SAMINOR | UiT

SAMINOR – Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting

Helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR er en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske befolkningen. Formålet er å få kunnskap om utbredelsen av og risikofaktorer for sykdom, bidra til å forebygge lidelser, og forbedre helsetjenestetilbudet for alle. Den tredje undersøkelsen, SAMINOR 3, starter opp i oktober 2023.

Deltaker i SAMINOR 3

SAMINOR-JONATAN OTTESEN WEB KVALITET-06479.jpg

Alle mellom 40 og 79 år som bor i kommunene der SAMINOR 3 gjennomføres, inviteres til å delta. Uansett helsetilstand, kjønn, eller kulturell bakgrunn. Det er frivillig og gratis å delta.

Dersom du blir invitert får du et brev i posten med informasjon om undersøkelsen, en nettadresse til et digitalt spørreskjema og informasjon om tid og sted for en fysisk undersøkelse. De som er over 70 år, får spørreskjemaet tilsendt på papir.

Hva om timen ikke passer eller hva hvis jeg ikke vil delta? Se praktiske spørsmål knyttet til undersøkelsen.

Slik foregår undersøkelsen

du fyller ut et spørreskjema, digitalt eller på papir
møter opp til en fysisk undersøkelse på vår feltstasjon i kommunen. Undersøkelsen varer omtrent 30–45 minutter. Tilleggsundersøkelsen for de i alderen 70–79 år tar omtrent 30 minutter.

Dette skjer i den fysiske undersøkelsen

vi måler din høyde, vekt, liv- og hoftevidde, blodtrykk, lungefunksjon, hvilepuls, hjerterytme (EKG) og gripestyrke. Deltakere over 70 år inviteres også til test av balanse og hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet.
vi måler lungekapasitet (spirometri) på noen utvalgte deltakere
vi spør noen deltakere om å gå med en aktivitetsmåler på kroppen i en uke
du gir en blodprøve, urinprøve og hårprøve.

Dette får du vite om deg selv

Etter undersøkelsen får du svar på dine målinger og på en del analyser av blodprøvene (langtidsblodsukker og blodprosent). Det kan være interessante opplysninger om din egen helse og du får med deg målingene med hjem. Hvis noen av målingene viser behov for medisinsk oppfølging vil du bli anbefalt å kontakte lege. Du kan også reservere deg mot å få vite prøveresultater

Hva skjer med prøvene og informasjon om deg?

Dine opplysninger og prøver lagres trygt ved Norges arktiske universitet UiT, og alle ansatte har taushetsplikt. Opplysninger og prøver blir behandlet uten navn og fødselsnummer, eller andre direkte gjenkjennende opplysninger. Det betyr at det er ikke mulig å identifisere deg i resultatene av studien. Informasjonen som blir samlet inn, blir brukt til helseforskning. Forskningsprosjekter som ønsker å bruke informasjon fra SAMINOR må søke om tilgang. Mer om behandling og lagring av dine opplysninger finner du under personvern og samtykke.

Ditt bidrag er viktig

Ved å delta bidrar du med viktig informasjon til bruk i helseforskning. Det kan fortelle noe om helsesituasjonen til befolkningen i områder du bor i, som for eksempel kommunen din. Det er nyttig kunnskap for kommuner, fylkeskommuner, Sametinget og helsemyndigheter, som kan bruke det for å sette i gang helsefremmende tiltak eller forbedre helsetjenester. Jo flere som deltar, desto bedre kunnskap og forskningsresultater får vi.

Spørsmål og svar

Personvern og samtykke

Disse kommunene besøker vi

Nyheter

08.03.2023

Samiske kvinners utdanningsrevolusjon

20.02.2023

Hvordan påvirker fornorskningen vår helse i dag?

14.12.2022

20 millioner til SAMINOR i statsbudsjettet

Samiske kvinners utdanningsrevolusjon

UiTs befolkningsundersøkelser viser at fra 90-tallet har kvinner tatt mer og mer høyere utdanning, og går nå forbi menn i antall med høyere utdanning. For samiske kvinner startet det allerede på 70 tallet.

På et gammelt skolebanner fra en nedlagt grendeskole står det med store bokstaver; «Utdanning gir kunnskap og kunnskap gir makt». I de fleste samfunn og gjennom alle tider har kunnskap vært veien til å bedre liv og levekår. Kunnskapsoverføring har mange innganger, gjennom tradisjonskunnskap og via skolegang. Etableringen av Statens lånekasse i 1947 hadde stor betydning for at ungdom fikk råd til å ta utdanning og ble et viktig virkemiddel for lik mulighet til høyere utdanning for alle samfunnslag. Likevel har utdanning vært ulikt fordelt mellom kjønn helt opp mot 1990- tallet.

