Tilbake til Tromsøundersøkelsen


Pågående prosjekter fra Tromsøundersøkelsen


Nr.: 2620.00020
Prosjektleder: KAMILLA ROGNMO

Beskrivelse: Omtrent 10 % av Norges befolkning lider av søvnløshet. Søvnløshet eller andre søvnvansker øker risikoen for alkoholmisbruk, og mennesker med alkoholmisbruk som i tillegg sliter med søvnvansker har ofte et mer kronisk sykdomsforløp. Selv om det er tydelig at alkoholbruk og søvnvansker henger sammen, vet man ikke hvordan. Enkelte studier finner en positiv sammenheng mellom alkoholbruk og søvnvansker, mens andre ikke finner noen sammenheng. I tillegg vet man ikke om alkoholmisbruk fører til søvnvansker eller omvendt. Store populasjonsbaserte studier med gjentatte målinger kan gi mer entydige svar. Vi vil undersøke sammenhengen ved å bruke data fra Tromsø 4 ¿ 6, noe som vil gjøre vår studie til den største noensinne, samt den første norske studien av denne sammenhengen. Dette vil gi oss en unik mulighet til å undersøke forholdet mellom alkoholbruk og søvnvansker i befolkningen, årsakssammenhengen mellom alkoholmisbruk og søvnvansker og mulige konsekvenser av samtidige søvnvansker og alkoholproblemer.

Nr.: 2630.00012
Prosjektleder: MASHHOOD AHMED SHEIKH

Beskrivelse: Bakgrunn: Barn er mer utsatt for traumer enn voksne, og siden barndommen livet er en utviklingsstadiet av voksenlivet, derfor vil det påvirke direkte eller indirekte voksenlivet. Epidemiologiske undersøkelser på barns traumatiske opplevelser har vist at barns eksponering for traumatisk hendelse er hyppigere enn vi forventet. Hensikten med studien: Å undersøke effekten av traumatiske opplevelser i barndommen på helse og velvære, og rollen som psykososiale, atferdsmessige og sosio-økonomiske faktorer Metode: Datamaterialet i dette studiet er hentet fra spørreundersøkelsen Tromsø 4, 5 og 6) Variabler fra Tromsø undersøkelsen 6 vil bli brukt som en eksponering variabel og Tromsø studie 5 som et resultat variabel. Alle analyser vil bli gjennomføre i SPSS.

Nr.: 4740.00006
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE), et samlebegrep for dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), er en vanlig, multifaktoriell sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for tilbakefall og død. Kreftpasienter har 4-7 ganger økt risiko for VTE, og kreft-relatert VTE utgjør 20-30% av alle VTE tilfellene i befolkningen. Selv om en stor andel av VTE tilfellene kan tilskrives kreft, er det bare 5-15% av kreftpasientene som utvikler VTE. Dagens modeller, i hovedsak bestående av kliniske parametre, har lav evne til å predikere risikoen for VTE hos kreftpasienter. Det er derfor et sterkt behov for å avsløre nye biomarkører og utvide forståelsen av sykdomsutviklingen ved kreft-relatert VTE. MikroRNA er små RNA molekyler, som er stabile i plasma, med stor betydning i reguleringen av mer enn 30% av de menneskelige gener. Så vidt vi kjenner til, er det tidligere ikke gjennomført studier som har undersøkt disse molekylenes rolle i utvikingen av kreft-relatert VTE. Hovedhensikten med dette prosjektet er å undersøke om miRNA molekyler i plasma er biomarkører for og bidrar i sykdomsutviklingen ved kreft-relatert VTE. Vi vil gjennomføre en populasjons-basert nøstet pasient-kontroll studie med måling miRNA profiler i plasma hos til sammen 80 forsøkspersoner rekruttert fra Tromsø 4-6 undersøkelsene. Vår studie gjøre det mulig å identifisere nye biomarkører og utvide forståelsen av sykdomsutviklingen ved kreft-relatert VTE. Det vil igjen kunne bedre risikovurderingen og sørge for målrettet forebygging og behandling.

Nr.: 7140.00002
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Den islandske forskergruppen deCode har funnet ut at genetiske markører henger sammen med sykdommen hjerteflimmer (også kalt atrieflimmer eller forkammerflimmer). Man har analysert arvestoff fra den islandske befolkningen og fra flere hundre tromsøværinger som har deltatt i Tromsøundersøkelsen. Disse genetiske faktorene er ikke påvist tidligere ved hjerteflimmer. Dersom man har disse genetiske faktorene, så kan det øke det risikoen for forkammerflimmer med mellom 10-20 prosent. Resultatene er publisert internasjonalt i 2010. Nå skal prosjektet utvides. I tillegg til genetiske risikofaktorer, skal man også studere betydningen av andre risikofaktorer for atrieflimmer, og materiale fra flere befolkninger skal inkluderes.

Nr.: 7140.00003
Prosjektleder: HANS KROKAN

Beskrivelse: Dette er en utvidelse av eksisterende prosjekt DNA polymorphisms associated with lung cancer. Det er foretatt en helgenoms SNP-analyse av ca 450 personer med lungekreft og 1400 kontroller fra HUNT 2 og Tromsø IV. Disse har inngått i et større internasjonalt samarbeid og det er funnet flere områder i genomet der genetisk variasjon bidrar til økt risiko for lungekreft. Helgenomsanalyser kan være et statistisk minefelt da man analyserer et særdeles stort antall variabler pr. person. Dette gir høy risiko for falske positive resultat. En annen variabel det vil være viktig å ta hensyn til er variasjonen mellom befolkninger. En SNP kan variere i frekvens mellom forskjellige befolkninger. Dette er velkjent blant annet fra HapMap prosjektet. En slik variasjon vil kunne bidra til falske positive resultat. Det vil være viktig å undersøke hvorvidt det finnes betydelig genetisk variasjon mellom befolkninger innad i Norge med tanke på utvelgelse av cases og kontroller fra forskjellige helseundersøkelser. I dette pågående prosjektet finnes helgenomsdata fra HUNT 2 og fra Tromsø IV. Dette vil egne seg godt for en slik undersøkelse.

Nr.: 7140.00007
Prosjektleder: INGER NJØLSTAD

Beskrivelse: Type 2 diabetes (T2D) er en viktig årsak til sykdom og død over hele verden. Det er kjent at både livsstil og genetiske faktorer bidrar til å utvikle sykdommen. Det å identifisere gener som bidrar til T2D er viktig både for å forstå hvordan T2D utvikler seg, for å finne best mulig behandling, og for å gi spesifikke råd om forebygging. Målet for FUSION er å identifisere genvarianter som øker risiko for T2D eller som er ansvarlig for variasjon i fysiologiske faktorer som bidrar til eller beskytter mot T2D. Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag deltar i FUSION, som igjen deltar i større forskningsnettverk.

Nr.: 7140.00008
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Bakgrunn: Blodpropp i kroppens samleårer (venøs tromboembolisme (VTE), samlebetegnelse for dyp venøs trombose og lungeemboli) er en vanlig sykdom med alvorlige kortids- og langtidskomplikasjoner og potensielt dødelig utfall. Selv om man kjenner flere genetiske og miljømessige faktorer som disponerer for blodpropp, oppstår fortsatt ca halvparten av tilfellene uten kjent(e) utløsende faktor(er). Det er derfor et stort behov for å avdekke nye risikofaktorer for VTE. Formål: Å foreta målrettet gensekvensering (heleksom-sekvensering) for å identifisere nye genetiske varianter assosiert med blodpropp. Vi vil også undersøke effekten av de nylig oppdagede genetiske varianter i kombinasjon med andre risikofaktorer (for eksempel kroppshøyde, fedme, livsstilsfaktorer etc.) med hensyn på risiko for blodpropp. Metode: Studien vil inkludere personer fra Tromsø 4 studien. Om lag 460 personer med blodpropp vil bli sammenlignet med 460 friske kontroller i et såkalt kasus-kohorte design. Vitenskapelig betydning: Identifisering av nye genetiske varianter vil kunne bidra til bedre risikostratefisering og forebygging av VTE, og dermed redusere forekomstene av blodpropp i befolkningen.

Nr.: 7140.00011
Prosjektleder: ELENA KAMYCHEVA

Beskrivelse: Skjelettets mineral sammensetning er et komplisert hormon-regulert system. Reduksjon i bentetthet og økning i det kalkregulerende hormonet PTH kan føre til benskjørhet og lav-energi brudd. Adekvate vitamin D og kalsium verdier har alltid vært velkjente bidragsytere til friskt benvev og er også noen av de viktigste terapeutiske målsetningene. Molekulære virkninger av vitamin D og PTH i benvev og andre vev er meget tett genetisk regulert og de siste års studier har demonstrert at genregulerte effekter av vitamin D kan ha meget høyt biologisk potensiale og er dermed spesielt interessante å undersøke nærmere. I Tromsøundersøkelsen, siden 1994/1995 frem til 2007/2008, har vi fulgt en kohort med deltakere, hvorav bentetthet er målt hos 7800 i 1994 og fulgt opp med nye målinger hos ca 3000 til og med Tromsø 6. I tillegg har vi målinger av single nukleotid polymorfismer (SNP), relatert til vitamin D, PTH og thyroidea status fra Tromsø 4 for over 9000 deltakere. Vårt mål er å studere om det foreligger en sammenheng mellom bentetthet og genetiske variasjoner relatert til vitamin D metabolismen, både i en tverrsnittsstudie og longitudinelt. Så vidt vi vet, har dette ikke vært studert før.

Nr.: 7150.00002
Prosjektleder: ANNE SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Hidradenitis Suppurativa (verkebyll) er en kronisk hudsykdom som kjennetegnes av betente byller i armhulene eller lyskeområdet. Sykdommen er ofte vanskelig å behandle og kan medføre betydelig redusert livskvalitet. Målet med dette prosjektet er å kartlegge forekomst av verkebyll blant deltakere i den sjette Tromsøundersøkelsen og teste om sykdommen er relatert til andre hudlidelser (som for eksempel kviser), livsstil og kliniske markører.

Nr.: 7150.00003
Prosjektleder: ANNE SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Gule stafylokokker er årsak til et bredt spekter av infeksjoner, særlig hos nyopererte pasienter. Fordi bakterien raskt utvikler resistens mot antibiotika, trengs nye strategier for forebygging og behandling. Vi vet at infeksjoner med gule stafylokokker oftest forårsakes av pasientens egen nesebakterie, men hvordan kan vi endre vår risiko for å ha denne bakterien i nesen? Målet med dette doktorgradsprosjektet er å studere om yrke, livsstil, metabolsk profil og hormoner er knyttet til risiko for å ha gule stafylokokker i nesen i en generell befolkning. Slik kunnskap er viktig for å finne fram til nye forebyggende tiltak mot infeksjoner.

Nr.: 7150.00004
Prosjektleder: ANNE SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Gule stafylokokker er årsak til et bredt spekter av infeksjoner, særlig hos nyopererte pasienter. Fordi bakterien raskt utvikler resistens mot antibiotika, trengs nye strategier for forebygging og behandling. Vi vet at infeksjoner med gule stafylokokker oftest forårsakes av pasientens egen nesebakterie, men hvordan kan vi endre vår risiko for å ha denne bakterien i nesen? Alkohol er en kjent risikofaktor for enkelte infeksjonssykdommer. Målet med dette doktorgradsprosjektet er å studere om inntak av alkohol er knyttet til risiko for å ha gule stafylokokker i nesen i en generell befolkning.

Nr.: 7150.00005
Prosjektleder: ANNE SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Gule stafylokokker forårsaker en rekke infeksjoner som krever antibiotikabehandling. Gule stafylokokker trives best ytterst i nesen, og de som har bakterien i nesen har økt risiko for infeksjon. For å kunne forebygge at gule stafylokokker slår seg ned i nesen, er det nødvendig med detaljert kunnskap om samspillet mellom bakterien og mennesket. I Tromsø staf- og hudstudien TSSS har vi i samarbeid med den sjette Tromsøundersøkelsen undersøkt forekomst av gule stafylokokker i nesen hos voksne. Målet med dette prosjektet er å kartlegge hvor i neseslimhinnen bakterien befinner seg og hvordan bakterien forholder seg til ulike celletyper. Vi studerer nesevev fra et mindre utvalg av deltakere i TSSS. Neste steg er å utforske hvilke faktorer hos bakterie og vert som er aktive ved binding av bakterien til slimhinne.

Nr.: 7280.00005
Prosjektleder: LARS SMÅBREKKE

Beskrivelse: Antibiotika er reseptbelagte legemidler i alle land i Europa, men data fra flere land i EU viser likevel utstrakt bruk av antibiotika til selvmedisinering uten at dette er rekvirert av lege. Data viser dessuten at folk har intensjon om selvmedisinering dersom de har antibiotika tilgjengelig. I et folkehelseperspektiv er slik ukontrollert bruk av antibiotika lite ønskelig på grunn av økt risiko for resistensutvikling. Data fra Tromsø 6 gir for første gang i Norge mulighet for å beskrive omfanget av og intensjon om selvmedisinering med antibiotika i en bredt sammensatt gruppe. Disse data vil i tillegg gjøre det mulig å identifisere prediktorer for intensjon om selvmedisinering, og klarlegge hvordan folk får tilgang til antibiotika til selvmedisinering.

Nr.: 7280.00010
Prosjektleder: ANNE ELISE EGGEN

Beskrivelse: Smertestillende legemidler er blant de mest brukte legemidlene i samfunnet. De kan gi opphav til betydningsfulle legemiddelinteraksjoner, og langtidsbruk kan potensielt føre til alvorlige bivirkninger. Formålet med prosjektet er å studere langtidsbruk av smertestillende legemidler og endring over tid i en generell befolkning. Dette gjøres ved å undersøke forekomst, frekvens av bruk, dosering, utvikling i bruk over tid og hva som karakteriserer langtidsbrukerne. Prosjektet skal studere betydningen av type smerteproblemer, sykelighet og helsetilstand, sosiodemografi og livsstil. Det er behov for kunnskap om omfanget av bruk av smertestillende legemidler hos pasienter med kontraindikasjoner, og spesielt sykdom-legemiddel-interaksjoner. Smertefølsomhet er en ny biologisk variabel i en befolkningsstudie, og betydningen av smertefølsomhet for bruk av smertestillende legemidler vil undersøkes. Tromsøundersøkelsen og Reseptregisteret gir en mulighet til å undersøke disse problemstillingene.

Nr.: 7280.00011
Prosjektleder: MARIT WAASETH

Beskrivelse: Den dominerende legemiddelbehandlingen ved benskjørhet (osteoporose) er såkalte bisfosfonater, gjerne kombinert med kalsium og vitamin D. Bisfosfonater har vanligvis lite bivirkninger så lenge de tas riktig. De må for eksempel tas fastende og i oppreist stilling. Hvis ikke risikerer man bivirkninger som sure oppstøt og magesmerter. Andre vanlige bivirkninger er smerter i muskler/ledd, hodepine og svimmelhet. Det er også viktig å unngå samtidig bruk av visse andre legemidler, bl.a. NSAIDS, særlig naproxen. Med utgangspunkt i data fra Tromsøundersøkelsen ønsker vi å beskrive legemiddelbruken blant benskjøre tromsøværinger, enten de selv sier at de er benskjøre, eller at bentetthetsmålingene viser at de er benskjøre. Vi ønsker bl.a. å besvare disse spørsmålene: Hvem får osteoporosemedisiner? Hvilke legemidler brukes? Har brukerne symptomer som tyder på bivirkninger? Er det en sammenheng med selvopplevd helse? Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Institutt for farmasi, Institutt for helse- og omsorgsfag og Institutt for samfunnsmedisin ved UiT.

