Snart på vei over den store bre

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

– Dette er en unik mulighet til å formidle ekspedisjonsglede, fascinasjon over storslått natur, en sentral side av norsk historie, og ikke minst at kunnskap om Grønlandsisen er avgjørende for at vi skal kunne forstå framtidas klimautvikling og havnivåstigning, sier rektor ved UiT, Dag Rune Olsen.

UiT Norges arktiske universitet er arrangør av formidlingsekspedisjonen som ledes av historiker Harald Dag Jølle, og der Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon er med som ekspedisjonsdeltaker. Formålet med ekspedisjonen er å formidle opplevelser og kunnskap om Grønland og Arktis.

– Vi vil fortløpende ta opp problemstillinger som er relevant for områdene vi reiser gjennom. At vi har en sammensatt bakgrunn gjør at vi kan se og diskutere saksforhold fra ulike perspektiv, sier Jølle som vil skrive ekspedisjonsdagbok underveis på turen, som kan leses her.

Han nevner eksempelvis at samtalene han kommer til å ha med Kunuk Lennert som er fra Grønland vil stå sentralt. Det samme vil møtene med forskere på forskningsstasjonen Eastgrip og med soldater i den danske Siriuspatruljen, som har sitt hovedkvarter ved Daneborg.

Kiting og padling

Ekspedisjonen er todelt. Første etappe går over Grønlandsisen, med start i Ilulissat på vestkysten 19. mai. Herfra skal deltakerne ved hjelp av kite og ski ta seg over innlandsisen og komme ned ved Daneborg på østkysten. Det er denne delen av ekspedisjonen Kronprinsen deltar på.

Andre del av ekspedisjonen vil foregå med kajakk langs deler av østkysten, i et område hvor en rekke norske fangstmenn og forskere overvintret i mellomkrigsårene. Blant disse er kjente polarskikkelser som Helge Ingstad, Henry Rudi og John Giæver.

– Det står fortsatt mange fangststasjoner og kulturminner langs denne kysten, sier Jølle.

Verdifulle snøprøver

På vegen over innlandsisen vil ekspedisjonen ta jevnlige snøprøver som skal leveres til Eastgrip, midt oppe på innlandsisen. Stasjonen driftes av Københavns Universitet, med Universitetet i Bergen som partner.

– Forskningen som gjøres her er viktig for å kunne forstå hvor mye is som vil forsvinne fra Grønland med et varmere klima, sier Jølle.

Prøvene som ekspedisjonsdeltakerne tar underveis, er verdifulle fordi de tas i områder som ellers er svært lite besøkt. Samtidig gir prøvetakingen en naturlig inngang til å tematisere emner som klimaendringer og langtrekkende luftforurensing til et TV-publikum. UiT har nemlig inngått en avtale med NRK om å lage en dokumentar fra ekspedisjonen.

– Ekspedisjonen gir en unik mulighet til å ta med TV-seerne ut i isen for å oppleve, se og forstå mer av Grønlands fortid og nåtid og hvilken rolle innlandsisen kommer til å spille for vår felles framtid, sier Jølle.

Vitenskapsformidling og polarhistorie

Grønland har en spesiell plass i norsk polarhistorie. Nansens kryssing av innlandsisen i 1888 snudde opp ned på nordmenns forhold til polarområdene. Fra da var ingenting mer naturlig enn at Norge skulle delta i det internasjonale kappløpet om de hvite flekkene på globusen. Ved UiT har forskning og utdanning i og om Arktis stått sentralt i over 150 år.

Les også: Norges arktiske universitetsmuseum 150 år

I år er det dessuten 100 år siden ishavsskuta «Anni» la ut fra Tromsø på en kombinert forsknings- og meteorologisk ekspedisjon til Grønland, initiert av direktør Ole Andreas Krogness ved Geofysisk Institutt i Tromsø. Dette revolusjonerte stormvarslene for fiskerne i Nord-Norge.

Les mer om UiTs historie her!

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 16.05.22 11:39 Oppdatert: 19.05.22 22:19

Arktis Historie Klima Om UiT