UiTs aller første bakteriofager

De har samlet vannprøver fra oppdrettsanlegg, fra havet, fra elver og fra avløpsanlegg – og de fant det de lette etter.

Du ser feltet oppe til venstre på agarskåla? Der er det bakteriofager som har ryddet et område for bakterien Aeromonas Salmonicida.
Du ser feltet oppe til venstre på agarskåla? Der er det bakteriofager som har ryddet et område for bakterien Aeromonas Salmonicida. Foto: Jan Fredrik Frantzen/UiT
Portrettbilde av Frantzen, Jan Fredrik
Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver, UiT
Publisert: 24.05.22 22:23 Oppdatert: 25.05.22 09:04
Arktis Helse og velferd Naturvitenskap

I fjor høst var det en spent brasilianer som begynte som førsteamanuensis i forskningsgruppa Marin bioprospektering på UiT. Gabriel de Freitas Almeida har nemlig en forkjærlighet for virus. Det er spesielt bakteriofager han synes er fascinerende. De ørsmå skapningene, som går til angrep på bakterier, kan vise seg å bli et viktig våpen mot antibiotikaresistens.

Les også: Slik jobber UiT og UNN med antibiotikaresistens

Førsteamanuensis Gabriel de Freitas Almeida (til venstre) og de to bachelorstudentene Isabel Rey (til høyre) og Arthur Kruse Sørensen (ikke tilstede da bildet ble tatt) har jobbet iherdig med å samle inn vannprøver fra oppdrettsanlegg og avløp. De fant det de lette etter: bakterienes nemesis – bakteriofager.
Førsteamanuensis Gabriel de Freitas Almeida (til venstre) og de to bachelorstudentene Isabel Rey (til høyre) og Arthur Kruse Sørensen (ikke tilstede da bildet ble tatt) har jobbet iherdig med å samle inn vannprøver fra oppdrettsanlegg og avløp. De fant det de lette etter: bakterienes nemesis – bakteriofager. Foto: Jan Fredrik Frantzen/UiT

– Jeg studerte disse skapningene i flere år ved universitetet i Jyväskylä midt i Finland før jeg kom til UiT. Nå er planen å bygge opp ei samling marine bakteriofager i Tromsø, slik at universitetet får en biobank av dem som kan brukes både til forskning og i oppdrettsnæringen, forteller Almeida.

Bakteriofag-jegerne

Det er bachelorstudentene Isabel Rey og Arthur Kruse Sørensen som har gjort fotarbeidet. De har testet 46 vannprøver fra forskningsstasjonen i Kårvika på Ringvassøya, fra sjøen, fra elver, og fra avløpsvann.

– Vi fant bakteriofagene ved å teste vannprøvene på fire bakteriestammer som er problematiske for oppdrettsnæringen: Vibrio anguilarium, Carnobacterium maltaromaticum, Yersinia ruckeri, og Aeromonas salmonicida, forklarer Almeida.

Den siste bakterien, Aeromonas Salmonicida, gir sykdommen Furunkulose hos laks og annen fisk i laksefamilien. De fant åtte ulike bakteriofager som virker mot den.

– Tanken vår nå er å dyrke fram flere av disse bakteriofagene, analysere dem genetisk, og ha dem som en del bakteriofagsamlinga her på Norges fiskerihøgskole. Så skal vi bygge ut samlinga med enda flere bakteriofager som vi skal teste mot bakterier som er problematiske for oppdrettsnæringa, sier Almeida.

Antibiotika fra havet

Professor Klara Stensvåg leder forskningsgruppa Marin bioprospektering. Hun er glad for at de nå er i gang med den nye satsingen på bakteriofager, som en del av jakten på nye biokjemiske forbindelser fra havet.

De ulike bakteriofagene har sine favorittbakterier som de jakter på. Her ser du bakteriofager i grønt som går til angrep på bakteriene i blått.
De ulike bakteriofagene har sine favorittbakterier som de jakter på. Her ser du bakteriofager i grønt som går til angrep på bakteriene i blått. Foto: Miika Leppänen, University of Jyväskylä.

– Det er veldig viktig å få til en samling av marine virus fra Arktiske og sub-Arktiske områder. Vi vet at det finnes mye virus der ute, men vi vet lite om bakteriofager fra disse områdene. De er en del av mangfoldet i det marine miljø som det er viktig at vi får en større kunnskap om. De representere et potensial for å oppdage nye biokjemiske forbindelser i drakampen mot bakteriene, forteller Stensvåg.

Les også: Ber statsminister Erna Solberg ta nye grep mot antibiotikaresistens

Forebyggende «medisin»

Enn så lenge er det ikke lov til å bruke bakteriofager i behandling av bakterieinfeksjoner i Norge, hverken på mennesker eller fisk. Men det er et annet område som er høyst aktuelt med «bakteriofag-terapi». Forebygging, eller profylaktisk behandling.

– Når laksen skal vaksineres blir den stresset, og en stresset fisk er mer utsatt for sykdommer. Da er det for eksempel mulig å bruke bakteriofager til å kontrollere mengden bakterier, slik at risikoen for sykdom blir mindre. Dessuten gir det ingen bivirkninger å bruke bakteriofager, sier Almeida.

Se også dokumentaren Bakteriekrigen, om at virus kan bli det beste våpenet vårt mot antibiotikaresistens, etter en spennende historie som spenner over hundre år og flere kontinent.

Bakteriofager

  • Er bittesmå virus som går til angrep på bakterier, snylter på dem, formerer seg i dem, og tar livet av dem. På denne måten opprettholdes det en balanse, slik at bakterier ikke overtar kontrollen over naturen. Bakteriofagene angriper også bakterier som har blitt resistente mot antibiotika.
  • Du trenger et elektronmikroskop for å kunne se bakteriofagene, og du må i gjennomsnitt stable 87 000 av de små rakkerne i høyden for å ende opp med én centimeter med bakteriofager.
  • Les mer på Store medisinske leksikon

CANS – Senter for antibakterielle strategier

  • UiTs svar på det økende problemet med antibiotikaresistens (AMR). Senteret skal både styrke pågående forskning på AMR og støtte ny grunnforskning innen antibiotikaresistens.
  • Marin bioprospektering er en av 16 forskningsgrupper som utgjør CANS. Forskningsgruppene kommer fra tre fakulteter: Det helsevitenskapelige fakultet, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE), og Fakultet for naturvitenskap og teknologi. CANS ledes av professor Arnfinn Sundsfjord ved Institutt for medisinsk biologi (IMB) ved Helsefak.
  • Les mer på senterets nettside

Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver, UiT
Publisert: 24.05.22 22:23 Oppdatert: 25.05.22 09:04
Arktis Helse og velferd Naturvitenskap
Vi anbefaler