Testet ut system for tilbakemelding i forbyggende tjenester for barn og unge

At brukere får komme med tilbakemeldinger mens de mottar behandling, kan være nyttig for brukerne selv og de som tilbyr tjenestene. Nybakt doktor Ida Mari Haug har i sin ferske doktorgradsavhandling sett nærmere på om et slikt system kan øke utbyttet den enkelte har av tiltak.

– Tilbakemeldingssystemer, eller Feedback-systemer, er digitale verktøy som rutinemessig måler brukernes fremgang, og oppsummerer resultatene slik at fagfolk og bruker i samarbeid oppnår bedre forståelse og kan planlegge forløpet videre, forklarer Haug.

Ida Mari Haug har undersøkt nytteverdien av et nytt feedbacksystem i forebyggende psykiske helsetjenester. Foto: Foto: Mariann S. Karlsen /UiT

Studien undersøkte nytteverdien og gjennomførbarheten av et nytt feedback-system, i forebyggende og gruppebaserte psykososiale intervensjoner. I studiene har hun og kolleger undersøkt påliteligheten til et spørreskjema for tilbakemeldinger, erfaringene fagfolk hadde med å ta systemet i bruk og om det igjen påvirket hva deltakere fikk ut av en forebyggende intervensjon.

Tiltak for triste og bekymrede barn

Feedback-systemet ble blant annet testet i et tiltak som rettet seg mot barn med tidlige symptomer på angst og depresjon. Mestrende barn er et gruppebasert program for barn mellom 8 og 12 år, som er basert på kognitiv atferdsterapi (KAT), og inneholder komponenter som psykoedukasjon og atferdseksponering.

– Man tror at slike feedback-systemer bidrar til skreddersøm i tilbudet gjennom å systematisk kartlegge individers behov, og videre tilpasse behandlingen for å treffe bedre, forteller Haug.

For eksempel i Mestrende Barn kunne tilbakemeldingen brukes til å tilpasse type og nivå på eksponering for å sikre mestring blant barna, og slik hjelpe dem nå sine mål. Feedback systemet ble også undersøkt i en annen studie som undersøkte forebyggende foreldreprogram blant deltakere i introduksjonsprogrammer. Både foreldreprogrammene og Mestrende barn gjennomføres i grupper og av sertifiserte kursledere.

MittEcho, et feedback-system på mobilen

Feedback-systemet som ble tatt i bruk i begge prosjektene er nylig utviklet og heter MittEcho. Denne typen systemer er i økende grad brukt i behandling av psykiske helseplager, hvor forskning viser at det kan øke utbyttet individer har av behandlingstilbud. Det er imidlertid lite forsket på bruken i forebyggende intervensjoner slik som Haug og kolleger nå har gjort. Tilbakemeldingene fra barn og foreldre kom til gruppelederne gjennom appen MittEcho.

– MittEcho er en app der deltakerne kan logge inn via telefon eller nettbrett. Fordi appen enkelt kan lastes ned til private telefoner så har brukerne den tilgjengelig for å se målene og registrere når det passer dem. Mens fagpersonene får adgang til en portal på en nettside som viser barnas registeringer og utvikling over tid, forteller Haug.

Satte seg mål

Målene barna satte seg kunne være ulike gjøremål de ønsket å mestre i hverdagen. Oppgaver som for mange er naturlige, men som for noen barn var spesielt utfordrende.

– Målene kunne være knyttet til alt fra å betale selv i butikken til overnattingsbesøk. Da øvde de på ulike mestringsstrategier for å klare det. Sammen med gruppeleder satte de målene som passet til det enkelte barnet. Hver uke registrerte de framgang med målene sine. I tillegg svarte de på utvikling knyttet til sine hovedutfordringer, som for barna i denne studien var knyttet til symptomer på angst og depresjon, forklarer Haug.

Bedring, men ikke av app

I Haugs studie så forskerne nærmere på om bruk av MittEcho førte til at barna hadde bedre utbytte av programmet gjennom bedring i symptomer. Blant barna som deltok i Mestrende barn viste ikke resultatene påvirkning av feedback-systemet på symptomnedgangen.

– Selv om alle barna fikk det bedre etter å ha deltatt i tiltaket var det ikke forskjell mellom de som brukte appen mye og de som brukte den lite. Det betyr at vi ikke kan fastslå at bruk av feedback-system bedrer effekten av tiltaket, foreller Haug

Vanskelig i praksis

Hva forklaringene på at MittEcho ikke fungerte så godt som tiltenkt kan være flere.

– En mulig forklaring på at det ikke ga effekt kan vi se på brukerloggen. Systemet ble brukt kun halvparten av tiden det var meningen det skulle brukes.

I en av del-studiene ble så fagfolkene spurt om å dele sine erfaringer med å bruke systemet, hvor implementeringsutfordringer var et hovedtema.

– For eksempel var det vanskelig å følge opp bruken av systemet og resultatene i gruppetimene i forhold til tid og privatliv. Gruppetimene i programmet hadde en fast tidsramme og en agenda, også skulle de i tillegg følge opp bruken av MittEcho og tilbakemeldingene i en gruppe på 5-15 deltakere. Ofte var det heller ikke mulighet til å følge opp resultater individuelt utenom timene. Sammen med tekniske problemer i starten av studien, kan lite oppfølgning ført til at deltakerne hadde lavere motivasjon for å registrere i appen, og dermed være en årsak tilden lave bruken vi så i loggene, sier Haug.

Haug mener man kanskje må jobbe mer med implementeringen av systemet for at det skal virke bedre og opplyser om at man fra annen forskning på feltet ser at implementering av slike systemer kan være utfordrende og krever innsats på flere nivå. For å lykkes mener Haug at man må være flere som jobber sammen.

– Bruken av systemet må passe inn med daglig praksis, og rammene må være på plass slik at fagfolk har tilstrekkelig med tid og opplæring for å ta det i bruk skikkelig. Når det gjelder foreldreprogrammet så se ser vi de samme utfordringene med tid og integrering av programmet.

På tross av utfordringer, opplevde flere at å registrere personlige mål og fremgang i appen som nyttig. Fagfolkene mente det gjennom feedback-systemet var lett å skaffe seg en oversikt over deltakernes mål og fremgang, som de kunne benytte i planleggingen av neste gruppemøte.

Pålitelig spørreskjema

I studien ble også påliteligheten til et spørreskjema som ble brukt til å samle tilbakemeldinger undersøkt. Resultatene viste at spørreskjema fungerte godt som et mål på fremgang blant barn og unge i lavterskeltiltak. Alt i alt har både spørreskjemaet og systemet potensiale, men utfordringene med den praktiske bruken av MittEcho kan ha overskygget nytten.

Det anbefales at videre forskning og utvikling bør fokusere på hvordan tilbakemeldingssystemer og implementeringsstrategier kan tilpasses bedre for å øke nytteverdien i denne typen forebyggende og gruppebaserte tiltak.

Les avhandlingen i sin helhet her

Kortnytt fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord)

Karlsen, Mariann Schjølberg mariann.s.karlsen@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver