Illustrasjonsbilde

Skriv så folk forstår

Når du formulerer en tekst, ønsker du at andre skal forstå deg og ha nytte av det du skriver. Det gjelder uansett om det er en artikkel, en nettside, en presentasjon, en plan eller en e-post. For å lykkes, bør du se for deg hvem du skriver til, og tilpasse teksten til han eller henne.

Person som skriver på PC-tastatur

Foto: Jonatan Ottesen/UiT

De fleste av oss – enten vi er akademikere, ledere eller fagfolk i administrasjonen – har vennet oss til en måte å skrive på som kan virke fremmed for andre. Vi tror vi skriver forståelig, samtidig som vi bruker begreper som andre ikke ville brukt. Og på veien mister vi leserne.

I staten skal vi bruke klarspråk. Det handler om å tilpasse språket til dem vi henvender oss til. Nedenfor finner du en språkprofil og ti klarspråktips som kan hjelpe deg med å bli lest og forstått.

Slik skriver vi – språkprofil

Vi i seksjon for kommunikasjon har utarbeidet en språkprofil for UiT (PDF).

Den er ment som et oppslagsverk som alle ved UiT skal kunne bruke og ha nytte av. Den viser hvordan du skriver klart, slik at mottakerene finner, forstår og kan bruke informasjonen. 

Når skal du bruke språkprofilen? 

Vi anbefaler at du bruker språkprofilen som en sjekkliste når du skriver/utformer

  • e-poster
  • informasjon til nettsider, eller utvikler nettsider og digitale skjema
  • fagartikler og kronikker
  • nyhetssaker og kunngjøringer
  • stillingsannonser, planer og presentasjoner

10 tips for å bli lest og forstått

Nedenfor har vi satt opp en sjekkliste for klarspråk, som vi anbefaler at du bruker når du skriver og utvikler digitale tjenester. De fleste av tipsene finner du igjen i språkprofilen og på klarspråksidene til Språkrådet.

1. Se for deg hvem du skriver til
– og tilpass teksten til han eller henne.

2. Få tydelig fram hvorfor mottakeren skal lese teksten
– og eventuelt hva hun eller han skal gjøre.

3. Lag hoved- og mellomoverskrifter som oppsummerer hovedpoengene
– og skriv det som er viktigst for mottakeren først.

4. Skriv korte setninger, si én ting om gangen, og sett punktum
– unngå unødvendige presiseringer.

5. Skriv aktivt – fortell hvem som gjør hva
– unngå verb som slutter på -s (vises til, vedtas, besluttes, anses).

6. Unngå substantivsjuken som i «vi har foretatt en vurdering»
– bruk heller konkrete verb når du beskriver en handling, for eksempel «vi har vurdert saken».

7. Velg ord du bruker når du snakker
– og forklar faguttrykk som målgruppa ikke bruker.

8. På nettsider, lag beskrivende lenker med ord som målgruppene kjenner
– og legg gjerne til en hjelpetekst.

9. Skriv korte sammendrag av dokumenter og forskrifter du henviser til
– og legg ved dokumentet eller lovteksten for de som ønsker å lese dem.

10. Les korrektur og bruk denne sjekklista
– da øker du sjansen for å bli lest og forstått.

Les mer!

 

På nettredaktor.no får du flere tips til hvordan du skriver gode nettekster.

I de språkpolitiske retningslinjene til UiT kan du lese om når vi skal bruke norsk, samisk og engelsk. 

Trenger du hjelp og rådgivning? Kontakt faggruppe formidling.