Nr.: 7520.00001
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Det er påvist sammenheng mellom Alzheimers sykdom og det å ha risikofaktorer for hjerte-karsykdom. Det er uklart hvorvidt dette skyldes åreforkalking (arteriosklerose) eller andre årsaker. Vi vet at risikofaktorene virker sammen med APOe-genet. Tromsø Demensstudie ønsker å se nærmere på dette. Deltakere i Tromsø 6 (2007-2008) ble undersøkt med ultralydundersøkelse av blodårene som frakter blod til hjernen (halsblodårene). I tillegg med tester som brukes til å påvise demens (testing av kognitiv funksjon). Dette ble også gjort 6 år tidligere (Tromsø 5). Hos 150 deltakere med betydelig fall i kognitiv funksjon og 90 deltagere uten slikt fall i kognitiv funksjon ble det tatt blodprøve for å se hvilket APOe-gen de har. Hjernen ble avbildet med MR for å påvise tegn til sykdom i blodårene(karsykdom). Dataprogrammet NeuroQuant målte dessuten volumet av de ulike hjernestrukturene. Reduksjon i kognitive funksjon blir sammenlignet med risikofaktorer for hjerte-og karsykdommer hos deltakerne som har blitt registrert siden 1974 (Tromsø 1). En hypotese om Alzheimers sykdom er at det er nedsatt funksjon i det cellelaget som tapetserer innsiden av blodårene, og at dette kan lede til avleiring av det skadelige proteinet beta-amyloid i hjernen. Blodgjennomstrømningen til hjerne og nyrer har mye til felles. Siden økt proteinutskillelse i urinen er et tegn på skade av dette cellelaget i blodårene i nyrene, vil målinger av protein i urinen fra Tromsø 4-6 sammenholdt med de andre undersøkelsene kunne belyse denne hypotesen.

Nr.: 7520.00002
Prosjektleder: ELLISIV B MATHIESEN

Beskrivelse: Hos pasienter med hjerneinfarkt er det viktig med undersøkelser med tanke på årsaker til infarktet for å kunne sette inn riktig behandling og forebygge nytt infarkt. Innsnevring av halspulsårene (carotis stenose) og blodpropp fra hjertet (kardial emboli) er viktige årsaker til hjerneinfarkt. I henhold til nasjonale retningslinjer bør alle hjerneinfarktpasienter undersøkes med tanke på innsnevring av halspulsårene og blodpropp fra hjertet. Hensikten med denne studien er å kartlegge omfanget av utredning som er gjort hos sykehusbehandlede pasienter med hjerneinfarkt. Hvor mange er blitt utredet med tanke på at årsaken var blodpropp fra hjertet eller annen hjertesykdom? Hvor mange er utredet for innsnevring av halspulsårene? Betyr alder, kjønn og bevissthetsgrad ved innkomst noe for hvilken utredning som er gjort? I tillegg ønsker vi å undersøke risikofaktorer for hjerneinfarkt hos personer med kjent kilde for blodproppen og personer uten kjent kilde for blodproppen.

