Slik jobber UiT og UNN med antibiotikaresistens

Forskere tilknyttet UiT og UNN ligger helt i front når det gjelder forskning på det som blir beskrevet som en av de største truslene mot folkehelsen – antibiotikaresistens.

Petri skål
I drøye 70 år har vi mennesker brukt antibiotika for å bekjempe skadelige bakterier. Stadig økende bruk av disse viktige legemidlene har ført til at bakteriene utvikler resistens mot antibiotika. Foto: Illustrasjonsbilde Mostphotos
Portrettbilde av Rolland, Tomas
Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 06.04.21 16:33 Oppdatert: 09.04.21 09:59
Bærekraft Helse og velferd Naturvitenskap Teknologi Tromsø

I drøye 70 år har vi mennesker brukt antibiotika for å bekjempe skadelige bakterier. Stadig økende bruk av disse viktige legemidlene har ført til at bakteriene utvikler resistens mot antibiotika, og FN definerer antibiotikaresistens som en av verdens største folkehelseutfordringer. Samtidig trues dyrehelse, mattrygghet, miljø og økonomien verden over.

Det haster å finne nye løsninger.

Les mer om kampen mot antibiotikaresistens.

Anne Husebekk er rektor ved UiT.
Anne Husebekk er rektor ved UiT. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT

Sommeren 2020 var statsminister Erna Solberg på besøk i Lofoten, der ble hun introdusert for mulighetene knyttet til bruk av det som kalles bakteriofager i kampen mot antibiotikaresistens. På bakgrunn av dette oppfordret hun til at det skulle settes ned en tverrfaglig arbeidsgruppe. Gruppen skulle gi råd om hvordan bakteriofager raskest mulig kan tas i bruk i kampen mot antibiotikaresistens og hvordan Norge kan ta en ledende rolle.

6. april fikk statsministeren overlevert arbeidsgruppens rapport.

Tre av deltakerne i arbeidsgruppen kommer fra UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN):

  • Anne Husebekk, rektor, UiT Norges arktiske universitet (UiT)
  • Anita Schumacher, adm.dir., Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)
  • Gunnar Skov Simonsen, professor, UiT og UNN

Stor tro på bakteriofager

– Bakteriofager er virus som dreper bakterier målrettet, og jeg har stor tro på at bakteriofager blir et godt supplement til antibiotika for behandling av infeksjoner i mennesker. Dette er godt nytt i en tid der stadig flere bakterier blir resistente mot antibiotika, sier Anne Husebekk, som i tillegg til å være rektor ved UiT er professor i medisin.

Bakteriofager

Bakteriofager er et av naturens egne produkter i reguleringen av det bakterielle mangfold. Bakteriofager finnes overalt i naturen, i store mengder og utallige typer. Den enkelte type bakteriofag er svært fokusert og tar bare knekken på en snever gruppe bakterier. Fordelen med bakteriofager er derfor at de kan benyttes målrettet for å kvitte seg med en bestemt type bakterier, for eksempel en variant av antibiotikaresistente bakterier, uten at det har noen uheldig påvirkning på det resterende mikrobielle samfunnet.

Potensialet er stort.

Hun peker på at bakteriofager ikke er noe nytt. Bakteriofagmiljøet i Georgia har siden 1912 behandlet pasienter med antibiotika-resistente hudinfeksjoner og lungeinfeksjoner med ulike bakteriofager. Pasienter fra hele verden kommer til Georgia for slik behandling.

– Bakteriofager er naturens måte å kontrollere bakterievekst på, og det er fint at det nå dannes et sterkt miljø i Norge for å anvende metoden i veterinærmedisin, næringsmiddelindustri og etter hvert også i mennesker, sier Husebekk.

Et hårete mål

– Å utvikle bakteriofagterapi som en mulig alternativ behandlingsform til antibiotika, er et hårete mål. Hvis man lykkes i å utrydde eller redusere bærerskap og/eller infeksjoner med gitte problembakterier, vil det være et viktig bidrag i kampen mot antibiotikaresistens, sier Anita Schumacher, adm. dir., Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Portrett
Anita Schumacher, adm. dir. ved UNN. Foto: UNN

Hun legger vekt på at dette krever samarbeid på tvers av sektorer og mellom akademia og næringsliv.

– Det åpner for spennende og viktige, tverrsektorielle forsknings- og utviklingsprosjekter, sier Schumacher.

Forskere i front

CANS (Centre for New Antibacterial Strategies), UiTs nye senter for forskning på antibiotika og antibiotikaresistens, arbeider med nye, bærekraftige antibakterielle strategier for å kontrollere sykdomsfremkallende bakterier, minimere resistensutviklingen og unngå skadelige økologiske effekter av tradisjonelle antibiotika. Dette inkluderer forskning på bakteriofager rettet mot bestemte antibiotikaresistente bakterier.

– Nå forsker vi på bakteriofager som er skreddersydd for å kunne kvitte seg med antibiotikaresistente Klebsiella-bakterier, sier Arnfinn Sundsfjord, professor ved UiT Norges arktiske universitet og forskningsleder ved CANS.

Klebsiella-bakterien er vanlig forekommende i tarmen hos mennesker og i utgangspunktet ufarlig. Men enkelte Klebsiella-varianter er kjent for å kunne bli svært resistente mot antibiotika. Disse variantene kan forårsake utbrudd av alvorlige multiresistente infeksjoner hos pasienter som er innlagt på sykehus.

Portrett Sundsfjord
Arnfinn Sundsfjord, professor ved UiT Norges arktiske universitet og forskningsleder ved CANS. Foto: UiT

– Forskningen har som mål å komme fram til en blanding av målrettede bakteriofager som kan benyttes i forebygging og behandlingen av infeksjoner med multiresistente varianter av Klebsiella-bakterien, sier Sundsfjord.

Kontaktinfo:

Anne Husebekk, rektor ved UiT: 77 64 49 88/48 14 12 86

Anita Schumacher, adm. dir. UNN: 46 82 28 05

Arnfinn Sundsfjord, forskningsleder CANS: 77 64 47 64/90 61 61 18

Antibiotikaresistens

Antimikrobiell resistens (AMR) er et globalt helseproblem. Nye effektive antibiotika mangler, og infeksjoner med AMR-bakterier krever behandling med særlig kostbare og bredspektrede antibiotika, som ytterligere forsterker AMR-utviklingen. Bredspektrede antibiotika har også en svært skadelig effekt på menneskets totale mikrobielle samfunn (mikrobiom), med uheldige helseeffekter som i økende grad blir avdekket.

Utviklingen er alvorlig og krever nye målrettede, bærekraftige antibakterielle strategier som kan utfylle og komplementere tradisjonelle antibiotika i forebygging og behandling av bakterielle infeksjoner.

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler