Forskning på samisk kvinnehelse skal styrkes

Kvinnehelseutvalget mener det er store mangler i kunnskapen om samisk kvinnehelse og at forskningen som er gjort begynner å bli gammel. Derfor foreslår de å styrke Senter for samisk helseforskning. 

Ann Ragnhild Broderstad er faglig leder for Senter for samisk helseforskning.
Ann Ragnhild Broderstad er faglig leder for Senter for samisk helseforskning. Foto: UiT/UNN
Portrettbilde av Siri, Ánte
Siri, Ánte ante.siri@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 02.03.23 14:13 Oppdatert: 02.03.23 14:26
Helse og velferd Urfolk

Kvinnehelseutvalget la i dag fram sin utredning om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Utvalget mener det er for lite kunnskap om kvinnesykdommer blant samiske kvinner. De mener også at bruken av helsetjenester bør kartlegges, for å få en bredere forståelse av hva som påvirker hvordan og når samiske kvinner kontakter tjenestene. Videre peker utvalget på at det er oppdatert forskning som må ligge til grunn for kunnskapsbasert praksis, og at slik kunnskap er viktig for å kunne tilpasse helsetjenester.

– Senter for samisk helseforskning vil berømme utvalget for et godt og grundig arbeid. Kjønnshelse er viktig og vi vet at det er store forskjeller i samfunnet, også i det samiske samfunnet. Vi er svært glade for at utvalget anbefaler en styrking av Senter for samisk helseforskning. For å kunne drive datainnsamling i stor skala og produsere forskning av høy kvalitet kreves det nytenking, innovasjon og ikke minst ressurser. Vi er også svært glade for at utvalget foreslår å opprette et Nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter som også har et særskilt ansvar for kompetanse på samiske kvinner, sier Ann Ragnhild Broderstad som er faglig leder for Senter for samisk helseforskning.

I kvinnehelseutvalgets NOU trekkes også noen spesifikke temaer fram. Blant annet om årsaker til og konsekvenser av vold og overgrep i samiske samfunn, hvordan fornorskingsprosessen påvirker samiske kvinners forhold til helse- og omsorgstjenestene, og om helsa til samiske kvinner i reindrifta. Dette er tema som blir fulgt opp i den nye folkehelseundersøkelsen SAMINOR 3.

– SAMINOR 3 blir et veiskille hvor fokuset blir på alle kunnskapshullene som fremdeles eksisterer om helse og levekår knyttet til urfolk, kjønn og minoriteter. Det er flere forskningsfunn om vold i nære relasjoner fra SAMINOR 2 som vi skal følge opp. Vi har også gjennomført en intervjustudie der mange løfter opp betydningen av fornorskningen, 2. verdenskrig og andre historiske traumer. I tillegg har vi et pågående prosjekt med kvinner i reindrifta som legger grunnlag for spørsmål til SAMINOR 3-undersøkelsen, forteller Broderstad.  

Om SAMINOR 3

  • Senter for samisk helseforskning driver helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR, som gjennomføres i områder med både samisk, norsk og kvensk bosetning.
  • Til høsten starter den tredje undersøkelsen som også blir den mest omfattende til nå. 80 000 personer i 50 utvalgte kommuner fra Engerdal i Trøndelag til Kirkenes i Finnmark, inviteres til undersøkelsen. Undersøkelsen starter i oktober i Røros.
  • Senter for samisk helseforskning (SSHF), Sámi dearvvašvuođadutkama guovvdáš, er et selvstendig senter ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet. SSHFs hovedoppgave er å fremskaffe ny kunnskap om helse og levekår til den samiske befolkningen i Norge.

Kortnytt fra Senter for samisk helseforskning SSHF, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet
Siri, Ánte ante.siri@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler