UiTs skattkammer får millioner fra Forskningsrådet

Tildelinga vil bidra til å løse ei stor utfordring for Helsefak og UiT, nemlig manglende fysisk lagringskapasitet i biobanken.

Dame iført laboratoriefrakk som holdet opp et reagensrør med rødt innhold.
Faglig leder for biobanken Karina Standahl Olsen. Foto: Marius Fiskum
Portrettbilde av Glad, Elin
Glad, Elin elin.a.glad@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 07.04.22 08:57 Oppdatert: 06.05.22 09:17
Helse og velferd

Kjernefasilitet for biobank har gjennom Biobank Norge-konsortiet fått ei tildeling fra Forskningsrådet på nesten 20 millioner. Biobanken oppbevarer humant biologisk materiale som er samlet inn gjennom befolkningsundersøkelser og forskningsprosjekter ved UiT Norges arktiske universitet.

– Befolkningsundersøkelser som blant annet Kvinner og kreft, SAMINOR og Tromsøundersøkelsen drives med lange tidshorisonter. Denne tildelingen gjør at vi nå kan rigge biobanken for fremtidige innsamlinger, forklarer faglig leder for biobanken, Karina Standahl Olsen.

Smilende dame iført laboratoriefrakk.
Olsen er fornøyd med tildelinga fra Forskningsrådet.  Foto: Marius Fiskum

Må øke lagringskapasiteten

Grunnet planlagte innsamlinger i de store befolkningsundersøkelsene vil biobanken ha behov for ei kapasitetsøkning på rundt 40 % i løpet de neste 5 årene.

–  Denne utfordringen krever en automatisert lagringsenhet som utnytter vårt fysiske areal i mye større grad enn dagens infrastruktur. En slik enhet vil nær doble vår kapasitet, og gi våre befolkningsundersøkelser mulighet for fremtidige innsamlinger av biologisk materiale, sier Olsen.

UiTs skattkammer

– Nesten 2 millioner biologiske prøver ligger lagret i biobanken, samlet inn fra folk i Tromsø og Norge. Disse prøvene er helt unike, og utgjør UiT sitt skattkammer for helseforskning, forteller hun videre.

– Her kan vi spore historikken til prøvene helt fra den dagen de ble tatt, samtidig som vi opprettholder personvernet.

En bærebjelke for forskninga

Det samlede biologiske prøvematerialet er en svært attraktiv forskningsressurs i både nasjonal og internasjonal sammenheng.

Oversiktsbilde av et industrirom med mage ulike maskiner.
Nesten 2 millioner biologiske prøver ligger lagret I biobanken Foto: Marius Fiskum

– I biobanken oppbevares blod, urin, spytt, hår og negler i et volum som til sammen utgjør over 70 ultrafrysere, forteller Olsen.

– Materialet brukes til forskning på sykdomsmekanismer, og til oppdagelse av nye biomarkører og molekylære mål for behandling.

Prøvesamlingene utgjør en uunnværlig bærebjelke for forskninga vi gjør ved universitetet.

En biobank av høy kvalitet er ei forutsetning for at befolkningsundersøkelsene ved UiT skal kunne tilegne seg ekstern finansiering og internasjonale prosjektsamarbeid.

Verdensmestere i forskningsinfrastruktur

Biobanken på UiT er del av et stort nasjonalt nettverk med alle de største universitetene, alle regionale helseforetak, Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret. Nettverket omtales av Forskningsrådet som «verdensmestere i forskningsinfrastruktur» og som en svært sentral bidragsyter til helseforskninga i Norge.

Midlene fra Forskningsrådet skal ikke bare brukes til automatisert lagringsenhet, men også til å håndtere andre nasjonale flaskehalser for helseforskning. Dette inkluderer utvikling av løsninger for kommunikasjon med deltakere i forskningsprosjekter og arbeidet med harmonisering av lovmessig rammeverk for helseforskning og internasjonalt forskningssamarbeid.


Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for samfunnsmedisin
Glad, Elin elin.a.glad@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler