Gledelig signal fra statsministeren

Professor Ketil Lenert Hansen ved UiT er særlig glad for statsminister Støres tale i rådhuset i Oslo på samenes nasjonaldag, der han viste til den såkalte Mihá-studien om unge samers psykiske helse.

statsministeren Jonas Gahr Støre
PSYKISK HELSE: Statsministeren pekte under talen i Oslo rådhus på de utfordringene som er avdekket i RKBUs rapport om unge samers psykiske helse. Her fra da Støre besøkte UiT i november i fjor. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 09.02.22 13:30 Oppdatert: 09.02.22 15:21
Helse og velferd Om UiT Studentliv / Studier Urfolk Tromsø

– Det er flott at regjeringen setter fokus på samiske barn og unge og lover en bedre fremtid for dem. Det sier professor ved RKBU Nord Ketil Lenert Hansen som er en av flere forskere bak rapporten om Mihá-studien, som er gjort sammen med Mental Helse Ungdom og Institutt for psykologi, Universitetet i Oslo. 

Kommer et krafttak 

Hansen merket seg særlig dette fra statsminsterens tale: 

«Men samtidig er det også viktig å bruke en slik dag til å trekke frem det som ikke er bra. I fjor svarte tre av fire unge samer i en undersøkelse at de har opplevd diskriminering. 95 prosent av de som svarte, sa de hadde opplevd fordommer mot kulturen deres. Og kulturen handler om identitet og trygghet. Så slik diskriminering er uakseptabel og alvorlig. I regjeringen tar vi det på alvor og skal jobbe hver dag mot diskriminering i alle former, også denne. Og at vi får mer kunnskap om vår samiske historie og kultur. Det skal vi blant annet gjøre gjennom et krafttak for samiske språk og et nasjonalt, samisk kulturløft. Det har regjeringen markert, og det er kulturministeren opptatt av i sitt kulturløft.»

Les hele rapporten her

Videoer og intervjuer

Professor Ketil Lenert Hansen sier det foruten rapporten også er laget tre videoklipp med unge samer fra ulike samiske områder i Norge, der de deler sine tanker og erfaringer knyttet til det prosjektet som Støre snakket om. Ella Marie Hætta Isaksen, fra nord-samisk område forteller om samehets og psykisk helse. Dan-Jonas D. Sparrok, fra sørsamisk område deler tanker rundt det å være samisk ungdom. Mens Ronja, fra lulesamisk område forteller om traumer som kan arves gjennom generasjoner.

professor RKBU Hansen
TYDELIG: Professor Ketil Lenert Hansen er glad for regjeringens lovnad om et krafttak for unge samers psykiske helse. Foto: UiT

– Rapporten bygger på kvalitative intervjuer med tolv samiske ungdommer, sju kvinner og fem menn, bosatt i ulike samiske områder og steder i Norge og to fokusgruppeintervjuer med åtte helsearbeidere eller tjenesteytere som er daglig i kontakt med samisk ungdom og unge voksne. I tillegg er det gjennomført spørreskjemaundersøkelse er 250 samisk ungdommer har besvart skjemaet, forklarer Hansen.

Stolte unge samer

Han slår fast at mange av de samiske ungdommene fremhever at de er stolte av sin samiske kultur. Det er stadig flere unge samer som tør å vise sin samiske identitet i offentligheten. De tar på seg kofta i stolthet og de ønsker å videreføre sin samiske kulturarv.

– Rapporten viser likevel at det kan være svært krevende å være urfolksungdom og skulle mestre både minoritets- og majoritetskulturen. Det samiske samfunnet er mangfoldig, og vi må forstå samisk ungdom med utgangspunkt i at det finnes mer enn én samisk identitet, ett morsmål, en mangeartet kultur, ulike mattradisjoner og levemåte. Sagt på en annen måte så opplever samisk ungdom sin samiske identitet på ulikt vis. Men på tross av et stort mangfold er samene ett folk med mange fellestrekk og verdier, sier professor Hansen. Som sier han setter stor pris på det statsminister Gahr Støre tok opp i sin tale på samenes nasjonaldag.

Kan være tabu

I rapporten heter det at samisk ungdom lever i samiske majoritetsområder, der den samiske identiteten og kulturen er en naturlig del av hverdagslivet. Utenfor disse områdene, der samisk ungdom lever i minoritetsposisjon i byer eller på mindre steder er det offentlige rom i stor grad forbeholdt norsk identitet, kultur, verdier og normer. I det samiske samfunnet kan det være tabu a snakke om psykisk vansker, vold, seksuelle krenkelser, rusmisbruk, sykdom, selvmord og familieforhold.

– Man nærmer seg disse temaene på en diskret og indirekte mate. Å snakke åpent om disse temaene kan betraktes som upassende. Årsaken kan være at man ønsker å beskytte seg selv og sin familie, og det kan være at man føler sterke lojalitetsbånd til familien eller det samiske samfunnet, avslutter Hansen. 

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 09.02.22 13:30 Oppdatert: 09.02.22 15:21
Helse og velferd Om UiT Studentliv / Studier Urfolk Tromsø
Vi anbefaler