Kvinner går forbi menn

Menn har historisk hatt høyere utdanning enn kvinner, også i Norge. På 1990-tallet tok kvinnene sats og gikk inn i høyere utdanning med fullt trykk: En større andel kvinner enn menn har nå utdanning fra høyskole/universitet.

Grafen viser høyeste registrert utdanning. Fra venstre: grunnskole, videregående, mindre enn 4 år høyere utdanning, mer enn 4 år høyere utdanning.

I Tromsøundersøkelsen har vi i en årrekke fulgt utviklingen blant kvinner som er 40-49 gamle. Der finner vi at i 1979 hadde 6 av 10 kvinner kun grunnskole, mens i 2015-16 hadde hele 7 av 10 kvinner høyskole- eller universitetsutdanning!

Grafen viser høyeste registrert utdanning. Fra venstre: grunnskole, videregående, mindre enn 4 år høyere utdanning, mer enn 4 år høyere utdanning.

Den nasjonale Kvinner og Kreft-undersøkelsen bekrefter utviklingen med data fra om lag 56 000 norske kvinner mellom 40 og 49 år. Her ser vi at det er på 1990-tallet kvinnene tar løs. I 1991 har 4 av 10 høyere utdanning, mens i 2004 er det 6 av 10 kvinner som har høyere utdanning.

Forskjellig trend for samiske kvinner

Trenden er forskjellig for urfolk- og distriktssamfunn. Kvinner fra samiske områder har siden 1970-tallet tatt utdanning, - og i større grad enn menn i de samme områdene. Dette gjelder også i det samiske samfunnet. Allerede fra 1970- tallet begynte en stille bølge blant samiske kvinner som valgte å ta utdanning. Trenden har vart helt frem til i dag. Dette skjedde parallelt med en politisk bevisstgjøring om både kvinners – og samiske samfunnsforhold, med kvinnefrigjøring og samisk politisk oppblomstring kjent som ČSV-bevegelsen. (Bokstavene ČSV ble på starten av 70-tallet lansert som et samisk kjennetegn. Det har mange betydninger blant annet «čájet sámi vuoiŋŋa», vis den samiske ånd og ble kjennemerket for den samiske oppblomstringen)

Grafen viser høyeste registrert utdanning. Fra venstre: grunnskole, videregående, mindre enn 4 år høyere utdanning, mer enn 4 år høyere utdanning.

Tall fra SAMINOR- undersøkelsen bekrefter dette. I SAMINOR 1 gjennomført i 2003-04, hvor totalt 8755 kvinner deltok hadde omtrent 20% ikke- samiske kvinner og over 25 % av samiske kvinner høyere utdanning. I 2012 – 2014, altså ti år senere, var dette økt til henholdsvis 40% for ikke-samiske kvinner og 45% for samiske kvinner. SAMINOR undersøkelsene viser et høyt utdanningsnivå for kvinner generelt og for samiske kvinner spesielt. Det samme trendene er gjeldene også i de geografiske områdene hvor samiske befolkning er i majoritet, i indre Finnmark.

Det er en klar sammenheng med økende utdanningsnivå og utbygging av både Universitetet i Tromsø, sammen med flere høyskoler i Nord Norge. I distrikter og i urfolkssamunn er det en tydelig trend at kvinner velger å ta utdanning, ofte innenfor omsorgs – og lærerutdanninger. Det spesielle som SAMINOR undersøkelsen viser, er at mange kvinner etter endt utdanning flytter tilbake til sine lokalsamfunn. SAMINOR er kun utført i distriktsområder, det er fra disse områdene at kvinner har deltatt i SAMINOR. Desentralisert utbygging av offentlige samiske institusjoner er viktige forklaringsfaktorer på at kvinner flytter tilbake etter endt utdanning. Både Sametinget, NRK Sápmi, Samisk høyskole, samisk helsetjenestetilbud, som Sámi klinihkka og SANKS og samiske sentre er eksempler på institusjoner har behov for folk med både relevant utdanning og kunnskap i samisk språk og kultur.

Sosial ulikhet øker

UiT sine befolkningsundersøkelser – Tromsøundersøkelsen, Kvinner og Kreft og SAMINOR gir oss en unik mulighet til å følge utviklingen i sosiale forhold og folkehelse. Vi ser at sosial ulikhet i helse øker og at grupper med lite utdanning og lite ressurser blir hengende etter. Da er det en god nyhet at en større andel kvinner nå har høyere utdanning, for kunnskap er makt, og utdanning og helse henger nøye sammen.

Skrevet av

Ann Ragnhild Broderstad, Sameline Grimsgaard og Tonje Braaten

Publisert: 08.03.2023

Lenke til denne siden

Hvordan påvirker fornorskningen vår helse i dag?

Høsten 2023 starter befolkningsundersøkelsen SAMINOR 3. Da skal vi undersøke de menneskelige konsekvensene av fornorskningen, historiske traumer og industriutbygging

Denne høsten starter SAMINOR 3 sin datainnsamling og i forkant av det har vi gjort noe helt nytt. Vi ønsket å høre hva befolkningen selv synes en helseundersøkelse bør fokusere på. Derfor har vi reist rundt i områdene hvor SAMINOR gjennomføres, og intervjuet personer med ulik etnisk tilhørighet og bosted. Deltakerne ble spurt om hva som er god helse og det gode liv for dem, men også hva som oppleves som utfordrende og problematisk. Det folk har fortalt har bidratt til utviklingen av nye spørsmål i spørreskjemaet.

I intervjuene er det mange som løfter fram hvilken betydning historiske, traumatiske hendelser eller samfunnsmessige omstendigheter kan ha for befolkningens helse. De temaene som folk løfter fram inkluderer minner fra 2. verdenskrig, fornorskning og internatliv, erfaringer med utbyggingspress, men også om betydningen av tilgang til og bruk av natur Spørsmålet om og i hvilken grad historiske og dagsaktuelle forhold har betydning for helse og levekår i dag, blir helt sentrale i SAMINOR 3.

Se intervju om SAMINOR 3 på Helgemorgen med senterleder Ann Ragnhild Broderstad, prosjektleder Inger Dagsvold og historiker Mattis Danielsen

Les "Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskninga påvirker folk i dag" (NRK, 20.02.2023)

Publisert: 20.02.2023

Lenke til denne siden

Alle nyheter

Om SAMINOR

Naustvegg med figurer laget av blåser — Naust i Kallijoki, Gállojohka, Skallelv. Foto: Fotodama AS

SAMINOR er en stor befolkningsbasert helse- og levekårsundersøkelse og en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske distriktsbefolkningen.

SAMINOR-undersøkelsene besøker kommuner hvor befolkningen historisk har samisk, kvensk og norsk tilhørighet.

SAMINOR har et spesielt fokus på helse og levekår til den samiske befolkningen, og dette urfolksperspektivet gjør SAMINOR til en unik databank nasjonalt og internasjonalt. Samtidig inkluderes den kvenske og norsk-finske befolkningen som en av Norges nasjonale minoriteter.

Senter for samisk helseforskning (SSHF) er ansvarlig for undersøkelsen og har samarbeid mot ulike forskningsgrupper som også driver helseforskning i urfolkssamfunn. SSHF har samarbeid med ulike forskningsgrupper som også driver helseforskning i urfolkssamfunn i Canada, USA, Australia, New Zealand, Danmark/Grønland og Sverige.

Det er gjort to helse- og levekårsundersøkelser, SAMINOR 1 fra 2003 til 2004, og SAMINOR 2 fra 2012 til 2014. SAMINOR 3 er under planlegging.

Oversikt over SAMINOR 1–3

År	Navn	Antall deltakere
2003–2004	SAMINOR 1	16 865 kvinner og menn
2012	SAMINOR 2 Trinn 1 – spørreskjemaundersøkelse	11 600 kvinner og menn
2012–2014	SAMINOR 2 Trinn 2 – klinisk undersøkelse	6004 kvinner og menn
2021–2022	SAMINOR 3 – kvalitativ intervjustudie (pågår nå)
2023–2025	SAMINOR 3 – spørreskjema-undersøkelse og klinisk undersøkelse (under planlegging)

Hvorfor er SAMINOR viktig?

Organisasjon

Informasjon om folkehelse til kommunene

For forskere

Kvinne på kontor — Foto: Jonatan Ottesen

Alle som har forskningskompetanse (ph.d. eller tilsvarende) og er tilknyttet en forskningsinstitusjon kan søke om adgang til å analysere data fra SAMINOR.