Nr.: 7520.00003
Prosjektleder: ELLISIV B MATHIESEN

Beskrivelse: Ultralydsmålinger av tykkelsen av det indre vegglaget i halspulsårene - intima-media-tykkelsen i a. carotis (CIMT) - blir brukt som en markør på aterosklerose (fettinnleiring og forkalkning av blodårene) og kardiovaskulær sykdom. CIMT kan gi tilleggsinformsjon om kardiovaskulær sykdomsrisiko utover tradisjonelle risikofaktorer, men det mangler sikre vitenskapelige holdepunkter for dette. Målet for studien er å fremskaffe vitenskapelig dokumentasjon som enten viser eller avkrefter at CIMT gir tilleggsverdi i risikoprediksjon ut over tradisjonelle riskofaktorer hos personer som ikke har kjent kardiovaskulær sykdom. Metode: Studien bruker data fra internasjonale befolkningsstudier som har undersøkt relasjonen mellom CIMT målt ved studiestart og fremtidige kardiovaskulære hendelser (hjerteinfarkt, hjerneslag og død). Tromsøundersøkelsen inngår som en av disse studiene. Forventet totalantall i studien er ca. 35 000, hvorav ca. 6000 fra den fjerde Tromsøundersøkelsen. Anonyme opplysninger om deltakerne består av opplysninger om alder, kjønn, livsstilsfaktorer (røykevaner, alkoholbruk), blodtrykk, lipidnivåer, medikamentbruk, CIMT målinger, samt kardiovaskulære hendelser i oppfølgingstiden. Kjente modeller (SCORE-modellen) og modeller som inkluderer CIMT vil bli sammenlignet for å teste hvilke av modellene som er best egnet til å forutsi fremtidig risiko.

Nr.: 7520.00008
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Det er påvist sammenheng mellom Alzheimers sykdom og det å ha risikofaktorer for hjerte-karsykdom. Det er uklart hvorvidt dette skyldes åreforkalking (arteriosklerose) eller andre årsaker. Vi vet at risikofaktorene virker sammen med APOe-genet. Tromsø Demensstudie ønsker å se nærmere på dette. Deltakere i Tromsø 6 (2007-2008) ble undersøkt med ultralydundersøkelse av blodårene som frakter blod til hjernen (halsblodårene). I tillegg med tester som brukes til å påvise demens (testing av kognitiv funksjon). Dette ble også gjort 6 år tidligere (Tromsø 5). Hos 150 deltakere med betydelig fall i kognitiv funksjon og 90 deltagere uten slikt fall i kognitiv funksjon ble det tatt blodprøve for å se hvilket APOe-gen de har. Hjernen ble avbildet med MR for å påvise tegn til sykdom i blodårene(karsykdom). Dataprogrammet NeuroQuant målte dessuten volumet av de ulike hjernestrukturene. Reduksjon i kognitive funksjon blir sammenlignet med risikofaktorer for hjerte-og karsykdommer hos deltakerne som har blitt registrert siden 1974 (Tromsø 1). En hypotese om Alzheimers sykdom er at det er nedsatt funksjon i det cellelaget som tapetserer innsiden av blodårene, og at dette kan lede til avleiring av det skadelige proteinet beta-amyloid i hjernen. Blodgjennomstrømningen til hjerne og nyrer har mye til felles. Siden økt proteinutskillelse i urinen er et tegn på skade av dette cellelaget i blodårene i nyrene, vil målinger av protein i urinen fra Tromsø 4-6 sammenholdt med de andre undersøkelsene

Nr.: 7530.00001
Prosjektleder: ANNE SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Hver tredje person i befolkningen har hudplager til enhver tid, og eksem og psoriasis er de hyppigste hudsykdommene. Økt forståelse av årsaksforhold kan gjøre oss bedre i stand til å forebygge og behandle atopisk eksem og psoriasis. Det er holdepunkter for at gule stafylokokkbakterier og overvekt kan gjøre oss mer sårbare for begge disse kroniske betennelsestilstandene. Doktorgradsarbeidet har som hovedmål å studere forekomst av atopisk eksem og psoriasis i en generell nordnorsk befolkning og teste om hudsykdommene er relatert til bærerskap av gule stafylokokker, overvekt og overvektsrelaterte sykdommer som type-2-diabetes, høyt blodtrykk og ugunstig kolesterolprofil. Denne forskningen representerer en av hovedaksene i Tromsø Staph and Skin Study, et tverrfaglig prosjekt som har sitt utspring i det mikrobiologiske fagmiljøet ved UNN og UiT med interesse for vert-mikrobe-miljø samspillet. Forskningen er hovedsakelig basert på materiale i den sjette Tromsøundersøkelsen 2007-08 der ca 13 000 menn og kvinner i alderen 30-87 år deltok.

