1. uit.no
  2. nyheter
  3. – Attraktivt for indiske ingeniører å jobbe i Nord-Norge

– Attraktivt for indiske ingeniører å jobbe i Nord-Norge

IVT-fakultetet har over flere år bygget opp en ledende posisjon for klimatilpasset og bærekraftig infrastruktur. Med indiske partnere kan denne kompetansen komme til nytte for sårbare lokalsamfunn i både Arktis og tropiske land.

Universitetsbygg med fjell og fjorder bak.
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik har utvidet sitt samfunnsoppdrag parallelt med at UiT i Narvik er blitt samlingspunkt for et internasjonalt fagmiljø. I dag er 30 prosent av de ansatte og 11 prosent av studentene utenlandske. Foto: Kalle Punsvik
Portrettbilde av Bredesen, Kim
Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 30.04.24 11:00 Oppdatert: 02.05.24 21:42
Bærekraft Internasjonalt samarbeid Teknologi

Narvik har på bakgrunn av sine tradisjoner for gruvedrift, jernbanetransport og utskiping av malm, utdannet ingeniører siden 1955. I årenes løp har dette løftet Nord-Norge som landsdel. Ingeniørutdanningen er nå innlemmet i UiTs Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT), som har hovedsete i Narvik. I takt med fremveksten av nye studietilbud og forskningsprogrammer har IVT også utvidet sitt samfunnsoppdrag. Dette har skjedd parallelt med at UiT i Narvik er blitt samlingspunkt for et internasjonalt fagmiljø. I dag er 30 prosent av de ansatte og 11 prosent av studentene utenlandske. IVTs internasjonale forgreninger gir både lokale og globale ringvirkninger.

Utfordringer knyttet til kraftnettet, som både India og Nord-Norge står overfor, kan løses med en fornyelse av energiinfrastruktur.

Pawan Sharma, førsteamanuensis ved IVTs Institutt for elektroteknologi
Portrettfoto.
Utvikler strømnett for fornybar energi: Pawan Sharma, førsteamanuensis ved IVTs Institutt for elektroteknologi. Foto: Christian Halvorsen / UiT

Lokale strømnett i sør og nord

Pawan Sharma, førsteamanuensis ved IVTs Institutt for elektroteknologi, leder forskning på felt som kan legge grobunn for bærekraftig infrastruktur. I prosjektet Arctic Energy arbeider han og kollegaen førsteamanuensis Charu Sharma med å utvikle og teste metoder for hvordan lokalsamfunn i Arktis kan bli selvforsynte ved hjelp av fornybar energi. Foreløpig har de tatt utgangspunkt i hvordan slike strømnett kan komme til nytte i Longyearbyen.

Men de samme forskningsmetodene kan også anvendes i helt andre kontekster. 

Fra 2018 til 2021 har Sharma arbeidet som hovedforsker i to forskningsprosjekter med indiske partnere. I det ene av disse prosjektene utviklet han et hybrid mikronett for meierigårder i India. Målet med prosjektet var å sikre maksimal utnyttelse av tilgjengelige fornybare energiressurser mens kraftsystemet forble sikkert og stabilt.

I det andre prosjektet, Cooperative Isolated Renewable Energy Systems (IRES), har han bidratt til å utvikle systemer som skaper effektiv utveksling av strøm til husholdninger som er koblet av nasjonale strømnett, til rimelige priser.

Felles utfordringer

Selv om India og Nord-Norge er helt ulike når det gjelder størrelsen på befolkningen, klima og geografi, deler de likevel noen utfordringer. Et eksempel på dette er Smart Senja-prosjektet, som ble igangsatt av Troms Kraft, hvor UiT er partner. I dette prosjektet kartlegges løsninger på hvordan strøm kan lagres og produseres lokalt når tilkoblingen til det regionale strømnettet har begrensninger.

Pawan Sharma har lang erfaring med å styre store strømnett fra da han var ingeniør hos en indisk kraftleverandør. I denne jobben erfarte han at indiske strømnettet ofte fikk såkalte «blackouts», som innebærer at strømnettet ikke makter å levere i tråd med behovet til kundene. Det fører til at strømmen kuttes. Hvordan det er mulig å løse slike situasjoner er noe han jobber kontinuerlig med i sin egen forskning.

–  Utfordringer knyttet til kraftnettet, som både India og Nord-Norge står overfor, kan løses med en fornyelse av energiinfrastruktur. Fornybare energiressurser er en lovende kilde til kraftproduksjon og vil spille en stor rolle i å balansere fremtidens kraftetterspørsel, understreker Sharma.

Fordeler ved samarbeid

Sharma mener forskningssamarbeid og kunnskapsdeling med indiske partnere kan gi nye muligheter for UiTs forskningsmiljøer.

–  De ledende indiske universitetene har gode laboratorier, som kan brukes til forskning som gjøres i sanntid, spesielt når det gjelder forskning relatert til solkraftproduksjon, ettersom India har sol gjennom hele året. Det er ikke mulig å gjøre i Arktis. I Nord-Norge kan studenter og forskere bare gjennomføre studiene sine i et begrenset tidsrom på 3-4 måneders varighet i løpet av sommeren, sier Sharma.

Han mener dessuten indiske forskere og universiteter kan dra nytte av å samarbeide innen andre felt UiT spesialiserer seg på. Det omfatter forskning på vannkraft, pumpekraftlagring, bølge- og tidevannskraftproduksjon, brenselceller og vindkraftproduksjon.

Portrettfoto.
Utvikler vannrensingsteknologi: Professor Rajnish Kaur Calay, ved IVTs Institutt for bygg, energi og materialteknologi. Foto: Christian Halvorsen / UiT.

Naturens egne løsninger

På IVT-fakultetet gjøres det også framskritt på andre fagfelt for å skape bærekraftige løsninger for infrastruktur. Et eksempel på dette er prosjektet SPRING.

Der forskes det på hvordan naturens egne prosesser, i form av nye typer enzymer, kan fjerne forurensing og giftstoffer fra vannkilder. Prosjektet har fått midler fra EUs Horizon-program hvor fire forskningsinstitusjoner fra India, to fra Ungarn og Portugal deltar, i tillegg til SINTEF Narvik.

Et viktig mål med prosjektet er at denne teknologien kan utgjøre et miljøvennlig alternativ til vannrensing med klor i India. Blant landets 1,4 milliarder innbyggere, mangler 63 millioner adgang til rent drikkevann. Kloakkutslipp og ulike typer forurensing av vannkilder fører da ofte til utbrudd av sykdommer som kolera og tyfus.

Prosjektet ledes av Professor Rajnish Kaur Calay, ved IVTs Institutt for bygg, energi og materialteknologi. Slik hun ser det kan IVTs satsing på bærekraftig teknologi utgjøre en viktig plattform for UiTs nord-sør samarbeid.

Ingeniører er alltid interessert i å teste deres egen teknologi i ekstreme forhold, til den ytterste grense.

Professor Rajnish Kaur Calay, IVTs Institutt for bygg, energi og materialteknologi.

Ifølge Calay er det rekke tilnærminger til miljø- og klimatilpasning i IVTs forskningsprogrammer som hun mener kan være av interesse for indiske forskere. Hun mener fagmiljøer i Norge og UiT er foran India når det gjelder grønn infrastruktur, resirkulering av byggematerialer og avfallsbehandling.

–  I India bygges det infrastruktur i stor skala nå, og det får et stort avtrykk på våre ressurser. Det kan være veldig lærerikt for indiske forskere å lære mer om hvilken kompetanse UiT-forskere har på slike felt, understreker Calay.

Calay påpeker også at krevende forhold i Nord-Norge gir gode forutsetninger for å teste ut nye forskningsmetoder og teknologi knyttet til klimatilpasning.

–  Selv om det er store forskjeller mellom de to verdensdelene, er det mange paralleller for hvordan infrastruktur påvirkes av klimaendringer. Det er attraktivt for indiske ingeniører å jobbe i Nord-Norge. Det er et geografisk område som er velegnet til å utfordre seg selv faglig og vitenskapelig siden det gjøres under ekstreme forhold, for eksempel hvordan materialer påvirkes på en helt annen måte av sterk kulde. Ingeniører er alltid interessert i å teste deres egen teknologi i ekstreme forhold, til den ytterste grense, sier Calay.

Portrettfoto
Overvåker broers tåleevne: Førsteamanuensis Harpal Singh, ved IVTs Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag. Foto: Christian Halvorsen / UiT.

Overvåker tålegrensen til infrastruktur

Harpal Singh, førsteamanuensis ved IVT, har spesialisert seg på å teste teknologi som kan sikre robust infrastruktur. Han er prosjektleder for Herøy FoU, som er finansiert av Nordland fylke og Statens Vegvesen.

Han samler inn data om vibrasjoner i Herøysund bro, som blir overvåket i sanntid. Ved hjelp av kunstig intelligens kan Singh gjøre analyser om mulige brister som kan lede til strukturell kollaps, og hvordan det er mulig å forlenge levetiden til broen.

Slik Singh ser det, kan teknologien han utvikler være nyttig i scenarier hvor infrastruktur blir lagt under press av klimaendringer. Overvåkning og vedlikehold av infrastruktur over lengre tid kan da spare samfunnet for store utgifter.

– Dette vil føre til at vi kan spare mye penger for både India og Norge og lede til reduserte CO2-utslipp. Ekstremvær blir stadig mer utbredt over hele jorden og nøkkelinfrastruktur blir utsatt for store påkjenninger. Når det gjelder klimaet i Arktis er UiT i forskningsfronten. Hvis forskere på UiT utveksler kunnskap og samarbeider med partnere i India mener jeg at vi kan finne langt bedre løsninger på de utfordringene vi ingeniører står overfor. Dette vil gagne lokalsamfunn i både Arktis og India, understreker Singh.

Kursing med globalt omfang

Ved IVT er det igangsatt et prosjekt kalt PEERS for masterstudenter fra Europa, Japan og India hvor de kan delta i kursing om bærekraftig infrastruktur. Det kan dreie seg om vannrensing, utvikling av miljøvennlige byggematerialer, sirkulær økonomi, GIS og analyser av satellittdata, smarte strømnett, robotikk eller bruk av kunstig intelligens.

Calay mener det finnes et stort potensial i å utvide samarbeidet med indiske partnere. Ved å inkludere studenter innledningvis gjennom kursing kan fagmiljøene i begge land få muligheten til å bli kjent nye talenter.

– Denne typen utveksling kan ha en stor innvirkning på hvordan framtidige samfunn utvikles. Gjennom utveksling kan begge kulturer bli vant med hverandre gjennom å praktisere forskning og være en del av et forskerfelleskap. Ved å ha indiske studenter på UiT, og ved å bli kjent med arbeidskulturen i Norge, så kan de ha bedre muligheter for å bli ansatt av norske selskaper, konkluderer Calay.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 30.04.24 11:00 Oppdatert: 02.05.24 21:42
Bærekraft Internasjonalt samarbeid Teknologi
Vi anbefaler
Mange mennesker står utenfor en bygning
North Sea University Partnership
Person som står foran et publikum og taler.
Bygger broer mellom forskere og næringsliv
Smilende mennesker på et skolebibliotek
Ministeren fornøyd etter UiT-besøk
dame og mann som tar i mot pris
Finnfjord vant bærekraftspris for bruk av alger til CO2-kutt
ja
13
Doktorgradsskole i ingeniørfag: Smart teknologi som kan øke livskvalitet / Doctorate School of Engineering: Smart systems for ambient assisted living NORSK: Avanserte elektroniske apper og systemer kan bidra til å forbedre både livskvalitet og helse til blant andre eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. På dette kurset kan du lære mer om det fulle spekteret av denne typen teknologi og hvilke utfordringer den stiller oss overfor når det gjelder personvern og etikk. ENGLISH: Advanced electronic apps and systems can help improve both the quality of life and health of, among others, the elderly and people with disabilities. In this course, you can learn more about the full spectrum of this type of technology and the challenges it poses in terms of privacy and ethics.
feb
05
Workshop: Maskinlæring for biomedisinske applikasjoner / Machine learning for biomedical applications NORSK: I februar 2025 arrangerer Universität Hamburg en workshop hvor du kan lære om hvordan maskinlæring kan tas i bruk innen blant annet diagnostikk, presisjonsbehandling og helseovervåking.   ENGLISH: In February 2025, Universität Hamburg is organising a workshop where you can learn about how machine learning can be applied in areas such as diagnostics, precision treatment, and health monitoring.
Siste nytt fra UiT
To kvinner og ein mann poserar smilande
Brei oppslutning om femårig lærarutdanning
Fire unge personar set rundt eit bord og spelar eit kortspel.
Laga brettspel om helleristingar
To synger sammen på scene
Får plass i Norges dokumentarv
Fem unge menn poserer smilende. Alle har blå gensere med UiT på.
«Gutter til helsefag» del av Regjeringens likestillingsstrategi