Som hovedregel sendes søknad til SAMINORs prosjektstyre før man søker Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). SAMINORs prosjektstyre avholder månedlige møter der søknader behandles. Dersom søknaden blir godkjent, må prosjektleder søke REK om godkjenning av prosjektet.

I henhold til Etiske retningslinjer for samisk helseforskning skal det ved all samisk helseforskning foreligge et samisk kollektivt samtykke. Myndigheten til å gi et slikt samtykke er delegert av sametingsrådet til Sakkyndig etisk komité for samisk helseforskning. Alle prosjekter som bruker data fra SAMINOR må søke om samisk kollektivt samtykke. Komitéen har utarbeidet en egen søknadsveileder.

Når REK-godkjenning og kollektivt samtykke foreligger, må vedtakene sendes prosjektstyret slik at avtale kan utarbeides. Avtalen må underskrives før data blir utlevert.

Alle prosjekter som er forankret ved UiT Norges arktiske universitet og behandler personopplysninger skal meldes til Norsk senter for forskningsdata (NSD) i tråd med UiTs retningslinjer. Forskningsansvarlig institusjon må vurdere behovet for å gjennomføre personvernkonsekvensvurdering (DPIA).

Det avkreves en engangsavgift for utlevering av data. Kostnaden dekker en del av utgiftene knyttet til utlevering av data, og bidrar til videre forvaltning og kvalitetssikring av data i SAMINOR. Kostnad for et datasett tilsvarende ett enkelt ph.d.-/postdoktor-/forsker-prosjekt (3–4 artikler) er kr. 83 000 eks. mva. Ved prosjekter med færre eller flere publikasjoner er beløpet kr. 26 000 eks. mva. per planlagt artikkel. Studentprosjekter er fritatt for kostnad for utlevering av data, og avtalen inkluderer tillatelse til å publisere inntil 1 artikkel per studentprosjekt.

Ved spørsmål, kontakt SAMINORs leder Ann Ragnhild Broderstad eller prosjektstyrets sekretær Gunnhild Skjold.

Søknaden med vedlegg sendes til saminor@uit.no.

SAMINORs prosjektstyre, søknadsfrister og møtedatoer

Alt du trenger for å søke

Publikasjoner og avhandlinger

Pågående forskningsprosjekter med SAMINOR-data

Avsluttede prosjekter med SAMINOR-data

Har du spørsmål om SAMINOR undersøkelsen?

Send oss en e-post på saminor@uit.no, vi svarer så raskt som mulig.

SAMINOR på Facebook

Senter for samisk helseforskning

Kontakt

Ann Ragnhild BroderstadFaglig leder og overlege (Gruppeleder)

Gunnhild SkjoldRådgjevar

Ánte SiriKommunikasjonsrådgiver

SAMINOR – Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting

Deltaker i SAMINOR 3

Slik foregår undersøkelsen

Dette skjer i den fysiske undersøkelsen

Dette får du vite om deg selv

Hva skjer med prøvene og informasjon om deg?

Ditt bidrag er viktig

Spørsmål og svar

Personvern og samtykke

Disse kommunene besøker vi

Nyheter

Samiske kvinners utdanningsrevolusjon

UiTs befolkningsundersøkelser viser at fra 90-tallet har kvinner tatt mer og mer høyere utdanning, og går nå forbi menn i antall med høyere utdanning. For samiske kvinner startet det allerede på 70 tallet.

Hvordan påvirker fornorskningen vår helse i dag?

Høsten 2023 starter befolkningsundersøkelsen SAMINOR 3. Da skal vi undersøke de menneskelige konsekvensene av fornorskningen, historiske traumer og industriutbygging

20 millioner til SAMINOR i statsbudsjettet

Om SAMINOR

Oversikt over SAMINOR 1–3

Hvorfor er SAMINOR viktig?

Organisasjon

Informasjon om folkehelse til kommunene

For forskere

SAMINORs prosjektstyre, søknadsfrister og møtedatoer

SAMINORs prosjektstyre har følgende medlemmer

Søknadsfrister og møtedatoer

Alt du trenger for å søke

Publikasjoner og avhandlinger

Pågående forskningsprosjekter med SAMINOR-data

Avsluttede prosjekter med SAMINOR-data

Har du spørsmål om SAMINOR undersøkelsen?

Kontakt

Ann Ragnhild Broderstad – Faglig leder og overlege

Gunnhild Skjold – Rådgjevar

Ánte Siri – Kommunikasjonsrådgiver