- Det handler rett og slett om samfunnsnytte

Forslund er faktisk selv bokstavelig talt et resultat av at to personer fikk noe til å skje på grunn av en sosial innovasjon. Men vi kommer tilbake til akkurat den historien...

Akkurat nå er hun ferdig med den aller første ukessamlinga i det splitter nye emnet "Innovasjon i helse" på Institutt for helse- og omsorgsfag på UiT.

23 studenter fikk en gjennomgang av eksempler på ulike former for innovasjon i en helsefaglig kontekst, og de jobbet med design thinking som metodikk i egne innovasjonsprosjekter.

Studiesamling i Innovasjon i helse — Engasjerte studenter ble introdusert for design thinking som innovasjonsmetode på samlinga i emnet "Innovasjon i helse" den første uka i mars. Og det haglet inn med potensielle innovasjonsprosjekter for helsetjenesten. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UiT

Og det virker som de har truffet blink med det nye emnet, som hun har utviklet sammen med førsteamanuensis Marianne Eliassen.

- Folk blir veldig engasjerte. De sier at det er matnyttig, og at det er noe de kan ta med seg tilbake til praksis i helsevesenet. Det er jo veldig gøy!

Forslund forteller at det er ett bestemt problemområde som går igjen i flere av studentprosjektene. Informasjon. Eller rettere sagt, mangel på god informasjon til pasienter og pårørende.

- Det kan handle om lett tilgjengelig informasjon om den undersøkelsen du skal på. Barn kan for eksempel synes det er skummelt å komme til en CT-undersøkelse. Andre kan la være å komme til timen fordi de ikke helt tør. Så behovet for god og kvalitetssikret informasjon er et område som flere av studentene har løftet fram, forteller Forslund.

Vårin Vaskinn og Lina Forslund — Emneleder Lina Forslund hadde god hjelp av Vårin Vaskinn fra NTNU på den aller første gjennomkjøringa i det nye emnet "Innovasjon i helse" på UiT. Vaskinn forsker på gründere fra akademia, med utgangspunkt i "spin-off"-bedrifter fra norske universiteter og sykehus. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UiT

Skrev PhD om tjenesteinnovasjon

Den driftige svensken kom rett til Norge og Vesterålen i 2007, etter at hun fullførte utdanninga som fysioterapeut i Sverige. Nå, etter nesten 20 år i "grannlandet Norje", har hun blant annet opparbeidet seg nyttige erfaringer fra kommunesektoren.

- I Tromsø kommune jobba vi med å utvikle mer tverrfaglige måter å jobbe på, og nye måter å vurdere hvilket behov folk har for helsetjenester. Vi kalte det ikke tjenesteinnovasjon da, men jeg vil nok kalle det for det sånn i ettertid.

Har du en god idé? Klikk her for å komme i kontakt med InnoHub!

Deretter skaffet hun seg et solid akademisk fundament gjennom både en doktorgrad fra UiT og gjennom forskerskolen NORSI - Nordic Research School in Innovation and Entrepreneurship. Alt dette har hun tatt med seg inn i "Innovasjon i helse"-emnet.

Det er med andre ord en ung tungvekter innen tjenesteinnovasjon vi snakker med.

- Jeg studerte tjenesteinnovasjon i PhD'en min som en del av aksjonsforskningsprosjektet RehabLos her på UiT. Avhandlingen peker på en kombinasjon av individuell handlingskraft, felles refleksjoner og et organisatorisk handlingsrom som sentrale for tjenesteinnovasjon i helsesektoren.

Les også:

"Action researchers as “orchestrators” of co-innovation: a theoretical and methodological framework". BMC Health Services Research (April 2024)

Forslund er opptatt av at flere forskere og undervisere skal kjenne på et eierskap til begrepet innovasjon. Hun opplever at mange er veldig usikre på hva det egentlig handler om.

- Innovasjon handler om samfunnsnytte. Å ta i bruk alle idéene og den kunnskapen som skapes i akademia. Det er vanskelig å se for seg at man ikke skal ha lyst til at idéen eller kunnskapen man jobber med skal komme til nytte. Det tror jeg alle forskere er opptatt av.

80-tallets Tinder

Så hvorfor sa vi i starten at Forslund selv var et resultat av en sosial innovasjon? Det har seg nemlig sånn at faren hennes, Jonny Forslund, var med på å starte "Dataträffen" i Sverige.

Konseptet var at man kunne fylle ut et skjema der man krysset av for hvilke personlige egenskaper man hadde, hvor høy eller lav man var, hvilke hobbyer man hadde, og så videre. Så sendte man inn skjemaet i posten slik at medarbeiderne i stiftelsen "Dataträffen" kunne legge opplysningene inn på en datamaskin.

Lyst på et innblikk i hvordan "80-tallets Tinder" fungerte i praksis?
Ta en titt på denne reportasjen fra 1988!

Ei uke eller så seinere kunne du forvente deg å få en liten bunke datingforslag i posten fra "Dataträffen". Et representativt utvalg av mennesker som kunne være en god match for deg. Ikke så ulikt måten den datingappene fungerer i dag faktisk. Bare saktere. Ganske mye saktere.

- Det var sytti- og åttitallets Tinder, ler datteren til Forslund senior.

Og på hvilken måte er så Lina Forslund et resultat av dette? Joda, moren og faren hennes møttes selv gjennom "Dataträffen". Det ble full klaff, og noen år senere hadde både Lina og hennes to søstre meldt sin ankomst.

- Denne datingtjenesten var et resultat av at noen dataingeniører, blant annet min far, og noen sosionomer begynte å snakke om hvordan de kunne bøte på ensomheten. De kalte det ikke sosial innovasjon på den tiden. Men i dag ville vi kalt det det.

Dette er Innovasjon i helse HSO-3303 (10 studiepoeng)

HSO-3303 vektlegger kompetanse på å identifisere behovet for innovasjon i helsefaglige kontekster. Emnet gir en fordypning i fagfeltet innovasjon og skal inspirere til, og bidra med verktøy for å identifisere behov for, iverksette og drive innovasjonsprosesser i helse- og omsorgssektoren.

Emnet er obligatorisk for studenter som har studierett ved M-HELUTV master i helsefaglig utviklingsarbeid. Emnet er en del av masterstudiet i helsefaglig utviklingsarbeid.

Det er også mulig å ta som enkeltemne.

Emnet fordeler seg over to fysiske samlingsuker, med en mellomperiode med gruppearbeid mellom samlingsukene. Samlingene består av forelesninger, gruppearbeid, seminar og selvstudium. Det må beregnes om lag 10 timers arbeid i mellomperioden. Samlet arbeidsmengde er beregnet til 250-300 timer.

For opptak til enkeltemner tilhørende M-HELUTV Master i helsefaglig utviklingsarbeid gjelder følgende opptakskrav:

bachelorgrad eller annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning i helsefag, for eksempel ergoterapi, fysioterapi, radiografi, sykepleie, vernepleie, tannpleie, paramedisin, bioingeniørfag og psykologi

eller

bachelorgrad eller annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller pedagogikk
minimum ett års relevant yrkeserfaring i fulltid eller tilsvarende fra helse- eller sosialtjeneste. Yrkeserfaring dokumenteres med attest fra arbeidsgiver. Attesten skal inneholde stillingstittel, stillingsprosent, samt start- og eventuell sluttdato.

Les mer om Innovasjon i helse (HSO-3303)
https://uit.no/utdanning/aktivt/emne/HSO-3303

Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet

Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver