– Spørsmål er råstoffet for kunnskap
I forrige uke deltok europeiske stipendiater og masterstudenter på et tverrfaglig intensivkurs ved UiT i Tromsø. De ble utfordret til å utforske grenser og barrierer for akademisk kunnskap og til å stille spørsmål i en verden som vil ha svar.
Kurset heter Doing and Communicating Research with Creative Methods og ble organisert av UiTs Senter for arktisk humaniora. Hovedkonseptet for kurset er ArtScience, som innebærer at kunst, humaniora- og naturfagene møtes på likt linje i ukonvensjonelle og tverrfaglige kontekster. Deltakerne fikk mange muligheter til å lære hvordan kreative metoder kan komme til god nytte innen forskning, utdanning og formidling.
– Når ingen sitter på alle referansene, og de faglige snarveiene ikke finnes, faller rustningen raskere. Det er ubehagelig – og det er der det interessante skjer. Når kunst og humaniora møter naturvitenskapen, gjør vi ikke bare forskningen mer forståelig – vi endrer selve spørsmålene: Hvilken kunnskap er gyldig, hvilke spørsmål tillater vi oss å stille og hvem lytter? sier Lilli Mittner, kursleder og førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning.

Land, vann og mennesker
På kurset legges det til rette for bruk av samskapende metoder, kritisk tenkning, omsetting av kunnskap til handling, samfunnsengasjement og fortellerkunst.
Deltakerne ble invitert til å stille en rekke spørsmål som retter oppmerksomheten mot land, vann og mennesker i Arktis, og som utfordrer velkjente vitenskapelige kategorier og narrativer. Ifølge Mittner åpner kurset opp et tverrfaglig refleksjons- og handlingsrom som er sjeldent å finne i dagens akademia.
– Vi jobber mye flerfaglig på UiT, men lite tverrfaglig. Mange ønsker seg det, men verken strukturen, kulturen eller arkitekturen er lagt til rette for det. Studentene har få steder å utvikle kompetanse i tverrfaglighet. Universitetet er bygget for å skille istedenfor å samskape, sier Mittner.
Deltakerne har i løpet av en uke beveget seg mye mellom mange bygg og steder, samtidig som de har reflektert, lest og skrevet. De har kontinuerlig vekslet mellom kunnskapsformer og måter å kommunisere, formidle og undervise kunnskap på. Aktivitetene har variert fra filosofiske samtaler til besøk i kjøkkenhagen og en arkeologisk lab, fra universitetsmuseets samiske samling til universitetsbibliotekets historiske kartsamling. De dro også ut på fjorden med FF Beret Paulsdatter, som er oppkalt etter en sjøsamisk kvinne som førte sin egen båt på 1800-tallet.
Deltakerne ble utfordret til å omsette kunnskap til undring: Hvordan kan et funn, en innsikt eller et møte bli til noe med samfunnsmessig betydning utenfor rommet der det ble skapt?
De fikk dessuten innsyn i hvordan formidling og samskapende arbeid er knyttet til urfolkskunnskap og fortellinger, lokalsamfunn, gjenstandssamlinger, forskningsetikk og ansvarlighet.
Doing and Communicating Research with Creative Methods / ArtScience
- Et kurs som ble holdt ved UiT 1.-4. september 2026.
- På kurset kan en lære om hvordan en kan utføre forskning, formidling og undervisning ved hjelp av kreative metoder.
- Deltakere var stipendiater og masterstudenter fra flere EUGLOH-universiteter.
- Organisert av UiTs Senter for arktisk humaniora og støttet av EUGLOH.
- Bidragsytere til kurset er Craft-lab, EnvPhil, ArcArc, EnvHum, SAMFORSK, CNN og Kjøkkenhagen ved UiT Norges arktiske universitet.
- På workshopen kan deltakere teste ut egne ideer og utvikle nye konsepter for tverrfaglig samarbeid.
- Fra høsten 2026 utgjør et kurset et grunnlag til et ordinært emne ved UiT med 3 studiepoeng.
- Hva studenter utvikler på dette fagemnet, og deres refleksjoner, vil senere publiseres i UiTs Septentrio Creative.
Integrering av kunnskap
Deltakerne var i ulike aldre og kom fra ulike fagområder, institusjoner og kulturer. De arbeidet sammen med hvordan forskningsspørsmål kan formuleres, analyseres og formidles ved å ta i bruk kreative og samskapende metoder. Underveis reflekterte de kritisk over egne faglige forutsetninger og metodiske valg.
Under kurset fikk deltakerne mange muligheter til å teste ut egne ideer og skape nye konsepter for tverrfaglig samarbeid. De fikk også god anledning til å utforske, stille spørsmål, eksperimentere og feile.
– Kurs som faktisk lærer bort integrering av kunnskap, er svært sjeldent. Det meste som kalles tverrfaglig, er i praksis flerfaglig: Fagene står side om side og presenterer hver sin bit, men ingen setter dem sammen. Kreative metoder kan være en måte å kommunisere på tvers av fag, påpeker Mittner.

Feil skaper ny kunnskap
Hun peker på at det også finnes tradisjoner å bygge på, blant annet aksjonsforskning, deltakende design og kunstnerisk utviklingsarbeid.
– Studentene hører ulike fag snakke om det samme fenomenet, og så forventer vi at de setter kunnskapen sammen selv. Men hvordan lærer man å integrere når man vokser opp i miljøer som først og fremst er opptatt av å forsvare og bygge seg selv? Vårt utdanningssystem premierer det motsatte av nysgjerrighet. Vi belønner folk for å ignorere kunnskap utenfor eget felt. Poenget er å gjøre det trygt å ikke vite. Å stille spørsmål er råstoffet for kunnskap, understreker Mittner.
Vi jobber mye flerfaglig på UiT, men lite tverrfaglig. Mange ønsker seg det, men verken strukturen, kulturen eller arkitekturen er lagt til rette for det.

Åpnet opp sinn og sanser
Hvilke tanker gjorde kursdeltakerne om det de opplevde i Tromsø?
En av deltakerne var Huy Gia Huy, masterstudent i europeisk økonomisk rettsvitenskap ved Lunds universitet. Han mener Tromsø og UiT er en perfekt kombinasjon av natur og vitenskap.
– De kreative undervisningsmetodene har vekket nysgjerrigheten min. Det er ganske uvanlig å studere under vandretur. Vi skifter stadig omgivelser mens vi lærer ulike ting, sier Huy.
For ham var kurset inspirasjon til å se eget forskningsarbeid fra et nytt perspektiv. Han satte stor pris på å møte andre med ulik bakgrunn, som stilte svært ulike spørsmål og ga mangeartede svar.
– Gjennom denne kreative prosessen kan jeg tilegne meg kunnskap mer effektivt. Den har åpnet både sansene og sinnet mitt. Jeg kan nå anvende en mer tverrfaglig tilnærming til jus, et fagområde som gjenspeiler samfunnet som helhet, understreker han.

En annen deltaker var Rawda El Hajji, fra Marokko, stipendiat ved Universitetet i Hamburg og forskningsassistent ved Bibliotheca Arabica. Hun likte godt måten kurset var organisert på og dynamikken mellom deltakerne.
– Det er et av de mest interessante verkstedene jeg har deltatt på så langt. Jeg føler meg ikke begrenset i tankegangen min mens jeg er her. Jeg føler ikke at jeg må følge bestemte regler, og jeg kan uttrykke meg lett. Alt i alt har det vært en stor glede og det har vært et utmerket læringsmiljø, sier hun.
For El Hajji var kurset en helt ny opplevelse, og undervisningsmetodene var svært annerledes enn hun var vant med.
– Jeg har aldri sett på meg selv som en kreativ person, men etter bare fire dager føler jeg at jeg har så mye å bidra med og et stort kreativt potensial, både i livet mitt og i arbeidet mitt. Dette har hatt stor betydning for hvordan jeg ser på meg selv i framtiden, avslutter hun.
Mangfold som drivstoff
Kursene Mittner organiserer, får støtte til rekruttering og finansieres gjennom universitetsalliansen EUGLOH, The Arctic Six og det UiT-ledede tematiske nettverket for miljøhumaniora i UArctic. Dette har ført til at kursdeltakerne kommer fra en rekke universiteter i Europa, Nord-Amerika og Norden.
Tidligere har Mittner ledet ett kurs ved UiT hvor møtet mellom kunst, litteratur og vitenskap stod i sentrum.
Under UArctic Congress i år arrangerte Mittner, sammen med tematisk nettverk i miljøhumaniora, en utstilling i Tórshavn på Færøyene og en rekke foredrag og paneldebatter, med fokus på kreative metoder i tverrfaglig forskning.
– De gir oss noe ett universitet ikke får til alene: nok forskjellighet til at det skjer noe. Allianser er ideelle arenaer for å teste dette, fordi de mangedobler forskjellene – faglig, språklig og geografisk. Mangfoldet er drivstoffet i eksperimentet, avslutter Mittner.
Fra høsten 2026 danner kurset grunnlag for et ordinært emne ved UiT på tre studiepoeng. Refleksjonene og konklusjonene deltakerne gjør seg gjennom å delta på fagemnet, blir senere publisert i UiTs Septentrio Creative.
Kortnytt fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Norges fiskerihøgskole, Institutt for språk og kultur, Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap
-
Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Fiskeri- og havbruksvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Akvamedisin - master
Varighet: 5 År -
Bioteknologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Arkeologi - master
Varighet: 2 År -
Instrument 2
Varighet: 1 År -
Hørelæredidaktikk - master
Varighet: 2 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Geosciences - master
Varighet: 2 År -
Biology - master
Varighet: 2 År -
Physics - master
Varighet: 2 År -
Mathematical Sciences - master
Varighet: 2 År -
Biomedicine - master
Varighet: 2 År -
Computational chemistry - master
Varighet: 2 År -
Biologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Engelsk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Luftfartsfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Pedagogikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Arkeologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Spansk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Spesialpedagogikk - master
Varighet: 2 År -
Pedagogikk - master
Varighet: 2 År -
Informatikk, datamaskinsystemer - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Geovitenskap- bachelor
Varighet: 3 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Logopedi - master
Varighet: 4 År -
Matematikk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn - master
Varighet: 5 År -
Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn - master
Varighet: 5 År -
Kunsthistorie - master
Varighet: 2 År -
Musikkutøving - bachelor
Varighet: 4 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Romfysikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Sosialantropologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Bærekraftig teknologi, ingeniør - bachelor
Varighet: 3 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Filosofi - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnehagelærer - bachelor
Varighet: 3 År -
Anvendt fysikk og matematikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Barnehagelærer - bachelor
Varighet: 3 År -
Fine Art - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År







