– Vi har ikke lært nok av det som skjer i Ukraina

Ukrainske Oleksandra Matvijtsjuk er fredsprisvinner, menneskerettighetsjurist og grunnlegger og leder for Centre for Civil Liberties. 10 år etter Russlands annektering av Krim-halvøya holdt hun en videooverført tale, fra Kyiv, for deltagere på konferansen A decade since Russia’s invasion of Ukraine. Hovedarrangør var Statsrettsgruppen på Det juridiske fakultet, i samarbeid med The Grey Zone Research Group på Senter for fredsstudier

– Krig mellom demokrati og diktatur

Matvijtsjuk mener det er avgjørende at det gjøres en omfattende innsats for å dokumentere og avdekke krigsforbrytelser som har skjedd i Ukraina og at Vladmir Putin bør stilles til ansvar for en internasjonalt domstol.

– Dette er ikke bare en krig mellom to stater, men mellom to systemer, mellom demokrati og diktatur. Hvordan skal vi i det 21. århundre, forsvare mennesker – deres liv, deres frihet og deres verdighet? Kan vi stole på rettssamfunnet, eller er det bare brutal makt som betyr noe? spør hun.

Svarene på disse retoriske spørsmålene mener Matvijtsjuk vil forme menneskehetens fremtid.

– Det er viktig å forstå dette, ikke bare for ukrainere, men også for de som er i Iran, Syria, Nicaragua eller Sudan, understreket hun.

– Vi har virkelig begynt å huske hvem vi er

Matvijtsjuk advarer mot at flere år med krig kan føre til hva hun omtalte som «lært hjelpeløshet» eller en form for politisk passivitet. Hun oppfordrer befolkningen i demokratiske land til å ta inn over seg hvilke realiteter de står overfor.

– Dette er ikke bare ukrainernes krig, det kan bare være en begynnelse. Sannheten er at all innsats teller. Mitt bidrag er antagelig en liten dråpe, men sammen utgjør vi et hav, avsluttet Matvijtsjuk.

Hybridkrigføring

Hvordan sivilbefolkningen kan gjøre motstand er et spørsmål som også ble belyst under konferansen av Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved UiT. Måten Russland har trappet opp til krig i Ukraina mener hun kan være viktig å være oppmerksom på når det gjelder oppbygging av beredskap i nordiske land.

Gjørv påpekte at Russland i mange land har forsøkt å bygge opp under tvil, indre splittelse og politisk polarisering. Slike etterretningsledede kampanjer og operasjoner kan åpne døren ytterligere for russisk innflytelse.

– Våre verdier er utfordret og blitt et mål i seg selv. Dette skjer, og har skjedd over lang tid, i nordiske land, i form av aktiviteter som skaper hybridtrusler, gjennom mekanismer som spionasje, hacking eller illegalister. Det er viktig å være bevisst på dette og bygge opp vår motstandsevne, uttalte Gjørv.

For Gjørv er det et viktig punkt at vi som befolkning bevisstgjøres om hva som foregår under overflaten.

– Vi har ikke lært nok av det som skjer i Ukraina. Vi er ikke tilstrekkelig forberedt på den rollen vi kan spille som mål i informasjons- og påvirkningskampanjer, konkluderte Gjørv.

Studener i forelesningssal. — Under konferansen ble talen til Nobelprisvinneren Oleksandra Matvijtsjuk videooverført fra Kyiv. På fotoet er også førsteamanuensis Gaiane Nuridzhanian ved UiT (t.h.), ordstyrer og primus motor for konferansen. Foto: Kim Bredesen / UiT

Angrep på sivile mål

Under konferansen ble det også tatt opp hvordan ukrainere har bygget opp en betydelig kulturell motstandskraft og beredskap for å beskytte infrastruktur.

Artem Galushko, postdoktor ved UiT påpekte at russiske styrker skiller ikke mellom militære og sivile mål. For å svekke den sivile befolkningen er både energikilder og matforsyning blitt utsatt for tunge angrep.

– Det er forventet at gjenoppbyggingen av det ukrainske samfunnet vil ta ti år, sa han.

Albina Mahomedova, leder for Ukrainsk forening Tromsø, la vekt på at også museer og kulturminnearv i Ukraina er blitt målrettet ødelagt av russiske bomber og artilleri. Hun mener krigen har ført til at ukrainsk kultur er blitt gjenfødt i langt sterkere grad enn før, gjennom en prosess hun kaller «ukrainisering».

– Vi har virkelig begynt å huske hvem vi er, slo Mahomedova fast.

Minnekrig

Kari Aga Myklebost er professor i historie ved UiT og forsker på hvordan russisk hybridkrigføring påvirker Norge. Hun fremhevet at Putins regime allerede bruker falsifisering av historie som et våpen, for å oppnå mer innflytelse i Norge og i egen befolkning. Hun viser til forsøk på å omskrive historien når det gjelder blant annet utstillinger, markeringer og monumenter.

Myklebost betegner denne strategien som «minnekrig» og anser den som en del av Russlands sikkerhetspolitikk, som et supplement til bruk av militærmakt.

Myklebost ser det som svært vanskelig å ha en åpen dialog med russiske kolleger som befinner seg i deres hjemland. Hun har merket en markant endring siden 2014, når det gjelder hvilken kontroll de er underlagt av Putins regime.

– De blir brukt av regimet, de har ikke noen frihet til uttrykke andre synspunkter annet enn det offisielle synet på krigen i Ukraina. Det finnes ikke noen muligheter for meg til å samarbeide med kolleger i Russland. Jeg foretrekker å samarbeide med russiske kolleger som er i eksil. Da føler jeg meg trygg, sa Myklebost.

Kortnytt fra Seksjon for internasjonalt samarbeid

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver