I B2S danner kartlegging via spørreskjema og samtaler grunnlaget for at alle partene (B2S team, barn, foreldre og skole) sammen kan utarbeide «en felles forståelse» av hvilke utfordringer og ressurser en ser hos barnet, i familien og i skolesituasjonen.  

For å komme frem til «en felles forståelse» kartlegges faktorer på skolen, faktorer i familien og hvordan barnet opplever å ha det. Både skole, foreldre og barn gir sitt perspektiv på hva skolefraværet handler om og hvordan de tenker at det kan bedres. Det at barn involveres og stilles spørsmål er viktig fordi deres perspektiv er helt sentralt for at hjelpen skal kunne tilpasses og fungere.  

Kartleggingen og “en felles forståelse” danner utgangspunkt for hva man vektlegger og hvordan en arbeider for å øke tilstedeværelse på skolen i B2S. 

Informasjonen fra spørreskjemaene benyttes også for å besvare forskningsspørsmål i pilotstudien av B2S i Norge. Spørreskjemaene er anerkjente for forskningsformål og for å kartlegge barn og unges psykiske helse både i Norge og internasjonalt. De benyttes både i epidemiologiske studier av barn og unge, i studier for å evaluere forebyggende tiltak og i studier hvor en evaluerer behandlingstiltak. Noen enkeltspørsmål kan oppleves fremmed. Barna og ungdommene som er med i pilotstudien blir spurt om hvordan de opplever det å svare på disse spørsmålene, og de oppfordres til å snakke med fagpersonene i B2S-teamet sitt, eller med andre voksne, dersom de opplever noe ubehag ved å svare på spørsmålene.   

Følgende spørreskjema benyttes i B2S pilotstudien:   
Bakgrunnsinformasjon foreldre/barn: Foreldrene svarer på spørsmål om demografiske kjennetegn ved familien, om barnets vansker med skolefravær, og om tidligere og eventuelt aktuelle hjelpetiltak. Foreldre og lærer svarer på spørsmål om hvordan de opplever samarbeidet skole-hjem.  

Bakgrunnsinformasjon skolefaktorer: Forhold på skolen kartlegges med barnet, foreldrene og lærere/andre i skolen. Faktorer som faglig mestring, psykososialt miljø, relasjon til lærer og medelever, samt mobbing, kartlegges og tas med i tilpasning av intervensjonen til den enkelte. Før oppstart svarer lærer på spørsmål om elevens faglige mestring og elevens behov for støtte i undervisning.    

Sterke og svake sider (SDQ): SDQ (Goodman, 1997) SDQ er et sett spørreskjema for aldersgruppen 4-17 år som besvares av foreldre, lærere og barn/ungdom selv (når de er 11 år eller eldre). Spørreskjemaet består av 25 spørsmål relatert til psykisk helse, vennerelasjoner, og prososiale egenskaper.  I tillegg er det fem spørsmål om hvordan vanskene påvirker den unges hverdagsliv hjemme, på skolen, med venner og på fritiden.   

The Spence Children’s Anxiety Scale (SCAS C/P) (Spence, 1998): SCAS kartlegger symptomer på angst og er delt i seks underskalaer som viser til ulike typer angstproblemer: sosial fobi, panikk lidelse og agorafobi, generalisert angstlidelse, tvangslidelse, separasjonsangst, og frykt for fysisk skade/enkle fobier. SCAS finnes i versjon for barn/ungdom og foreldre. Foreldre svarer på 38 spørsmål og barnet på 44 spørsmål.  

The Short Mood and Feeling Questionnaire  (SMFQ C/P) (Angold et al., 1995; Costello & Angold, 1988) er et spørreskjema med 13 spørsmål om ulike symptomer på tristhet eller depresjon. Det finnes egne versjoner av spørreskjemaet for barn/ungdom og for foreldre.  

The Self-efficacy Questionnaire for School Situations (SEQ-SS) (Heyne, 1998) er utviklet for å kartlegge mestringstro knyttet til skolen hos barn og unge med problematisk skolefravær. SEQ-består av 12 ledd, og to subskalaer. SEQ-SS har blitt oversatt til norsk av prosjektgruppen i Back 2 School I forbindelse med pilotstudien.  

The Self-efficacy Questionnaire Responding to School Attendance Problems (SEQ-RSAP) (Heyne, Maric, & Westenberg, 2007) ble utviklet for å kartlegge foreldres mestringstro relatert til å hjelpe deres barn til å være på skolen jevnlig og uten vansker (Heyne et al., 2007). SEQ- RSAP har blitt oversatt til norsk av prosjektgruppen i Back 2 School i forbindelse med pilotstudien. Foreldrene svarer på 25 spørsmål. 

Om å bli mobbet (Olweus): Kartlegger barnets erfaringer med mobbing.  

School Refusal Assessment Scale-Revised - Child (SRAS-R) (Kearney, 2006) kartlegger hvilken funksjon skolefravær har, og gir en skåre på relativ styrke av fire vanlige funksjoner av skolefravær hos barn og unge. Eleven, mor og far svarer på 24 spørsmål hver.  

The Family Assessment Device short version (FAD) (Epstein, Baldwin, & Bishop, 1983) kartlegger familiefungering gjennom 12 utsagn. FAD ble utviklet for å måle familiefungering i ulike settinger. Barn og foreldre svarer på hvert sitt spørreskjema.  

KIDSCREEN-27 (Ravens-Sieberer, 2006) kartlegger generelle helserelaterte faktorer knyttet til livskvalitet gjennom 27 spørsmål. Finnes i versjon for barn og foreldre. KIDSCREEN-27 stiller spørsmål relatert til ulike sider ved livskvalitet hos barn og unge, de ulike delskalaene er: psykologisk velvære, fysisk velvære, autonomi, foreldre og hjemmeliv, venner og sosial støtte, samt skole.  

Intervju med deltakere: I pilotstudien vil barn, foreldre, lærere og B2S veiledere bli invitert til å delta i intervju om deres erfaringer og opplevelser med å delta i B2S programmet.