT. Kandidater med master- eller profesjonsutdanning har 16–21 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å arbeide i landsdelen enn kandidater med bachelorgrad. Større arbeidsmarkeder gir særlig høyere lønn for teknologer: Utenfor Nord-Norge er en dobling av arbeidsmarkedets størrelse forbundet med om lag 2,1 % høyere lønn for kandidater innen naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk (STEM), mot 0,9 % for kandidater fra andre fagfelt. I Nord-Norge er sammenhengen svakere: For STEM-kandidater er en tilsvarende dobling forbundet med om lag 1,0 % høyere lønn.

Mange STEM-kandidater arbeider utenfor landsdelen: Tre år etter fullført grad arbeider 38 % av UiTs STEM-kandidater utenfor Nord-Norge, mot 25 % av kandidatene fra andre fagfelt. Resultatene er forenlige med at større arbeidsmarkeder utenfor landsdelen kan være særlig attraktive for kandidater med teknologisk og naturvitenskapelig kompetanse.

HVA GIR HØYEST LØNN FOR SYKEPLEIERE?

En interessant sammenligning oppstår når vi ser på betydningen av videreutdanning og arbeidstidsordninger for sykepleieres lønn.

Turnusarbeid er forbundet med større lønnstillegg enn videreutdanning: Mens videreutdanning i gjennomsnitt er forbundet med 3,7–4 % høyere timelønn, har sykepleiere i turnus- og skiftarbeid en beregnet lønnspremie på 17,5–18 %. Dette kan blant annet gjenspeile kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Helsesykepleiere skiller seg ut: Mens flere spesialiseringer innen akuttmedisin er forbundet med høyere timelønn, viser analysen en negativ sammenheng mellom helsesykepleierutdanning og timelønn, sammenlignet med sykepleiere uten videreutdanning, når det kontrolleres for andre relevante faktorer.

LIKE KVALIFIKASJONER, ULIKE MULIGHETER I ARBEIDSMARKEDET?

En av bacheloroppgavene undersøker om norskfødte etterkommere av innvandrere møter større utfordringer ved inngangen til arbeidslivet enn kandidater fra majoritetsbefolkningen, og hvordan forskjellene i lønn og sysselsetting utvikler seg med økende yrkeserfaring.

Betydelige forskjeller ved starten av yrkeskarrieren: Norskfødte etterkommere av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn har en estimert startlønn som er om lag 19 % lavere enn for kandidater fra majoritetsbefolkningen med tilsvarende observerbare kvalifikasjoner. De har også om lag 7 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være sysselsatt rett etter studiene. Forskjellene avtar med yrkeserfaring: Analysen viser at forskjellene i både lønn og sysselsetting gradvis reduseres. Etter om lag ti år er forskjellene ikke lenger statistisk signifikante. Dette mønsteret er forenlig med teorien om statistisk diskriminering, der arbeidsgivere kan legge større vekt på gruppetilhørighet når de har begrenset informasjon om individuelle kvalifikasjoner. Etter hvert som arbeidstakerne opparbeider seg erfaring og får mulighet til å vise sin kompetanse, kan betydningen av slike vurderinger avta.

Organisering

SOK-2209 er det avsluttende emnet i bachelorgraden i samfunnsøkonomi med datavitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Faglig ansvarlige er professor Mikko Moilanen og professor Andrea Mannberg.