– Joik er den beste medisinen!

Det har lenge vært kjent at personer med demens kan bli glade av sang og musikk. Men for en del samiske pasienter kan joik fungere bedre.

En joiker kan nemlig levendegjøre både mennesker og natur for seg selv og for den som hører på.

Man kan joike en person og på den måten levendegjøre personen, eller man kan joike et spesielt sted i naturen og på den måten bringe naturen inn, for eksempel på sykehjemmet.

– Det er som om personen er der levende med deg når du joiker den personen. Det musikalske uttrykket gjør personen levende på en helt spesiell måte.

Det forteller Soile Hämäläinen. Hun har forsket på joik og helse ved UiT Norges arktiske universitet.

– Det er som om personen er der levende med deg når du joiker den personen.

Forsker Soile Hamalainen — Soile Hämäläinen, doktorgradskandidat, UiT Norges arktiske universitet. Foto: Isak Ramsvik/Språkrådet

Først og fremst ville Hämäläinen finne ut om det var greit at joik og helse skulle forskes på i det hele tatt. En annen ting som var viktig for Hämäläinen var om det var greit at hun forsket på det selv om hun ikke var samisk.

–Vi gjorde to pilotprosjekter, et om joik og helse generelt først, og et blant pårørende og helsearbeidere etterpå. Deltakerne uttrykte stor interesse for at dette skulle forskes på, sier hun.

Det ble liv!

Hämäläinen ville gjøre den andre pilotstudien om joik i omsorgssammenheng, fordi utfra den første var det tydelig at joik var bra for folk.

I den andre pilotstudien har Hämäläinen gjort såkalte kvalitative dybdeintervjuer med pårørende til personer som trenger ekstra omsorg, og helsepersonell. Deltakerne fortalte om sine erfaringer med personer i en slik situasjon, hovedsakelig med personer med demens.

– Joik virket oppløftende på personene.

Resultatene var entydige: Joik hadde en positiv effekt på personer med omsorgsbehov, særlig demens. Til og med på de som ikke hadde noen kjent historie med joik. Hämäläinen forteller:

– Joik virket oppløftende på personene. Noen av de jeg intervjuet som hadde erfaring med joik med personer med demens sa at joik er den beste medisinen.

Hun forklarer at dette var folk som hadde erfaring både med å bruke norske sanger og joik.

– Når de joiket – da ble det liv!

Joik kan få pasientene til å være “til stede”, til å smile og til å gi uttrykk for at de føler seg bra. Noen forteller også om joik som eneste kommunikasjonsform med pasienten.

– Noen fortalte meg om pasienter som hadde langt utviklet demens og kanskje hadde joik som den siste form for kommunikasjon igjen.

Husker seg selv

Noen samer får en joik i gave når de blir født, eller på et senere tidspunkt.

– En del av de jeg har intervjuet i denne forskningen, beskriver at de har hatt noen av sine sterkeste opplevelser når de ble joiket. De beskriver opplevelsen av å bli joiket som å bli sett og anerkjent, og virkelig elsket slik som de er, sier hun.

Fakta om joik

Joik er den tradisjonelle samiske musikkformen, og er blant Europas eldste folkemusikkformer.

Den kjennetegnes ved en resiterende syngemåte, gjentakelse og variasjon bygd på korte formler og spesielle stemmebruksteknikker.

Personjoiken, som i dag er den mest kjente sjangeren, har hele tiden hatt en klar sosialiserende funksjon. Gjennom å bli tilegnet en joik fikk personen også sin egen individualitet og ble et selvstendig medlem av fellesskapet.

Man kan også joike natur, dyr, eller viktige hendelser.

Les mer her: joik – Store norske leksikon

Når noen med demens hører seg selv bli joiket, så kan det gjøre at de “finner tilbake” til seg selv. De livner til, de blir kanskje påminnet hvem de var før sykdommen inntraff. De kan huske seg selv gjennom joiken.

En annen persons joik kan minne dem om den personen eller dens familie. Eller hvis man joiker en kjent joik som tilhører et sted i naturen, så kan det minne dem om det stedet i naturen de har vært mye på da de var yngre og som de kjenner joiken til.

Dette kan jo være bra for personer med demens.

Den første musikken

– For mange mennesker, av de som kommer fra familier som har joiket, så er joik kanskje den første musikkformen de har hørt og blitt kjent med, sier Hämäläinen.

Hun forklarer at musikk som bringer minner frem i oss har mye å gjøre med hva slags musikk vi har fått med oss tidligere i livet.

Men også folk som ikke er samer, kan bli betatt av joik.

Det kan kanskje forklares med et utsagn fra en deltaker i en av studiene: «Joik taler til urmennesket i oss, det er så gammel musikk.»

Forskeren forklarer at joik for noen kan være en eksistensiell nødvendighet. Noen kan oppleve å komme i kontakt med noe som er større enn dem selv.

– Joik er bra for helsa hvis det er “din” musikk. sier forskeren.

En kulturskatt

Hämäläinen sier at joik er en kulturskatt med uvurderlig verdi.

– Det er fantastisk at tradisjonen har blitt beholdt gjennom en lang tids fornorskningsforsøk – at noen aldri sluttet å joike uansett hvor forbudt det var, og at noen av dem som sluttet, begynte igjen, sier Hämäläinen.

Men er det noen forskjell for personer med demens om det joikes av en ekte person eller om man bruker en innspilt joik?

– Det er bedre med en «ekte person» som joiker, det gir en mer personlig følelse. Men man kan også bruke innspillinger til å hjelpe seg med, sier Hämäläinen at deltakere har fortalt.

– Noen sluttet aldri å joike, uansett hvor forbudt det var.

Videre har deltakere presisert at en del eldre ikke har noe forhold til joik spilt inn med et band. De er vant til joik, uten andre instrumenter.

Møtt med positivitet

– Det som overrasket meg mest mens jeg har holdt på med dette prosjektet, var den positiviteten jeg ble møtt med som en ikke-samisk forsker. Det hadde jeg ikke tatt for gitt, sier Hämäläinen.

Hun forklarer at forskning har ikke noe særlig godt rykte hos urfolk generelt, fordi det har vært gjort alvorlige overgrep i forskningens navn. Det har blant annet blitt samlet inn samiske hodeskaller som har vært gravd opp uten tillatelse, og det er ikke alle som er blitt returnert til sitt rette hvilested.

Når det gjelder joik, så det er ingen selvfølge at det skal være greit å forske på.

– Joik er jo samenes egen uttrykksform, sier Hämäläinen.

– Jeg er veldig glad for at jeg ble møtt på en positiv måte, fordi det som folk har delt, det berører meg dypt.

Mange sykehjem med samiske beboere

– Hvis du jobber på et sykehjem i Stavanger, Kristiansand eller Oslo, så kan det være nyttig å tenke gjennom at det kan være beboere der som har en helt annen musikk-kultur enn den tradisjonelt norske. Det er viktig å ha kunnskap og bevissthet om dette, også når det gjelder de “gamle” norske minoritetskulturer, sier Hämäläinen.

Beboere i et sykehjem kan ha større glede av å høre “sin” musikk.

– Det kan finnes mange sykehjem flere steder i Norge med beboere med samisk bakgrunn , sier hun.

Hämäläinen sier at vi lever i et multikulturelt samfunn, men mener at det er større bevissthet rundt den «nye multikulturalismen» fremfor «den gamle». Dette gjelder generelt i samfunnet.

– Det er viktig å få inn kunnskap om Norges gamle minoriteter i utdanningsløpet, spesielt for helsearbeidere, men også for folk generelt.

Les også: Nå kan du lytte til historisk joik på Spotify

Kilder

Soile Päivikki Hämäläinen, Anita Salamonsen, Grete Mehus, Henrik Schirmer, Ola Graff, Frauke Musial :
Yoik in Sami elderly and dementia care – A potential for a culture sensitive music therapy? Nordic journal of music therapy 2020 ARKIV / DOI

Soile Hämäläinen, Frauke Musial, Ola Graff, Henrik Schirmer, Anita Salamonsen, Grete Mehus :
The art of yoik in care: Sami caregivers' experiences in dementia in Northern Norway. Nordic Journal of Arts, Culture and Health 2020 ARKIV / DOI

Soile Päivikki Hämäläinen, Frauke Musial, Anita Salamonsen, Ola Graff, Torjer Andreas Olsen :
Sami yoik, Sami history, Sami health: a narrative review. International Journal of Circumpolar Health 26. mars 2018 ARKIV / DOI

Soile Hämäläinen, Frauke Musial, Ola Graff, Torjer Andreas Olsen, Anita Salamonsen :
Yoik experiences and possible positive health outcomes: An explorative pilot study. International Journal of Circumpolar Health 2017 FULLTEKST / DATA / ARKIV / DOI

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 17.02.23 15:45 Oppdatert: 10.05.23 08:53

Helse og velferd Kunst og kultur Urfolk