Tromsøundersøkelsen

Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse gjennom 40 år. Forskningen har gitt oss viktig kunnskap om helse og sykdom og bidrar til bedre pasientbehandling, nasjonalt og internasjonalt.

Den sjuende Tromsøundersøkelsen er nå stengt

Tusen takk til alle dere som har stilt opp. Dine svar bidrar til bedre folkehelse for våre kommende generasjoner. 

Foto: Lars Åke Andersen.

Bakgrunn

Mer enn 45 000 personer har deltatt i en eller flere av de sju undersøkelsene som er gjennomført siden 1974. Den store oppslutningen har sikret kvaliteten på helseundersøkelsen og de vitenskapelige resultatene.

Hensikten var primært å finne ut årsakene til den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdommer, samt å utvikle metoder for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag. Opp gjennom årene er undersøkelsen utvidet til å omfatte en rekke andre områder;

  • Diabetes
  • Kreft
  • Lungesykdommer
  • Beinskjørhet (Osteoporose)
  • Muskel-skjelettsykdommer
  • Hormonsykdommer
  • Nevrologiske sykdommer
  • Psykiske lidelser
  • Nyresykdom
  • Hudsykdom
  • Overvekt
  • Sykdom i mage/tarm
  • Øyesykdommer
  • Kronisk smerte
  • Miljøgifter
  • m.m.

Forskningsresultater fra Tromsøundersøkelsen

Prosjekter i den sjuende runden av Tromsøundersøkelsen

Hva har vi lært?

Tromsøundersøkelsen har gitt mye informasjon om hva som påvirker risikoen for å få vanlige alvorlige sykdommer. De to mest kjente vitenskapelige oppdagelser fra Tromsøundersøkelsen er betydningen av HDL-kolesterol ("det gode kolesterol") og hvordan kokekaffe hever serum kolesterol.

Tromsøfolk deltar!

Oppslutningen om undersøkelsene har hele tiden vært stor. I de fleste aldersgrupper møter mer enn 3 av 4 av de innkalte. Dette har sikret kvaliteten på både helseundersøkelsen og de vitenskapelige resultatene fra Tromsøundersøkelsen.

  • 45 150 personer har deltatt i minst en av de sju undersøkelsene som er gjennomført siden start
  • 18 420  personer har deltatt tre eller flere ganger
  • 738 menn har deltatt sju ganger
  • 1 230 kvinner har deltatt seks ganger
  • 1 000 ungdommer i alderen 15-21 år har deltatt i to undersøkelser
 
Undersøkelsesår Undersøkelsens navn Antall deltakere
1974 Tromsø 1 6595 menn
1979-80 Tromsø 2 16621 menn og kvinner
1986-87 Tromsø 3 21826 menn og kvinner
1994-95 Tromsø 4 27158 menn og kvinner
2001-02 Tromsø 5 8130 menn og kvinner
2007-08 Tromsø 6 12984 menn og kvinner
2015-16 Tromsø 7 33423 menn og kvinner inviteres

 

 

Både helseundersøkelse og forskning

Tromsøundersøkelsen gir ved sine gjentatte undersøkelse av samme befolkning muligheter for å studere hvordan hyppigheten av ulike risikofaktorer slik som f.eks. røyking forandrer seg med tiden. En ganske spesiell styrke ved Tromsøundersøkelsen er at det er mulig å studere utviklingen av risikofaktorer for sykdommer blant de samme personene opp til 6 ganger over opp til 34 år. Opplysninger om vaner fra en undersøkelse kan også bli knyttet til opplysninger om senere opptreden av sykdom, gjerne mange år senere. Data om dette kan ikke undersøkelser av en befolkning på ett enkelt tidspunkt gi.

De seks gjennomførte undersøkelsene har alle gitt utgangspunkt for mindre, men grundigere, undersøkelser av undergrupper av de møtte og vært basis for kliniske forsøk, oftest i samarbeid med ansatte ved Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Tromsø og Universitetsykehuset i Tromsø (UNN). Selv om de fleste analysene er basert på epidemiologiske metoder og kvantitativ metode, er også kvalitative prosjekt representert.

Tromsøundersøkelsen inkluderer også flere genetisk-epidemiologiske forskningsprosjekter.

Samtykke

Opplysningene fra Tromsøundersøkelsen blir behandlet strengt fortrolig og alle som arbeider med opplysningene har lovpålagt taushetsplikt. Tromsøundersøkelsen har konsesjon fra Datatilsynet og har fått tilrådning fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk.

Les mer om personvern og sikkerhet

Organisasjon

Tromsøundersøkelsen ledes av et arbeidsutvalg og et vitenskapelig råd. Lederen for Tromsøundersøkelsen er professor dr.med. Inger Njølstad. 

Stort samarbeidsprosjekt

Institutt for samfunnsmedisin har gjennomført befolkningsundersøkelsene. Dette har vært i et samarbeid med Folkehelseinstituttet (tidligere Statens Helseundersøkelser (SHUS), Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) og Tromsø kommune.

Data fra Tromsøundersøkelsen inngår i flere internasjonale samarbeidsprosjekt og er også en del av et større norsk samarbeidsprosjekt mellom flere norske befolkningsundersøkelser (CONOR, Cohort of Norway) for å muliggjøre større prospektive studier.

Skip to main content