Innovativ teknologi skal løse lakseoppdrettenes største utfordringer i Nord-Norge

Bjarne Johansen (Nordlaks Havbruk), Tore Seternes (UiT), Lars Helge Stien (Havforskningsinstituttet) og Julie Seem (Nordlaks Havbruk) skal forske sammen for å teste ut Hydra og Havfarmen. Foto: Nordlaks

Verdens befolkning kommer til å øke med 30 prosent innen 2080. Flere mennesker betyr at vi må lage mer mat. Laks er en god proteinkilde og har mindre karbonavtrykk enn rødt kjøtt.

De nye teknologiene som Nordlaks har utviklet kan gjøre lakseproduksjonen mer bærekraftig på en tryggere måte i værutsatte områder, som i Nord-Norge. Det gjør det mulig å produsere mer laks og utvikle flere arbeidsplasser i Nord-Norge, og dermed styrke den regionale økonomien.

– Med den nye teknologien kan vi kan få en mer bærekraftig matproduksjon av laks på nye steder, sier professor Tore Seternes.

En luseløs framtid?

De to nye oppdrettsløsningene som Nordlaks har utviklet heter Havfarmen og Hydra. De to anleggene skal testes og sammenlignes med tradisjonelle anlegg i samarbeid med blant andre UiT.

Havfarmen er et stort fraktebåtformet anlegg som er bygget for å ligge i eksponerte havområder. Foto: Nordlaks

Havfarmen er et større fraktebåtformet anlegg. Det er bygget for tøffere forhold og kan brukes på eksponerte steder til havs, i stedet for inne i fjordene.

– Lakselus er en stor utfordring for tradisjonelle anlegg i fjordene, både økonomisk og med tanke på fiskens velferd, mens vi ute til havs vil ha mindre problemer med lusepåslag, sier veterinær Julie Seem.

Mindre eller ingen lusebehandling vil føre til at fiskevelferden øker, samtidig som det blir mindre båtbruk og mindre medikamentbruk.

Et mål å spare energi

NLS05943 (2).jpeg — Julie Seem (Nordlaks Havbruk) gleder seg til å teste ut de nye anleggene som skal både spare energi og hindre lusepåslag. Foto: Nordlaks

Den andre teknologien, Hydra, er en delvis lukket konstruksjon egnet i fjorder med mye strøm der vanlig drift kan være vanskelig. Skroget et 20 meter dypt med åpning i bunnen av skroget.

– Lakselusen er i det øverste laget av havet, og vi tror derfor at skroget på Hydra vil hindre at vi får lus på laksen i anlegget, sier Seem.

Siden skroget er tett, med åpningen på undersiden, kan det bli utfordringer med vanngjennomstrømming, da vannutskiftingen skal skje passivt via ledeskovler for å spare energi. Dersom vannkvaliteten blir for dårlig inni anlegget, kan man imidlertid aktivt skifte ut vannet.

– Det håper vi at vi slipper, for å skifte vann aktivt vil kreve energi, som er noe av det vi ønsker å spare på med de nye løsningene, sier Seem.

Mer stabile miljøforhold

Havfarmen og Hydra er begge strømdrevet og bygget slik at det kreves mindre båtbruk til og fra anlegget sammenlignet med tradisjonelle anlegg. Vannmiljøet utenfor og inni anleggene skal overvåkes nøye for å videreutvikle den beste praksisen for oppdrett i eksponerte og semilukkede anlegg. Hvordan fisken oppfører seg skal også overvåkes med kameraer. Forskerne forventer at fisken vil endre atferd i de nye anleggene.

– Vi forventer mer stabile miljøforhold, bedre helse og velferd for fisken og færre og mindre alvorlige hendelser i de nye konstruksjonene, sier Seternes.

Om prosjektet og HAVNÆR

Prosjektet er et samarbeid mellom Nordlaks, UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Norges teknologisk-naturvitenskapelige universitet.
Prosjektet er finansiert av HAVNÆR.
HAVNÆR, utviklet av UiT Norges arktiske universitet, er en strategisk satsing som skal styrke samarbeidet med næringslivet innen forskning, utdanning og innovasjon. Gjennom å samfinansiere prosjekter med næringsaktører, er det et mål å fremme omstilling og øke bærekraften i havnæringene i nord. Ordningen er et samarbeid mellom UiT og SpareBank 1 Nord-Norge, gjennom Samfunnsløftet, og tilbyr en unik mulighet for utvikling av fremtidsrettede løsninger.

Les mer om HAVNÆR på denne nettsiden.

Kortnytt fra Fakultetsadministrasjonen ved BFE-fak, Norges fiskerihøgskole, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Thode, Sunniva Katharina sunniva.k.thode@uit.no Seniorrådgiver i forskningsformidling og koordinator av forskerskolen Photosyntech