I mål med unik studie av foreldreveiledning blant flyktningfamilier

Å reise fra hjemlandet til et nytt land og en ny kultur krever mye i seg selv. Voksne som kommer til Norge, deltar i et introduksjonsprogram der foreldreveiledning er en obligatorisk del. I PIRM-studien har forskerne sett nærmere på om foreldreveiledningsprogram er nyttig for barn og foreldre som er ny i Norge, evaluert bruk av et tilbakemeldingssystem og undersøkt erfaringer med foreldreveiledning. Prosjektet som har mottatt finansiell støtte fra Kavli-fondet har nå levert sin sluttrapport.

Prosjektleder Lene-Mari Potulski Rasmussen er glad for at prosjektet er vel i havn.

– Det har vært et krevende, men et utrolig spennende og givende prosjekt, sier Rasmussen.

Mange ledd

Å rigge til et prosjekt der man både skal komme i kontakt med kommuner som kan delta, deretter rekruttere familier med ulik språkbakgrunn, og så gjennomføre foreldreveiledning i grupper er ikke gjort i en håndvending.

Deler av prosjektgruppen. Fra venstre: Lene-Mari P. Rasmussen, Ragnhild Bjørknes, Joshua Patras, June Thorvaldsen Forsberg, Therese Halvorsen, Simon Peter Neumer og Merete Saus. Foto: PIRM-prosjektet

– Vi har jobbet opp mot kommuner og de tjenestene som tar imot flyktninger og driver foreldreveiledning. I tillegg måtte de være store nok til at de kunne levere både De Utrolige Årene og The International Child Development Programme (ICDP) samtidig. Vi har vært helt avhengige av å ha nok foreldre til to grupper. I tett samarbeid med tjenestene har vi rekruttert familier og anskaffet tolk, samt lært opp nok/nye gruppeledere, så det var litt av et triangel som måtte være på plass for å få dette til.

Prosjektet var så vidt gått i gang da verden ble rammet av pandemi. Som det meste i samfunnet, ble også prosjektet rammet.

– Pandemien påvirket rekrutteringen, det er det ingen tvil om. Vi rakk et oppstartsmøte i 2020 rett før Norge stengte ned. Det medførte at det var krevende å komme i gang med gruppedrift, både fordi det ble færre gruppeledere tilgjengelig, og fordi man helst ikke skulle oppholde seg i grupper på dette tidspunktet. Samtidig kom det også færre flyktninger til Norge på dette tidspunktet, forteller Rasmussen.

Ny gruppe flyktninger

I 2022 brøt krigen i Ukraina ut og Norge måtte tilpasse seg en strøm av flyktninger.

– De ansatte i kommunene/tjenestene måtte selvsagt bruke sin kapasitet på for eksempel bosetting og til andre mer nødvendige ting. Vi prøvde å tilpasse oss og oversatte materiellet til språk tilpasset den nye målgruppen. Det medfører at over halvparten av de som har deltatt bare hadde bodd i Norge i under ett år. De fleste ble rekruttert via Introduksjonsprogrammet, sier Rasmussen.

Men prosjektet kom i gang etter hvert og fikk til slutt 270 deltakere og 209 familier. Som er ganske mye i denne sammenhengen, ifølge Rasmussen.

– I en studie med flyktninger, der det skal pågå gruppeveiledning er det et veldig høyt tall. Vi skulle selvsagt ønske at vi hadde enda flere. Men vi fikk tolv kommuner/ bydeler fra Alta i nord til Asker i sør.

Prosjektet har gjort en kunnskapsoppsummering for å sjekke hvor mange studier som har sett på effekten av foreldreveiledning for flyktningpopulasjoner i Europa og har funnet til sammen åtte studier, ifølge Rasmussen.

Tett på

Prosjektet har hatt jevnlige oppfølgingsmøter med kommunene underveis. Koordinatorene har hjulpet kommunene og familiene med å gjøre det trygt å delta. Tre stipendiater er knyttet til studien. En på foreldreveiledning, en på tilbakemeldingssystem og en som tar for seg barneperspektivet. To doktorgrader er allerede klare og en står på trappene.

Å jobbe med en gruppe foreldre fra ulike kulturer og land krevde ekstra tydelighet. Prosjektet produserte egne informasjonsfilmer og informasjonsflyere på åtte ulike språk.

– Det var viktig å være tydelig på at dette var frivillig og at deres svar ikke ville få noen betydning for deres rett til helsehjelp eller annen støtte i Norge, sier Rasmussen.

Lite stress blant foreldrene

Det første målepunktet viser at foreldrene melder om lite foreldrestress, få psykiske helseplager og ganske høy resiliens, altså evne til å tåle motgang og tilpasse seg nye utfordringer. De rapporterte også at barna hadde lite atferdsvansker. Rundt 30 prosent rapporterte at de noen ganger eller ofte hadde utfordringer med å ha råd til mat.

– Tidligere forskning viser at det er en risikofaktor å være på flukt, men de familiene vi har vært i kontakt med ser ut til å klare seg godt. Tiltakene de har mottatt har hatt en en universelltilnærming. I et forebyggingsøyemed er det viktig og relevant. Å delta i foreldreveiledning er en annen inngang til å bidra til integrering.

På neste målepunkt meldte de at foreldrestresset hadde gått ned.

– Vi kan ikke si at det er foreldreveiledningsprogrammene som er årsaken til det. Da måtte vi hatt en ekstra kontrollgruppe, sier Rasmussen.

Prosjektleder Lene-Mari Rasmussen Foto: Mariann S. Karlsen

Ulike resultater

De fant også at de to programmene som ble brukt virket på ulik måte. ICDP fungerte best for å redusere atferdsvansker, mens De Utrolige Årene fikk bedre resultater på ros og belønning.

– Begge programmene gjør jobben og gjør ingen skade. Foreldrene får en arena å treffes på, hvor de møter andre i samme situasjon og det er jo en egen gevinst i seg selv, sier Rasmussen.

De første gjennomlesningen av intervju med foreldre viste at de blant annet at de opplevde at foreldreveiledningsprogrammene bidro til at de lekte mer med barna, turte å si nei, fikk til bedre leggerutiner og leste mer med barna.

Tilbakemeldingssystemet MFS er evaluert i en egen studie. Den kan du lese om her: Testet ut system for tilbakemelding i forbyggende tjenester for barn og unge | UiT

Hvordan barna opplevde familielivet etter at foreldrene hadde deltatt på veiledning og mer om foreldreprogrammene kan du lese mer om her: Barnas erfaringer må få større plass i tiltak som skal hjelpe dem | UiT

– Tilbakemeldingene på sluttrapporten til Kavli har vært positive. Det har vært humpete underveis, men vi er glade for at vi har bidratt med tre doktorgrader og flere publikasjoner. Man må bygge stein på stein og vi er glade for at vi har bidratt til å legge en ny stein i arbeidet med flyktningfamilier, sier Rasmussen.

– Til slutt vil jeg gjerne få takke alle kommuner, tjenester og ikke minst familier som har deltatt i studien for den innsatsen som de har lagt ned i løpet av disse årene, avslutter Rasmussen.

Om PIRM- studien (Nettside)

Kortnytt fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord)

Karlsen, Mariann Schjølberg mariann.s.karlsen@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver