På tokt i stormens øye

– Dette har vært en fantastisk opplevelse. Å være her på Svalbard i disse omgivelsene skaper en god ramme for samtaler om geopolitikk i Arktis. I tillegg har vi som deltar ulik faglig bakgrunn og kommer fra forskjellige kulturer og steder i verden. Det gir nye perspektiver og fruktbare diskusjoner. Det er et stort behov for samarbeid i Arktis, sier Anupma Prakash, som er viserektor ved University of Alaska Fairbanks.

Det årlige Outreach-toktet til UiT Norges arktiske universitet startet fra Longyearbyen 19. juni, og varte i fire dager. Deltakerne besøkte Unis og museet i Longyearbyen, før de gikk om bord i FF Helmer Hanssen med kurs mot Billefjorden og brefronten til Nordenskiöldbreen, Brucebyen, der det ble gjort forsøk på kullgruvedrift i 1919, Kongsfjorden, Kronebreen og forskningssamfunnet Ny-Ålesund. Om bord på Helmer Hanssen delte forskere fra inn- og utland og representanter fra næringslivet sin kunnskap om ulike temaer knyttet til geopolitikk i Arktis, som romteknologi, helse og internasjonal juss og politikk.

Viserektor ved Paris-Saclay Université og leder av EUGLOH, Sandrine Lacombe (t.v.) sammen med prorektor forskning og utvikling ved UiT, Camilla Brekke, i Kongsfjorden på Svalbard. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– Toktet handler om å formidle hva vi forsker på ved UiT og løfte de store spørsmålene og diskutere dem med storsamfunnet og våre samarbeidspartnere og venner andre steder. Svalbard har en spesiell natur og beliggenhet, og Norge forvalter og har en myndighet her, sier prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Camilla Brekke, som var vertskap for toktet.

Se flere bilder fra toktet her!

Økt konflikt mellom øst og vest

Flere av gjestene kommer fra forskningsinstitusjoner som er spesialiserte på utenrikspolitikk. De deler oppfatningen av at det er viktig med ulike innfallsvinkler til diskusjonen om geopolitikk i Arktis.

– Vi har hatt mange veldig interessante faglige diskusjoner. Vi har Arktis til felles, så det har vært ekstremt interessant å høre ulike perspektiver hvor vi alle forenes under arktisk domene, sier Gabriella Bolstad som forsker på amerikansk utenrikspolitikk, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og transatlantiske relasjoner med vekt på NATO og Norden ved Fridtjof Nansen Institutt.

– Jeg har lært mye om ting jeg ikke kunne så mye om fra før, og fått ny innsikt i hvordan internasjonale og lokale utfordringer står mot hverandre på Svalbard, sier seniorforsker Kristin Haugevik i NUPI.

Henrik Urdal, som er direktør ved PRIO, mener Outreach-toktet til UiT er spesielt viktig med tanke på den økte konflikten mellom Russland og vesten, og den økte polariseringen mellom Kina og vesten.

– For oss som jobber med forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk, så er det å diskutere den nye geopolitiske realiteten rundt Svalbard noe som er viktig og som vi kommer til å ha på vår agenda framover. Svalbard er et område som åpnes opp, og man kan få omkamper om tilganger til ressurser og hvem som skal kontrollere både militær og sivil trafikk, sier Urdal.

Han legger til at det gir en unik ramme å være på Svalbard og se områdene, samtidig som man får en introduksjon til hva som skjer der, sammen med internasjonale forskere og spesialister på Svalbard.

Det gir en helt unik mulighet til å få gode diskusjoner og en anledning til å få nye relasjoner man kan bygge videre på, sier Urdal.

Får en helt spesiell forståelse

CEO ved Andøya Space, Ketil Olsen er enig med Urdal om at det er viktig å ha besøkt Svalbard:

Ketil Olsen er CEO ved Andøya Space. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– Man bør komme til Svalbard og se området med egne øyne. Å være til stede gir en helt annen forståelse for problematikken. Vi som er så heldige å være med på toktet sitter i sentrale posisjoner der vi ofte blir bedt om å komme med uttalelser og råd til de som skal ta beslutninger. At vi har diskutert en del av de problemstillingene her på forhånd, gjør oss i stand til å gi et bredere og mer utarbeidet grunnlag, sier Olsen.

Les også: UiT og Andøya Space satser sammen mot rommet

Lennarth Kvernmo, som er næringssjef i Longyearbyen lokalstyre, setter stor pris på å få nye impulser, spesielt fordi han opplever å jobbe i et lukket system.

– Det er viktig å forstå det store bildet og veldig nyttig for oss som bor her, midt i stormens øye, å få perspektiver utenfra. All ære til UiT som tar et slikt initiativ, det setter jeg pris på, sier Kvernmo.

Flere av deltakerne trekker også fram at det er positivt å kunne være sammen over flere dager, uten dekning, slik at man kan fordype seg i diskusjoner uten å bli avbrutt.

– Særlig etter noen år med covid bak oss, utgjør det å møtes ansikt til ansikt og ha god tid en stor forskjell og gir et helt annet resultat. Jeg har fått flere nye perspektiver på hvordan man tenker internasjonal politikk i forskningen, og det er spennende hvordan forskerne analyserer verden, sier presidenten i universitetsnettverket UArctic, Lars Kullerud.

Han mener det er avgjørende at mennesker kjenner hverandre og bygger tillit over landegrenser.

Tilliten må eksistere på et minimumsnivå. Selv om vi av åpenbare grunner ikke har tillit til alle stater, bør vi fortsatt kunne ha tillit til enkeltmennesker og kunne ta opp vanskelige spørsmål og diskusjoner, sier Kullerud.

Kullerud forteller at han har fått flere ideer til nye samarbeidsprosjekter i løpet av toktet og mener et slikt tokt er veldig verdifullt.

– Isolasjon og tid og en spennende kombinasjon av folk gjør forskjellen, og UiT bør fortsette med dette konseptet. Det er en veldig fin måte å være relevant på, sier Kullerud.

Svalbard er et klimalaboratorium

Underveis ble det også tatt vannprøver og gjort noen tråltrekk til forskning. Toktleder og dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT, Jørgen Berge, understreker at det er en eksklusiv opplevelse toktdeltakerne får være med på.

Jørgen Berge er dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT og var toktleder for Outreach 2023. Her med Helmer Hanssen i bakgrunnen i Billefjorden. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– Her får vi oppleve mange spennende steder, historie og natur, i tillegg til at vi gjør noe innsamling til forskning, som å fange polartorsk og ta dem med levende til Tromsø. Det er få mennesker som får se og oppleve dette, og det er også viktig å løfte fram hvorfor er vi her. Svalbard er et unikt klimalaboratorium hvor vi kan gjøre fantastisk mye spennende og viktig forskning for å forstå hvordan naturen endres i takt med at vi får et varmere klima, sier Berge.

Les også: Sikrer et marint fotfeste på Svalbard

Med på toktet var også Sabrine Lacombe, som er viserektor ved Université Paris-Saclay og leder av universitetsalliansen EUGLOH, der UiT er partner. Hun er opptatt av det arktiske perspektivet i Europa og mener det er veldig verdifullt å ha besøkt Svalbard.

Deltakerne på toktet

Camilla Brekke, prorektor, UiT
Lars Kullerud, president, UArctic
Jørgen Berge, dekan, BFE-fakultetet
Gunhild Hoogensen Gjørv, forsker, UiT
Henrik Urdal, direktør, PRIO
Marc Lanteigne, forsker, UiT
Toini Løvseth, tidl. direktør, Fornybar Norge
Zølvi Pedersen, samfunnskontakt, UiT
Ketil Olsen, CEO, Andøya Space
Anupma Prakash, viserektor, University of Alaska Fairbanks
Dieter Müller, viserektor, Umeå universitet
Kristin Haugevik, seniorforsker, NUPI
Sabrine Lacombe, viserektor, Université Paris-Saclay og leder av EUGLOH
Anders Schomacker, forsker, UiT
Lena Aarekol, direktør UMAK, UiT
Christopher Robert Rossi, forsker UiT
Lennarth Kvernmo, næringssjef, Longyearbyen lokalstyre
Gabriella Bolstad, forsker, FNI
Maria Madalena das Neves, forsker, UiT
Fred Skancke Hansen, HMS-sjef, Unis
Karine Nigar Aarskog, seniorrådgiver, UiT

– Jeg har hatt fantastiske diskusjoner med deltakerne, som bekrefter strategien vi har utviklet ved mitt universitet. Det gir stor mening å være her og se denne naturen og møte menneskene som forsker her for å gjøre verden bedre, sier Lacombe.

Små brikker i et stort bilde

Tidligere direktør i Fornybar Norge, Toini Løvseth, støtter at det er viktig å oppleve Svalbard på nært hold:

– Alt er små brikker i en større sammenheng, og vi må tenke mer overordnet rundt de problemstillingene vi jobber med, enten vi er biologer, geologer, statsvitere, reiselivsforskere, og om vi jobber i akademia, innenfor næringsliv eller i politikken, sier Løvseth.

Også viserektor ved Umeå universitet, Dieter Müller, synes det gir en ekstra verdi til diskusjonene å være på de plassene man snakker om, og samtidig se det store bildet.

– Det som kan være et problem for vitenskapen er at vi gjerne vil isolere ulike spørsmål, men det er viktig å se at de henger sammen med andre dimensjoner og aspekter også. Derfor er det givende i denne typen møter at man treffer folk fra andre disipliner med andre perspektiv, sier Müller.

Han legger til at han, til tross for endringene vi opplever i Arktis, ser positivt på framtida, blant annet fordi mennesket er så tilpasningsdyktig.

– Jeg synes det er viktig å formidle til studentene mine at det ikke finnes noen framtid som er forutbestemt. Man kan alltid være med og bestemme hvordan den skal se ut.

Deltakerne foran verdens nordligste forskningssamfunn, Ny-Ålesund: Lars Kullerud (t.v.), Jørgen Berge, Gunhild Hoogensen Gjørv, Henrik Urdal, Marc Lanteigne, Toini Løvseth, Zølvi Pedersen, Ketil Olsen, Anupma Prakash, Dieter Müller, Kristin Haugevik, Sabrine Lacombe, Anders Schomacker, Lena Aarekol, Christopher Robert Rossi (foran), Lennarth Kvernmo og Gabriella Bolstad. — Deltakerne foran verdens nordligste forskningssamfunn, Ny-Ålesund, på 79 grader nord: Lars Kullerud (t.v.), Jørgen Berge, Gunhild Hoogensen Gjørv, Henrik Urdal, Marc Lanteigne, Toini Løvseth, Zølvi Pedersen, Ketil Olsen, Anupma Prakash, Dieter Müller, Kristin Haugevik, Sabrine Lacombe, Anders Schomacker, Lena Aarekol, Christopher Robert Rossi (foran), Lennarth Kvernmo og Gabriella Bolstad. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Konstituert kommunikasjonssjef (til 1. september 2024), seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 25.06.23 18:59 Oppdatert: 05.07.23 16:25

Arktis Bærekraft Geopolitikk Hav Klima Naturvitenskap Samfunn og demokrati