Dialog om og kartlegging av et nasjonalt traume

Sannhets- og forsoningskommisjonen offentliggjorde 1. juni en rapport som gjennomgår hvilke konsekvenser fornorskningspolitikk fikk for samer, kvener og skogfinner. Mens opplesningen av rapporten fremdeles foregikk den 2. juni, på Nationaltheatret i Oslo, innkalte Senter for samisk helseforskning (SSHF) ved UiT og Domprosten i Tromsø til pressekonferanse.

De to institusjonene ønsker å åpne opp for en dialog mellom de som er berørt av fornorskningsprosessen. Dette vil de i første rekke gjøre med arrangementet «Begynnelsen på en samtale» som holdes den 7. juni i Tromsø domkirke. Der skal representanter for samiske og kvenske organisasjoner, Kirkelig utdanningssenter og Senter for samisk helseforskning dele reaksjoner på kommisjonsrapporten. De skal også drøfte om det finnes grunnlag for en forsoningsprosess mellom de som er berørt av fornorskningspolitikken.

For Stig Lægdene, domprost i Nord-Hålogaland bispedømme blir dette et arrangement som er nødvendig for å synliggjøre hvilken rolle Den norske kirke har inntatt under fornorskningsprosessen.

– Nå må samtalene begynne. Det verste som kan skje er om det blir lagt i en skuff. Det første må være å lytte. Det er også viktig å få nyanserte fakta på bordet. I en forsoningsprosess er det flere trinn. Både de som er blitt rammet og de som står bak ugjerninger er påført en livssorg. Det ligger mye rikdom i at folk lytter til hverandre. Vi må få et noenlunde samme bilde av virkeligheten. Dette er heller ikke bra for dem som har gjort urett mot andre. Hva har det gjort med kirken og helsevesenet å være en del av dette systemet? spør Lægdene.

Han forteller at alle prester i landet nå skal gjennom et kurs for å lære om forsoningsprosesser, og at kurset skal være knyttet til funnene til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

– Jeg tror kunnskapsnivået om dette er veldig lavt, som ellers i samfunnet. Det er en lang vei å gå. Den norske kirke har heldigvis sagt unnskyld til den samiske og kvenske befolkningen under Kirkemøtet i 1992. Men vårt standpunkt må bli mer klarere og tydeligere, fastslår Lægdene.

Helsetilstand som mål på undertrykkelse

En annen som står bak det kommende dialogmøtet er Inger Dagsvold, som er prosjektleder ved UiTs Senter for samisk helseforskning. For henne utgjør kommisjonsrapporten et stort steg videre mot en mulig forsoningsprosess.

– Jeg synes jo det er en veldig solid rapport som er forfriskende klar i språket. Mange har stått frem og fortalt. Ettervirkningene av fornorskningspolitikken lever folk med i dag. Det er de unge som skal leve videre med dette. Jeg er enig med Lægdene i at det verste som kan skje er om det blir lagt i en skuff. Hvis en slipper en bombe blir det bare et krater der om en ikke rydder opp, konkluderer Dagsvold.

Dagsvold representerer en forskningsinstitusjon som har forsøkt å kartlegge hvordan det egentlig står til med den samiske og kvenske befolkningen, både fysisk og psykisk. Dette vil også bli et sentralt spørsmål under arrangementet, i tillegg til funnene i rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Senter for samisk helseforskning har hittil gjennomført to levekårsundersøkelser i 25 kommuner i Nord- og Midt-Norge, fra Sør-Varanger i nord til Røros i sør.

Dagsvold mener disse undersøkelsene og fylkeshelseundersøkelser på 70- og 80-tallet i Finnmark har avdekket at befolkningen der har vært utsatt for ekstreme påkjenninger. Hun konkluderer med at en viktig årsak til dette er fornorskningspolitikken. Hun påpeker at den sosiale marginaliseringen og utestengelsen fra storsamfunnet ga også utslag i dårligere økonomiske levevilkår for minoriteter. Dette førte til at dårlig helsetilstand og lav grad av velferd ble utbredt i den samiske befolkningen.

Ny undersøkelse om generasjonsforskjeller

Men har generasjoner som ikke har blitt utsatt for fornorskningspolitikk en bedre psykisk og fysisk helse, sammenlignet med foreldre og besteforeldre? Dette er spørsmål som Senter for samisk helseforskning ønsker å besvare med befolkningsundersøkelsen SAMINOR 3. Den skal gjennomføres i 49 kommuner fra 2023 til 2025, som har en befolkning på 80.000 innbyggere. De som skal intervjues er 40 år og oppover, men det skal også inkluderes en gruppe på rundt 30 år.

På basis av samtaler Dagsvold har hatt med den yngste gruppen mener hun at mange av dem er i en vanskelig situasjon på grunn av hva generasjoner før dem har blitt utsatt for.

– Jeg tror det å ha vokst opp med foreldre og besteforeldre som har en dårlig selvfølelse er en usynlig arv. Det er vanskelig å være i 3. eller 4. generasjon som har blitt utsatt for hets, uttaler Dagsvold.

Hva slags holdninger denne generasjonen har til sin egen selvfølelse og identitet vil komme til syne i den kommende undersøkelsen. Det er også et mål å kartlegge større andeler av den samiske og kvenske befolkningen, sammenlignet med tidligere undersøkelser. Dagsvold påpeker at SAMINOR-undersøkelsene skal kunne kartlegge omfanget av historiske traumer. For å kunne tilnærme seg et svært komplekst felt kreves det at det samles inn et stort spekter med helsedata. Det kan spenne fra hjerte- og karsykdommer til psykiatri. Med slike data vil det da kunne være mulig å avdekke hva slags fysiske og psykiske ettervirkninger fornorskningsprosessene fikk både for de som opplevde det selv og deres etterkommere.

Samtalene under arrangementet skal skje, slik Lægdene ser det, i et av de mest symboltunge byggene i Nord-Norge. Han understreker at Den norske kirke var en institusjon som i høy grad tok aktivt del i fornorskningsprosessen. I noen tilfeller var kirkens representanter svært motsetningsfulle skikkelser. Et eksempel han fremhever er Eivind Berggrav, som var biskop i Hålogaland fra 1928 til 1937. Han er kjent for sitt motstandsarbeid mot nazistenes okkupasjonsregime under 2. verdenskrig. Men Lægdene påpeker også en skyggeside ved biskopens virke.

– Dette var en av de store heltene under krigen, som stod imot nazistene under krigen, men som også fikk prester til å overvåke kvener, sier Lægdene.

Fornorskningspolitikken har etterlatt seg et komplekst avtrykk, med et vidt omfang, ikke bare i historiske dokumenter, men også i kropper og sinn. Hvilke forgreninger denne politikken dannet over historiens løp, vil bli belyst ytterligere gjennom offentlige debatter og forskning i ukene og årene som kommer.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 02.06.23 18:30 Oppdatert: 07.06.23 09:04

Helse og velferd Historie Lov og rett Samfunn og demokrati Urfolk