Nr.: 7540.00001
Prosjektleder: ELLISIV B MATHIESEN

Beskrivelse: De små blodårene utgjør en vesentlig del av blodomløpet, men deres rolle for utvikling av hjerte-og karsykdom er mindre utforsket enn når det gjelder de store blodårene. Øyet er et unikt vindu for å studere blodomløpet i de små blodårene. Forandringer i de små blodårene i netthinnen er hyppig forekommende i den generelle befolkningen og er knyttet til forandringer i de store blodårene og klinisk sykdom. I den 6. Tromsøundersøkelsen er det gjort øyenbunnsfotografering av 6550 deltagere. I prosjektet vil vi ta i bruk tilgjengelig programvare for å måle diameteren av blodårene for å få økt kunnskap om hyppigheten av og risikofaktorer for forandringer i de små blodårene i netthinnen i en norsk normalbefolkning. Som et delprosjekt under datainnsamlingsfasen vil man se spesielt på forandringer i de små blodårene i netthinnen hos deltagere med diabetes. Prosjektet vil legge grunnlag for framtidige studier av de små blodårene i netthinnen som kan påvirke senere utvikling av sykdom, slik som demens, hjerneslag, hjerteinfarkt, nyresvikt, høyt blodtrykk og diabetes.

Nr.: 7540.00003
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Netthinnen består av nervevev. Det er naturlig å tro at sykdommer som påvirker nervevevet i hjernen også påvirker nervevevet i netthinnen. Studien undersøker om personer med begynnende demens og hjernesvinn også har svinn av nervevevet i netthinnen.

Nr.: 7540.00004
Prosjektleder: ELLISIV B MATHIESEN

Beskrivelse: De små blodkar, ofte kalt mikrosirkulasjonen, utgjør en vesentlig del av hele karsystemet i kroppen. Rollen små blodårene spiller for utvikling av hjerte- og karsjukdom er mindre utforsket enn de store blodkars rolle. Øyets netthinne inneholder kun små blodkar. Disse små blodkarene kan iakttas direkte hos levende mennesker. Endringer i diameter av små blodkar i netthinnen, forandringer i deres forløp og tegn til lekkasje fra dem kalles ofte retinale mikrovaskulære forandringer. Slike forandringer forekommer hyppig i den generelle befolkningen. Studier har vist at slike forandringer også kan være forbundet med forandringer i kroppens store blodkar og klinisk sykdom. I den 6. Tromsøundersøkelsen er det tatt fotografier av netthinnene hos 6550 deltagere. På disse bildene er det gjort målinger av diameter på både pulsårer og samleårer. Både i den 6 og de to foregående Tromsøundersøkelser er det gjort ultralydundersøkelser av et av kroppens store blodkar, halspulsåren (arteria carotis). Målsetningen med dette prosjektet er å studere sammenhenger mellom funn i de små blodkarene i netthinnen, primært målt som diameter av pulsårer og samleårer og funn i store kar representert ved halspulsåren, målt som fortykkelse, fettopphopning, forkalkning og andre forandringer av de indre lag av blodåresveggen.

Nr.: 7540.00005
Prosjektleder: GEIR BERTELSEN

Beskrivelse: I denne europeiske samarbeidsstudien vil vi studere forekomsten av nedsatt syn i Europa. Vi vil studere hvordan dette fordeler seg hos kvinner og menn, alder, geografisk område (Nord- og Sør-Europa) og forandringer over tid. Det europeiske samarbeidet, European Eye Epidemiology (E3), ble innledet i 2011 og formelt innstiftet i 2012, og hensikten er å samarbeide og dele data og kunnskap innenfor epidemiologi relatert til øyemedisin i Europa.

