Studiet lar deg undersøke billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og andre visuelle medier i dybden. Studiet gir deg innsikt i kunsthistoriefagets metoder, historie og utvikling med fokus på europeisk og amerikansk materiale. Samtidig vektlegges tilknytningen til nordområdene, til samisk og annen urfolkskunst. Kunsthistorie behandler kunst historisk, estetisk og tematisk, og gir deg øvelse i kritisk refleksjon. Studiet kan tas både på heltid og deltid.
Vi tilbyr fleksible løsninger hvis du ikke bor i Tromsø. Enkelte emner er nettbaserte, og undervisningen strømmes. I praksis kan du dermed ta hele utdannelsen på nett.
Bachelorgrad og faglig fordypning:
Opptakskravet til master i kunsthistorie er fullført bachelorgrad eller tilsvarende. Graden må ha en faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng i kunsthistorie.
Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre:
Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emnene som inngår i opptaksgrunnlaget. Emner med vurderingsuttrykk 'bestått' blir ikke inkludert i beregningen.
Studenter med cand.mag.-grad må ha mellomfag med en snittkarakter på 2,7 eller bedre i faget som danner grunnlag for opptak.
Alle kvalifiserte søkere får opptak.
Opptak til masterutdanninger er regulert av forskrift om opptak til UiT §§ 12-16.
Beskrivelse av studiet
I kunsthistorie lærer du om forskning på kunst, arkitektur og visuell kultur, og du vil utfordres til å analysere, tolke og problematisere kunstverk på en selvstendig og vitenskapelig måte. Studiet vil gi deg spesialisert kunnskap om utvalgte kunstverk og tematikker, og en bred forståelse av kunstens ulike kontekster og ideologier. Du vil få god innsikt i fagets teorier og metoder, både historiske og samtidige. Kunsthistoriske diskurser knytter seg også til andre fagområder, som litteratur, historie, kulturhistorie, urfolksstudier, antropologi, religion, filosofi eller sosiologi.
Studiet består det første året av obligatoriske emner knyttet til kunsthistoriens begrepsapparat, metode og teori, historie og tekster (30 stp), og selvvalgt emner (30 stp). Det andre året skriver du mastergradsoppgave (60 stp).
I første semester utvikler du ditt eget prosjekt for masteroppgaven, og får samtidig følge en pågående forskningsprosess (10 stp). Din egen prosjektskisse kan du skrive individuelt eller i samarbeid med en eller to andre mastergradsstudenter etter avtale med faglærere. I andre semester får du muligheten til å fordype deg innenfor et avgrenset område av kunsthistorien (KVI-3220, 20 stp). I tillegg har du ett valgfritt emne på 3000-nivå (10 stp), og vi anbefaler det nettbaserte HIF-3211 Arctic Images (10 stp). Studiene dette semesteret kan også gjennomføres utenlands hos en av våre samarbeidspartnere eller ved et annet fagområde ved UiT.
Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid med et begrenset tema innenfor kunsthistorie. Gjennom aktiv deltagelse i oppgaveseminarer vil du få trening i utveksling av tekstkritikk og drøfting av faglige problemstillinger. Du lærer å bruke fagets begreper og metoder og å utvikle tolkninger av empirisk eller teoretisk materiale i skriftlig form. Oppgavens tema velges i samråd med faglærer, og du vil få individuell veiledning underveis. Innlevering av masteroppgaven er 15. mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret.
Hva lærer du?
Etter bestått studieprogram skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:
Kunnskaper:
Kandidaten har
- inngående forståelse av kunsthistorisk teori, metode og begrepsapparat
- forståelse og kunnskaper om kunsthistoriefagets historie, utvikling og dets samspill med tilgrensende fagområder
- avanserte kunnskaper om et avgrenset område innenfor kunsthistorien
- innsikt i forskning og erfaring fra et større prosjektarbeid med relevans for høyere stillinger innenfor kunst- og kulturfeltet, og som kvalifiserer for videre forskning
Ferdigheter:
Kandidaten kan
- benytte begreper, metoder og teorier i kunsthistoriske analyser på en selvstendig måte
- dokumentere og formidle kunst, arkitektur, utstillinger, prosjekter og lignende, også in situ
- utvikle og gjennomføre et selvstendig, avgrenset prosjektarbeid med utgangspunkt i relevant teori og metode og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- bidra konstruktivt i faglig utviklingsarbeid og ta i bruk kunstvitenskapelig innsikt på nye områder
Generell kompetanse:
Kandidaten kan
- beherske akademiske krav til språk, etterrettelighet og forskningsetikk
- gjennomføre et nytt, større prosjektarbeid individuelt eller i gruppe
- formidle et større kunsthistorisk forskningsarbeid til allmennheten så vel skriftlig som muntlig, og delta i den allmenne debatten der den berører eget fagområde
Jobbmuligheter
Med fullført mastergrad i kunsthistorie er du kvalifisert til å arbeide med kunstformidling eller andre oppgaver i museer eller gallerier, i undervisning, kulturminneforvaltning, kulturadministrasjon, forlagsvirksomhet og reiseliv, eller du kan gå videre innen forskning.
Gradsnavn
Master i kunsthistorieVidere studier
Oppnådd mastergrad kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning.
For å bli tatt opp ved UiT, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL), blir det stilt krav om et karaktersnitt på B (eller tilsvarende) på mastergraden.
Relaterte yrker
Studieplan
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisningen foregår som regel på norsk. Noe av pensumlitteraturen og undervisning i emnene er på engelsk.
Du kan levere eksamensbesvarelser på norsk, et annet skandinavisk språk eller på engelsk.
Undervisning og eksamen
Undervisnings-, arbeids- og evalueringsformer tar utgangspunkt i det enkelte emnets karakter og innhold. Vurderingsformene er muntlige og skriftlige arbeidskrav, mappevurdering, semesteroppgave og hjemmeeksamen. Masteroppgaven er et skriftlig arbeid med justerende muntlig. Det gis bokstavkarakterer (A-F) eller bestått/ikke bestått. Se det enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.
Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer.Det vil også utvide din personlige og faglige horisont.
Du kan få innpasset emner fra utenlandske universiteter som valgemner i mastergraden. Utenlandsopphold må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.
Master i kunsthistorie tilrettelegger for utveksling i 2. semester.
Blant UiTs mange utvekslingsavtaler har Kunsthistorie egne avtaler med:
- Københavns Universitet, Danmark
- Universitetet i Freiburg, Tyskland
- Det norske institutt i Roma, Italia
- Det norske institutt i Aten, Hellas
Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret: 1. september/høstsemesteret 1. februar. Se denne nettsiden for mer informasjon om utveksling.