Stabil fastlege fører til mindre bruk av spesialisthelsetjenesten

Forskningen til Anne Helen Hansen viser at kvinner med høy utdanning er den gruppen som hyppigst bruker spesialisthelsetjenesten. Foto: Renate Alsén Øvergård

– Forskningen vår viser at de som har hatt den samme legen i mer enn to år bruker spesialisthelsetjenesten mindre. Dette gjelder både innleggelser og poliklinisk bruk, sier Anne Helen Hansen, spesialist i samfunnsmedisin og allmennmedisin ved NST/UNN og Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Hansen har i sin doktorgradsavhandling sett på bruken av helsetjenester. Data fra den siste Tromsøundersøkelsen (2007-08) har lagt grunnlaget for forskningen.

I denne delen av studien benyttet hun data fra godt og vel 10.600 fastlegebrukere. Av disse hadde 85 prosent hatt den samme legen i mer enn to år. Hansen fant at dersom alle i Norge hadde hatt samme fastlege over tid, så kunne samfunnet vært spart for cirka 50 innleggelser og 415 spesialistkonsultasjoner per 1000 fastlegebrukere per år.

– Dette kommer nok av relasjonen som utvikler seg mellom lege og pasient over tid. Legen kjenner pasienten, vet om sykehistorien og familiebakgrunn. Det utvikler seg et tillitsforhold der en stoler på legen, mener Hansen.

De fleste bruker fastlegen

Hun påpeker også at det ikke er mange som bytter fastlege på grunn av misnøye. Halvparten av byttene skjer fordi fastlegen slutter. Dernest utgjør tretten prosent av byttene at pasienten selv flytter.

Hansen mener at antall besøk hos spesialisthelsetjenesten vil reduseres med stabile fastleger.

– Kanskje hadde det vært en idé å tilby legen et økt basistilskudd for hvert femte år i samme praksis?

Den ferske doktorgradsavhandlingen hennes viser også at 82 prosent av oss besøker fastlegen en eller flere ganger i løpet av et år. Dette tallet er ganske likt det man ser i andre studier, men hun fant likevel høye tall for polikliniske besøk og innleggelser. Antall polikliniske besøk hos spesialist var omtrent halvparten av antall besøk hos fastlegen. Denne delen av studien baserte seg på et tverrsnitt av 13.000 pasienter mellom 30 og 87 år.

Kvinner med høy utdanning

Studien viste også at menn med lav utdanning og lav inntekt besøker fastlegen mer enn de med høy utdanning og inntekt. Derimot viser det seg at de med høy utdannelse lettest kommer til spesialisthelsetjenesten. Spesielt gjelder dette for kvinner.

– Vi delte utdanningsnivå inn i grunnskole, videregående skole og høyskole/universitet. For hvert nivå var det 27 prosent høyere odds for at ei kvinne hadde vært til spesialist det siste året. Det kan bety både underforbruk av helsetjenester blant noen grupper, eller at det er overforbruk hos noen. Jeg tror nok at det er begge deler, men det er ikke blant høyt utdannede at vi finner de med dårligst helse. Derfor er dette funnet spesielt iøynefallende.

Nytten må veie opp for risikoen

Hun tror at enkelte bruker helsetjenesten mer enn det som gagner både dem selv og samfunnet.

– Behovet for helsetjenester er størst blant de med lav utdanning. Dette kjenner vi fra forskning både i Norge og andre land. Jo lavere utdanning du har, jo dårligere helse har du. Likevel er det slik at de med høy inntekt og utdanning kommer lettere til spesialist.

– Hvorfor er det slik?

– Det har vi ikke undersøkt, men vi antar at pasienter med høy utdanning kanskje kommer med mer spesifikke bestillinger til legen. Kanskje er kommunikasjonen lettere mellom de høyt utdannede og fastlegen, som jo selv har høy utdanning. Det kan også hende at denne gruppen er tryggere på at de kan betale for private konsultasjoner, sier hun.

Hansen påpeker at det alltid er en viss risiko ved besøk hos spesialisthelsetjenesten.

– Det er farer forbundet inngrep, narkose, allergier og infeksjoner. Nytten bør oppveie risikoen. Vi må passe oss for at rikdommen vår ikke ødelegger for oss. Det er jo hjemme hos seg selv man har lyst å tilbringe tiden. Ikke på venterom og på sykehus med innleggelser som kanskje ikke er nødvendige. Det er viktig at både leger og allmennheten er klar over funnene i denne studien, sier Hansen.