AI for Sápmi

Det er en mild januardag, lett overskyet og sola har nylig kommet tilbake til Tromsø, uten å ha markert seg veldig. I Realfagsbygget fløy/soadji A, sitter professor Lars Ailo Bongo på kontoret sitt i andre etasje, med vindu mot hovedgata på campus. Siden han er på samme alder som det brune og mørkerøde bygget, som ble tatt i bruk i 1978, har Bongo vært med på datautviklingen helt fra de første PC-ene kom på markedet.

Fakta om Lars Ailo Bongo

Professor på Institutt for informatikk ved UiT, og professor II ved Sámi allaskuvla / Samisk høyskole.
Leder for Sámi AI Lab, som er et samarbeidsprosjekt mellom UiT og Samisk høyskole.
Født i 1978, fra Kautokeino, bosatt i Tromsø med sin familie
Tidligere postdoktor ved Princeton University, USA
Har jobbet mye med helsedata, og ledet teknologigruppen i Befolkningsgruppen i nord.
Spiller sjakk i UiTs bedriftsliga

– Mangel på fagfolk er det største problemet i Sápmi i dag. AI kan ta rollen som for eksempel samiske psykologer, som nesten ikke finnes på grunn av fornorskningen. Tenk også på hvilke muligheter som åpner seg for læring av de samiske språk, og til å lage mer oppdaterte læremidler, sier han og fortsetter:

– Kunstig intelligens er antakeligvis viktigere for det samiske samfunnet enn for det norske, siden det handler om den samiske kulturens overlevelse. Men at jeg er positiv til AI er kanskje ikke så rart, jeg er tross alt professor i informatikk, sier Bongo som er i gang med kanskje sin livs viktigste oppgave, nemlig å lede Sámi AI Lab i Kautokeino.

Veldig i vinden

Sámi AI Lab er et samarbeidsprosjekt mellom UiT og Sámi allaskuvla / Samisk høyskole. Bongo er professor 2 ved høyskolen og pendler jevnlig dit fra hjemmet sitt i Tromsø. I laben, som ble opprettet for ett år siden, jobbes det med å tilrettelegge for bedre kunstig intelligens basert på samisk språk og kunnskap. Typiske spørsmål handler om hva anvendt AI egentlig er, bruksområder og hvilke utfordringer som ligger rundt teknologien.

Mann ved datamaskin på sitt kontor. — – Det er helt nødvendig at samisk AI er kontrollert av det samiske samfunnet. Dette handler også om å få aksept i befolkningen for at dette er noe den samiske befolkningen ønsker å gjøre, ikke minst at vi gjør det på en som respekterer deres behov og ønsker, forteller Bongo. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

– Det er helt nødvendig at samisk AI er kontrollert av det samiske samfunnet. Dette handler også om å få aksept i befolkningen for at dette er noe den samiske befolkningen ønsker å gjøre, ikke minst at vi gjør det på en som respekterer deres behov og ønsker, forteller Bongo.

– Ideen om laben kom omtrent samtidig med ChatGPT, og språk ble den mest interessante teknologien i verden. Jeg hadde akkurat begynt å jobbe med AI da jeg fikk jobbtilbudet, og det ble på en måte mitt prosjekt med en gang. Jeg må innrømme at det er en litt sær situasjon å ta ansvaret for en hel befolkning eller nasjons teknologiutvikling. Men det er mulig siden det samiske miljøet er såpass lite, sier Bongo.

– Selve arbeidet virker ganske stort da?

– Ja, og det er helt i startfasen. Jeg blir oppmuntret av all interessen for laben, både lokalt i samiske miljø, nasjonalt og internasjonalt med ulike organisasjoner og forskningsmiljø. Det vi jobber med er veldig i vinden for tida: Forskning innen små språk, bruk av mindre maskinmodeller og diversitet, forteller Bongo.

Stort å være liten

Bongo tror at kunstig intelligens kommer til å være den viktigste faktoren innenfor all kulturutvikling i fremtiden. Sett i lys av dette, er han helt klar på viktigheten av at Sámi AI Lab er lokalisert i et kjernesamisk område som Kautokeino.

– Tilstedevære og representasjon må ikke undervurderes. Dette handler også om det som på engelsk kalle governance, altså det har å gjøre med etikk, juss og lovgivning. En del av jobben i laben vil handle om å se på lover og regler rundt kunstig intelligens og minoriteter, forteller Bongo og påpeker at i denne sammenhengen er det en fordel å være liten:

– I Norge kom jo bare ChatGPT en dag, og så var det på plass. Ingen fikk egentlig lov til å uttale seg om noe som helst. Hos oss er det er motsatt: I laben kan vi diskutere hva som bør gjøres, og hva den samiske befolkningen egentlig ønsker med kunstig intelligens.

Utnytte og videreutvikle

Et sentralt arbeid for Bongo og hans samarbeidspartnere på høyskolen og ved UiT, blir å utnytte allerede eksisterende AI-er, samt videreutvikle dem slik at de blir bedre å forstå samisk kultur og historie. En av grunnene til at kunstig intelligens ikke fungerer godt for samiske forhold, er at det ikke fins så mye data på samisk.

– Vi har veldig få samiske psykologer, noe som også er en utfordring for flere andre spesialfelt i samfunnet. Det ligger i språket i måten man både diagnostiserer og behandler folk på. Dette kan få uheldig konsekvenser, sier Bongo og forteller om personlig opplevelse da hans yngste datter som toåring var på helsekontroll.

– Hun snakket bare samisk på det tidspunktet, mens helsesøsteren som skulle evaluere min datters språkutvikling, kun pratet norsk. Alle skjønner at dette ikke gir noe mening, denne helsesøsteren kunne umulig forstå språket til min datter. Hva hvis hun hadde hatt språkproblemer? Sannsynligvis ville det ikke blitt oppdaget, forteller han.

Det er nettopp innenfor slike områder Bongo ser for seg at kunstig intelligens kan fungere som et viktig og nyttig helseverktøy. Hvis en AI fungerer i samisk kontekst, kan en helsearbeider med hvilket som helst språk, gjennomgå og bruke en AI-analyse, som er basert på relevant språk- og kulturforståelse.

LoRa – stein for stein

På Sámi AI Lab jobber de ikke bare med språk, men også med AI-genererte bilder. Bongo har eksempler på hvor lite som må gjøres, for å få noe som overhodet ikke fungerer visuelt til å fungere helt fint.

– Spør en AI om å lage et bilde av en same, og du vil antageligvis få noe som ser ganske rart ut. Med hjelp av LoRa kan dette forbedres ganske enkelt.

– LoRa, hva er det?

– Ja, LoRa (Low-rank adaptation) det er en liten AI-modell som du putter inn i de store modellene. Med disse modellene trengs ikke så mye data, bare 20 bilder kanskje, og likevel fungerer de ekstremt målrettet. Dette er en måte å tilpasse en stor maskinlæringsmodell for spesifikke bruksområder, uten å omskolere hele modellen. Hvis du er veldig interessert i Ishavskatedralen, kan du lage en LoRa for katedralen, som vil være god på akkurat den kirka, den vil vite akkurat hvordan Ishavskatedralen er bygd opp og ser ut.

– Okei, så man trenger ikke så mye bilder egentlig?

– Hvis man bygger på de store modellene, da trengs millioner av bilder. Vi bruker de store modellene, for den vet hvordan mennesker ser ut, hvordan hendene ser ut etc. Mens de små modellene vet hvordan klærne ser ut, så den er i stand til å produsere akkurat de bildene. Derfor holder vi på å trene opp spesialiserte LoRa-er, som for eksempel én modell som bare er god på et belte i en kofte.

– Dere bygger med spesifikk info?

– Nettopp, og dette er én måte å få AI til å fungere bedre på. At du gjør små, veldig målrettede tilpasninger i de store modellene. Med de små modellene kan vi bygge sakte og forsiktig. Men selv små forbedringer kan raskt brukes til noe fornuftig.

Les også NRK-saken: Dette mener KI er samisk

Vanskelige avveininger

Et sentralt spørsmål for Sámi AI Lab, er å finne ut hva den samiske befolkningen ikke ønsker at kunstig intelligens skal brukes til. Kofter er i så måte et interessant eksempel, fordi dette plagget både uttrykker historie og bakgrunn, og samtidig stereotypier og kulturell appropriasjon. Folk har blitt mobbet fordi de har brukt kofte. I enkelte revyer har det samiske blitt behandlet heller dårlig. Finsk turistindustri har brukt kofter for å profitere på falsk samisk kultur.

– Kofter er vår stolthet og samtidig en viktig identitetsmarkør for folk som har tatt tilbake sin samiske identitet. I denne sammenheng er det noen som har uttrykt bekymring for om vi bør lage en kofte-AI. Vi har begynt på en slik modell, men vi ikke gjort den tilgjengelig ennå. Når vi først gjør dette for de samiske samfunn, må vi nesten finne ut av hva folk ønsker og ikke ønsker, og ikke minst respektere det.

– Hvordan gjør dere dette?

– Kvalitative studier, altså snakke med folk. Spørre om hva samisk AI skal brukes til. Dette er den diskusjonen man har nå i samiske miljø, som man ikke hadde i Norge før ChatGPT kom, sier Bongo.

Trendy å være samisk

Kreative næringer er et annet satsningsområde for laben. Det florerer med bra og særegen samisk kunst og kultur for tiden. Bongo smiler og sier at det nesten er trendy å være samisk i dag.

– Vi har mange artister, skuespillere og reality-kjendiser som lykkes. Det beste eksempelet er kanskje Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), som har gjort enorm suksess med flere store og flotte produksjoner.

– Hva ville du sagt til en fjortenåring som lurte på hva du jobber med?

– Er ikke det bra nok å si at jeg jobber med å få AI til å fungere på samisk? Vi har hatt et samarbeid med en samisk-klasse på Prestvannet skole her i Tromsø, hvor de har fått prøve seg frem på AI-modellene våre.

– Og hva syntes elevene?

– De synes at de samiske læremidlene, som finnes digitalt i dag, ofte er litt gammeldagse. Vi fikk vite at de ønsket seg mer tilpasningsdyktige løsninger, og mer automatisk justering i nivå. De mente at språket var noe utdatert og ofte for vanskelig. De var opptatt av stereotyper, som at en same ikke alltid trenger å bli fremstilt i kofte. AI-en burde vise mer mangfold. Jeg syns egentlig de hadde ganske reflekterte tilbakemeldinger, så jeg tror en fjortenåring ville skjønt ganske mye av det jeg jobber med i laben.

Ironiske utfordringer

På spørsmål om det er noe som provoserer Bongo, vrir han elegant på det og forteller heller om noe som har overrasket ham, nemlig hvor vanskelig det har vært å finne forskningsmidler til laben. Han har opplevd at uventa problemstillinger oppstår, fordi de samiske utfordringene ikke blir helt forstått.

Mann i universitetskorridor — Mange av de profesjonelle rollene som mangler i dagens samiske samfunn, kan inntas av AI, ifølge professor Bongo. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

– Første gang vi søkte om midler var fra Helse Nord, hvor det står i strategien til deres forskningsprogram at samiske helsetjenester er ett av deres nasjonale satsingsområder. Vi tenkte dette måtte være midt i blinken for oss, spesielt siden det aldri har vært søkt om et samisk helseteknologiprosjekt tidligere. Men vi fikk ikke midler, forteller Bongo.

– Fordi at?

– Selv om Helse Nord syns at samiske helsetjenester er viktig, er det enda viktigere for dem med klinisk forankring. Noe som gir full mening hvis det for eksempel er snakk om hjertesykdom, hvor man har hele klinikker med spesialister. Men hvis man skal jobbe med samiske forhold, så må du få tak i minst en spesialist på området, som er interessert i det aktuelle forskningsprosjektet, har tid og kan samisk. Og da er mulige ansatte redusert til et sted mellom null og en …

– Vi ønsker å lage løsninger som løser problemet med mangel på folk, og så stoppes vi av mangelen på folk. Ja, det er veldig ironisk.

Eneste i verden

På mange måter er mangfold under press i dagens verden, noe som blant annet kommer til uttrykk ved at flere av de store IT-selskapene har lagt ned sine diversitetsprogrammer.

– På meg virker det som at det er Europa, og kanskje særlig de nordiske landene, som både kan og bør kjempe for frihet i forbindelse med kunstig intelligens. Vi er interessert i å få alle med, inkludert de små minoritetene. Dette gjelder ikke bare i forhold til etnisitet, men også for funksjonshemninger, sosioøkonomisk status osv. I Norden har vi alltid hatt et inkluderingsperspektiv, som jeg syns passer godt til vårt prosjekt med samisk AI, sier Bongo.

I tillegg til alt annet har han skrevet en lovparagraf om retten til samiskspråklig AI-tjeneste, som kan gå inn i det som ofte kalles Sameloven.

– Vi bør kunne skrive til et offentlig organ, for eksempel Skatteetaten, og forvente å få svar på samisk. Før kunne en ikke regne med at alle statlige organer hadde en samiskspråklig ansatt, men med kunstig intelligens er dette faktisk mulig, og retten til dette bør komme på plass juridisk.

– Føler du på press for å få til alt du har satt deg mål om?

– Altså, jeg er kanskje den eneste personen i verden som kan gjøre dette. Og da må jeg gjøre det, noe som både er motiverende og litt skremmende. Eller skremmende er det kanskje ikke, det er mest motiverende.

Mann i blå genser utenfor universitetsbygg — Mange fascineres av Sámi AI Lab: – Jeg var en tur til USA i fjor sommer og ga en presentasjon hvor jeg snakket om arbeidet med befolkningsundersøkelser her i nord. Helt til slutt hadde jeg en slide hvor laben ble nevnt, og det var kun det folk ville snakke om etterpå. Så det oppfattes meget interessant i utlandet at en så liten befolkning som det samiske ønsker å lage AI på sin egen måte, forteller Bongo. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT

Slik mener ChatGPT at en en gákti ser ut i dag, noe som ikke stemmer i det hele tatt. Bildet er lagd av Ernie Roby-Tomić.

En gákti som ser rett ut, men som har masse feil. Det ser også veldig ut som Lars Ailo Bongo, siden modellen er trent opp med bilder av ham. Bildet er lagd av Ernie Roby-Tomić.

Et bilde av en gákti noe som begynner å bli realistisk. Bildet er lagd av Ernie Roby-Tomić.

Helt ny og riktig gákti-design. Bildet er lagd av Ernie Roby-Tomić.

Østerbøl , Roy-Morten roy.m.osterbol@uit.no

Publisert: 25.02.25 12:51 Oppdatert: 25.02.25 15:25

Om UiT Teknologi Urfolk