Hva innebærer det at barn har rett til høyeste oppnåelige helsestandard?

Dette spørsmålet funderer stipendiat Fredrikke over på fulltid.

To teddybjørner som er bandasjert. Til høyre ligger et stetoskop, over stetoskopet er et rødt kors.
Bildet er kun til illustrasjon. Foto: ALEKSANDR KICHIGIN
Portrettbilde av Sollid, Sondre
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Publisert: 20.05.22 09:08 Oppdatert: 16.05.22 17:59
Helse og velferd Lov og rett

Fredrikke Fjellberg Moldenæs er doktorgradsstipendiat ved Det juridiske fakultet på UiT. I hennes avhandling skal hun se nærmere på FNs barnekonvensjons artikkel 24 og Grunnloven § 104.

Hun forklarer at artikkel 24 gir alle barn rett til høyeste oppnåelige helsestandard. Videre pålegger Grunnloven statens myndigheter å legge forholdene til rette for barns utvikling og rett til medvirkning.

Fredrikke forklarer at på grunn av menneskerettighetsloven gjelder FNs barnekonvensjon som norsk lov, og har forrang dersom det er motstrid med andre lover.

Fredrikke Fjellberg Moldenæs

– Langt på vei er andre nasjonale regler i samsvar med barnekonvensjonen, men det vil alltids være et forbedringspotensial. Konvensjonens artikler gir også grunnlag for ulike tolkninger. Vider må statens oppfyllelsesplikt av retten til helse ses i sammenheng med landets ressurser, så det vil være åpent for litt ulike utfall, forklarer Fredrikke.

I avhandlingen skal hun se på barns rett til helse i lys av sårbarhetsteori. Fredrikke forteller oss at det sentrale navnet innen sårbarhetsteori er Martha Fineman. Teorien hennes tar utgangspunkt i at alle mennesker er mer eller mindre sårbare, og ser så på hvordan statens institusjoner både kan skape og motvirke sårbarhet.

– Teorien er skapt under og tilpasset amerikanske forhold. Så i min avhandling må jeg trekke inn andre forfattere for å tilpasse sårbarhetsteorien et rettighetsperspektiv og den nordiske velferdsmodellen, fastslår Fredrikke.

Fredrikke begynte som stipendiat ved fakultet i august 2020. – Stipendiattida går fort, allerede til høsten er jeg halvveis. Det er en veldig lærerik prosess å skrive doktorgrad. Man skal sette seg inn i mye stoff for å danne seg et bilde av hvordan ting henger sammen. Først da kan man begynne å utvikle eller komme med sine egne ideer, slik er det i hvert fall for meg, påpeker Fredrikke.

Fredrikkes avhandling skrives som del av forskningsprosjektet Childrens Right to Health (les mer om prosjektet her!). Sårbarhetsteori og barnerett er temaet når de i juni arrangerer konferansen «Rethinking vulnerability within a children’s rights approach» i Tromsø.

– Jeg gleder meg virkelig til å presentere det jeg har forsket på til barnerettsforskere fra hele Europa, og til de andre foredragene og diskusjonene, fastslår hun.

– Helse er en fundamental menneskerettighet. God helse er viktig for hvert enkelt barn sitt liv og utvikling, og for samfunnet som helhet. På grunn av at god helse både innebærer psykisk, fysisk og sosialt velvære er det viktig at det gjøres juridisk forskning på hvordan rettssystemet vårt kan skape og motvirke sårbarhet hos barn, avslutter Fredrikke. 

Syns du barnerett og menneskerettigheter er spennende?

For studenter ved masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT er barnerett og folkerett obligatoriske fag på 1. avdeling, menneskerettigheter er et obligatorisk fag på 4. avdeling, les mer om fagene her!

UiT tilbyr også JUR-3617 Barns menneskerettigheter som valgbart spesialfag for studenter ved 5. avdeling. Opptak til spesialfag ved UiT er også åpent for studenter i rettsvitenskap fra UiO og UiB. 

Det juridiske fakultet har en egen forskergruppe i barnerett


Kortnytt fra Det juridiske fakultet
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Vi anbefaler