Illustrasjonsbilde

Å lykkes i sosiale medier tar tid og ressurser

Det er effektivt å bruke sosiale medier når du ønsker å nå ut med et budskap. Enten det dreier seg om et arrangement, en kronikk eller noe annet du vil formidle.

Men det tar tid å bygge opp et publikum. Så kanskje er det å bruke ditt eget nettverk eller din egen Facebook- eller LinkedIn-profil den beste måten å nå ut på. Eller kanskje har ditt fakultet eller institutt en aktiv side/konto der ditt innhold er aktuelt? 

Her finner du råd for sosiale medier, enten du kommuniserer på vegne av deg selv, en forskergruppe eller enhet. Nederst har vi satt opp en oversikt over de største SoMe-kanalene og kjennetegn ved dem.

Planlegger du å annonsere i sosiale medier? Ta kontakt med faggruppa for studentrekruttering og marked for tips og koordinering.

Instagram-post fra @uitnorgesarktiskeEksempel på Instagram-post.

UiTs kontoer i sosiale medier

UiT har offisielle hovedkontoer på Facebook, Twitter, Instagram og LinkedIn (se oversikt under). Seksjon for kommunikasjon har ansvar for innholdet der.

Alle campusene våre og en del fakulteter og institutter har egne sider på Facebook. Noen har også Instagram. Det samme gjelder studentambassadørene våre som driver @UiTstudent.

Nytten av å være i sosiale medier, må hvert fakultet, institutt, prosjekt, studieprogram og hver forskningsgruppe vurdere selv.

Å etablere en konto i sosiale medier bør være gjennomtenkt. Både fordi det tar tid å bygge opp et publikum, men også fordi det er ressurskrevende. Noen må ha ansvaret og arbeide med dette over tid. Og inaktive sider må slettes.  I tillegg må man tenke nøye gjennom sikkerhet: personvern for brukerne, administratorrettigheter og passordrutiner.

Dersom dere har tid og ressurser, og planlegger å opprette en SoMe-konto, ta gjerne kontakt med kommunikasjonsseksjonen for tips og utveksling av erfaringer. 

Her er noen råd for SoMe-kontoer:   

  • Planlegg og tenk langsiktig: Bestem mål, målgruppe og språk før dere oppretter siden/kontoen. Sett av tid til å følge den opp, og utpek gjerne flere administratorer. Korte og hyppige poster er bedre enn lange og sjeldne.
  • Dyrk samtalen og toveiskommunikasjonen: Ikke bruk sosiale medier som en ren salgs- eller reklamekanal. Gi følgere dine relevant og godt innhold.
  • Svar raskt: Svar helst samme dag som et spørsmål eller innlegg er postet. Det reduserer risikoen for at feil og misforståelser får spre seg. Legg inn autosvar som blir sendt utenfor arbeidstid.
  • Led spørsmål og henvendelser inn mot formelle kanaler: Brukere av sosiale medier kan ha lav terskel for å formidle personlig informasjon. Husk at universitetet ikke skal drive saksbehandling i sosiale medier. Henvendelser som krever saksbehandling, skal henvises til riktig instans ved UiT. Svar gjerne på faglige spørsmål og kommentarer som ligger innenfor kompetansefeltet ditt.

Bruk gjerne Digdirs veileder i sosiale medier for offentlig forvaltning.

Se også rådene for ansatte som bruker sosiale medier nedenfor.

Her er UiTs sentrale, offisielle kontoer:

UiT på Facebook
UiT på Twitter
UiT på Instagram
UiT på LinkedIn

Råd for ansatte som bruker sosiale medier

UiT ønsker at alle ansatte skal kunne ytre seg fritt og delta i den offentlige debatten, og oppfordrer derfor ansatte til å bruke sosiale medier.

Her er rådene vi anbefaler at du følger:

  • Gjør deg kjent med mediet: Ytringer i sosiale medier spres fortere enn via tradisjonelle medier. De blir ofte raskt fortolket og kommentert av andre. Husk at du ikke har noen angreknapp, og vær bevisst på hva du ytrer.
  • Vær tydelig på hvem du er: Skillet mellom din rolle som ansatt og privatperson, er ofte mer uklart i sosiale medier enn i andre sammenhenger. Vær åpen om at du arbeider ved UiT dersom du kommenterer saker på nett hvor dette er relevant. Vær bevisst på å understreke hva som er din personlige mening i sammenhenger der du kan bli oppfattet som representant for UiT.
  • Reglene i arbeidslivet gjelder også for sosiale medier: Tenk over om innlegg kan være i konflikt med retningslinjer, lojalitetshensyn og andre regler du er bundet av som ansatt.
  • Følg god nettskikk: Følg nettetiketten i den kanalen du opererer i, og tilpass innleggene dine til kanalen og tematikken.

Rådene er i tråd med anbefalinger fra Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).

Kjennetegn ved ulike sosiale medier

Hvis du vil prøve en ny kanal, må du først gjøre deg kjent med den. Hvordan foregår «praten»? Er kanalen mest brukt til tekst, video, lyd eller bilde? Hvilken aldersgruppe er mest aktiv, og er det den gruppa du ønsker å nå? Følg personer eller institusjoner du synes gjør det bra, og lær av dem.

Oversikten nedenfor viser kjennetegn ved de største kanalene. Det er ikke en fasit, og i de store kanalene kan det være stor variasjon i hvordan de blir brukt.

Generelt gir videoer større rekkevidde enn andre typer innhold, uavhengig av kanal.

Kanal Typisk for kanalen Typisk for brukerne av kanalen (tall fra 4. kvartal 2020)*
Facebook Egner seg godt for deling av arrangementer eller for å nå ulike interessegrupper. Siden svært mange i Norge bruker kanalen er det stort potensial, men også vanskelig å nå opp i feeden til folk. Videoinnhold bør enten være over 3 minutter eller under 1 minutt.

3,5 millioner nordmenn over 18 år er på Facebook.
Kjønnsfordeling: 52 % kvinner, 48 % menn.
67 % av befolkningen (over 18 år) bruker Facebook daglig.
Alle aldersgrupper (over 18 år og oppover) er like aktive i kanalen, men daglig bruk for unge i alderen 18–29 år er på vei ned (fra 83 % i 3. kvartal til 79 % i 4. kvartal 2020).

Instagram En kanal først og fremst for bilder og videoer. En inspirasjons- og livsstilskanal. Videoer kan være opp til 60 sekunder lange, eventuelt kan lengre videoer publiseres på InstagramTV.
Det går ikke å legge inn klikkbare lenker i teksten. Instagram egner seg derfor best for bilde- og videoinnhold som står støtt på egne bein, ikke for å sende leseren videre til andre nettsider.

2,5 millioner nordmenn er på Instagram.
Kjønnsfordeling: 56 % kvinner, 44 % menn.
36 % av befolkningen (over 18 år) bruker Instagram daglig.

Flere kvinner enn menn bruker Instagram daglig. De mest aktive er under 30 år, men det er fortsatt høy daglig bruk helt opp til 60 år.

Snapchat Norges nest største sosiale kanal. Mange bruker kanalen til å kommunisere med venner og familie, og følger sjeldnere organisasjoner og bedrifter. Kan egne seg godt for annonsering, fordi du når mange.

2,7 millioner nordmenn er på Snapchat.
Kjønnsfordeling: 54 % kvinner, 46 % menn.

44 % av befolkningen (over 18 år) bruker Snapchat daglig, og kvinner i alderen 18–29 år er de mest aktive.

Twitter Mikroblogging med begrensning på antall tegn, opp til 280 tegn. Sterkt fokus på samtaler og diskusjoner. Tradisjonelt tekstbasert, men deling av bilder kan også fungere. Passer spesielt godt for dagsaktuelle diskusjoner, politikk eller andre interesseområder. 1,1 millioner nordmenn er på Twitter.
Kjønnsfordeling: 41 % kvinner, 59 % menn.
Kanalen har flest brukere i aldersgruppen 18–29 år.
8 % av befolkningen (over 18 år) bruker Twitter daglig.
Blant menn i alderen 18–29 år er det 44 % som bruker Twitter daglig. Blant kvinner i samme alder er det 24 %.
YouTube Videokanal.
Verdens nest største søkemotor etter Google.
Brukerne er ute etter innhold de kan lære noe av eller la seg underholde av. Lengre videoer kan gjøre det bra.

1,7 milloner nordmenn har profil på YouTube, men YouTube kan også brukes uten å ha profil der.
Kjønnsfordeling: 42 % kvinner, 58 % menn.
26 % av befolkningen (over 18 år) bruker YouTube daglig.
Flest unge menn i alderen 18–29 år bruker YouTube daglig (63 %) vs. 45 % av kvinner i samme alder.

LinkedIn Kalles ofte «jobb-Facebook». Brukerne bygger en faglig profil/CV og følger ulike interesseområder.
Særlig brukt av folk som er på jobbjakt, men også for å holde seg faglig oppdatert.
Popularisert forskningsstoff er innhold som kan gjøre det bra her.

1,2 millioner nordmenn er på LinkedIn.
Kjønnsfordeling. 41 % kvinner, 59 % menn.
4 % av befolkningen (over 18) bruker LinkedIn daglig.
I alderen 40–59 år har 45 % av mennene profil, men bare 30 % av kvinnene.

* Du finner mer statistikk hos Ipsos om bruken av sosiale medier i Norge.

Trenger du hjelp og rådgivning? Kontakt faggruppe formidling.