Sikrer UiT et marint fotfeste på Svalbard

– Jeg er superglad. Det er første gang jeg får en slik finansiering som prosjektleder, så det er stort. Nå får vi muligheten til å analysere data som er samlet inn i løpet av de siste 20 årene, sier Malin Daase.

Hun er forsker ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT og har brukt mye av sin forskertid til å samle inn data i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund vest på Spitsbergen og i Rijpfjorden nordøst på øya. Daase samler data innen hydrografi, akustikk og biologi for å finne ut hvordan økosystemet i fjordene fungerer. De to fjordene er interessante å sammenligne fordi Kongsfjorden med tiden har blitt mer atlantisk enn tidligere med varmere vann og sørlige arter, mens Rjjpfjorden så langt er en typisk høyarktisk fjord med kaldere vann og arktiske arter.

Jørgen Berge i Ny-Ålesund, foran det selvgående fartøyet som skal brukes i forskningen framover. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– Det vi ønsker å finne ut, er hvilke endringer som skjer i de to fjordene over tid og hvordan de responderer på klimaendringene, sier Daase.

Lange måleserier

Siden 2001 har det stått en fast målestasjon i Kongsfjorden, og de nye midlene Daase nå har fått, skal brukes til å gå gjennom og analysere dataene som er hentet inn fra denne stasjonen. I Rijpfjorden har det stått en målestasjon siden 2006, satt ut av blant andre Jørgen Berge, som nå er dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT. Berge har tidligere hatt ansvaret også for målingene i Kongsfjorden. Han deler gleden til Malin Daase og synes det er ekstra artig at beskjeden kom mens UiT var på sitt årlige Outreach-tokt med gjester fra forskning og næringsliv.

– Beskjeden kom da vi satt på instrumentrommet til Helmer Hanssen på vei inn i Kongsfjorden. Det var strålende vær, flatt hav, solskinn, og Malin kom gråtende inn og viste oss meldingen om at hun hadde fått penger til å jobbe nettopp her. Jeg er veldig glad på hennes vegne, hun fortjener virkelig å få dette, sier Berge.

De ti millionene kommer fra Norges forskningsråd.

Bruker selvgående fartøy

Det er allerede publisert noen resultater fra Kongsfjorden i løpet av de 20 årene som målestasjonen har stått ute. Materialet fra Rijpfjorden har ikke blitt studert like grundig, men det skal forskerne gå i gang med nå. Prosjektet skal også analysere selve monitoreringsprogrammet og anbefale om de samme sensorene skal brukes framover, eller om noe bør erstattes med ny teknologi.

I den sammenhengen skal det tas i bruk et selvgående fartøy som styres fra land og kan operere alene i fjorden, og gå nærmere brefronten enn mennesker av sikkerhetshensyn kan gjøre.

Prorektor Camilla Brekke og forsker Malin Daase. — Prorektor Camilla Brekke (t.h.) er veldig glad på Malin Daases vegne. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Nå får forskerne muligheten til både å se på tidsserien i de to fjordene, og utvide med målinger fra hele Kongsfjorden, fra innerst ved brefronten, til Eggakanten rett på utsiden. Det vil gi oss nye og helt unike data, sier Berge.

Prosjektet skal gå fram til 2027.

Utgjør ryggraden for UiTs forskning i Kongsfjorden

– Det er et fantastisk utgangspunkt for å kunne tilby ikke bare oss, men hele forskningsverden, en unik bakgrunnsinformasjon for hvordan fjorden fungerer. Det vil utgjøre ryggraden i UiTs aktivitet og tilstedeværelse her i Ny-Ålesund og i Kongsfjorden, sier Berge.

Prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Camilla Brekke, sier Svalbard er et viktig område for UiT å drive forskning i. Hun er begeistret på Malin Daases vegne.

– Det er helt fantastisk, og utrolig morsomt at hun fikk nyheten mens vi var på dette toktet der vi snakker om polarforskning, i tillegg til geopolitikk. Å få en slik tildeling er stort, og passer nydelig med ambisjonen UiT har om å løfte oss på eksternøkonomien. I tillegg har UiT en arktisk profil, som dette prosjektet passer veldig bra med, sier Brekke.

Også to andre prosjekter har fått tildeling fra Norges forskningsråd i denne runden. Her kan du se hvilke.

Båt i Kongsfjorden, med isbre i bakgrunnen. — Nyheten om tildelingen kom mens UiT er på Outreach-tokt med gjester fra forskning og næringsliv. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Konstituert kommunikasjonssjef (til 1. september 2024), seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 22.06.23 11:03 Oppdatert: 22.06.23 11:59

Arktis Bærekraft Hav Klima