Nr.: 7540.00006
Prosjektleder: GEIR BERTELSEN

Beskrivelse: I denne europeiske samarbeidsstudien vil vi studere forekomsten av refraktive feil i Europa. Vi vil studere hvordan dette fordeler seg hos kvinner og menn, avhangig av alder, utdanning, geografisk område (Nord- og Sør-Europa) og forandringer over tid. Det europeiske samarbeidet, European Eye Epidemiology (E3), ble innledet i 2011 og formelt innstiftet i 2012, og hensikten er å samarbeide og dele data og kunnskap innenfor epidemiologi relatert til øyemedisin i Europa.

Nr.: 7540.00008
Prosjektleder: THERESE VON HANNO

Beskrivelse: En rekke sykdommer som rammer netthinnen er trolig delvis forbundet med endringer i blodsirkulasjonen. Netthinnen har utspring fra nervevev og netthinnekarene er en del av kroppens mikrosirkulasjon. Vi vil undersøke netthinnetykkelse i makula i en generell befolkning, i relasjon til alder, kjønn, prevalent sykdom og andre risikofaktorer, dessuten undersøke sammenhengen mellom netthinnetykkelse, blodkarsdiameter i netthinnen og kognitiv funksjon. Prosjektet er basert på data fra Tromsøundersøkelsen. Omfattende øyeundersøkelser ble første gang gjort i Tromsø 6 (2007-08). Totalt 6540 personer i alderen 38-87 år ble undersøkt med øyebunnsfotografering, optical coherence tomography (OCT), autorefraksjon og synstesting. Den syvende oppfølgingsstudien (Tromsø 7) ble igangsatt i 2015 og vil gi repeterte øyeundersøkelser. Prosjektet vil kunne bidra til forståelsen av årsaksforhold og sykdomsprosesser ved øyesykdommer, hjertekarsykdom og demens. Prosjektet vil også undersøke om forandringer i øyet kan brukes for å forutse kognitiv svikt.

Nr.: 7560.00003
Prosjektleder: GANESH ACHARYA

Beskrivelse: Svangerskapsforgiftning gir økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom (CVD). Hva skiller kvinnene som utvikler CVD fra de som ikke gjør det? Med utgangspunkt i resultatene fra Tromsøundersøkelsen 4 (T4) og koronar angiografidatabasen ved UNN ønsker vi å finne dette ut. I T4 ble de deltagende kvinnene spurt om de i ett eller flere av sine svangerskap hadde hatt svangerskapsforgiftning, og 2787 kvinner svarte positivt på dette. Vi ønsker å koble disse kvinnene opp mot angiografiregisteret ved UNN for å finne ut hvor mange av dem som har gjennomgått koronar angiografi og se på forskjeller i risikofaktorer og funn ved angiografisk undersøkelse. Mer spesifikt ønsker vi å se på hva som skiller kvinnene som utvikler koronarsykdom fra de som ikke utvikler sykdommen.

Nr.: 7560.00004
Prosjektleder: GANESH ACHARYA

Beskrivelse: Kvinner som får svangerskapsforgiftning (preeklampsi), en alvorlig svangerskapsrelatert sykdom kjennetegnet av forhøyet blodtrykk og eggehvite i urinen, viser seg å ha økt risiko for hjertesykdom og har forandringer i hjerte-karsystemet. Hvordan dette utvikles over tid er ikke kartlagt. I Tromsø 4 (1994 – 1995) og Tromsø 6 (2007 – 2008) undersøkelsen er det stilt spørsmål til kvinner om de har hatt svangerskapsforgiftning, og risikofaktorer for hjertekar-sykdom har blitt undersøkt. Ved å sammenlikne risikofaktor profil for hjerte-karsykdom hos de kvinnene som har gjennomgått svangerskapsforgiftning i de to Tromsø undersøkelsene, vil vi kartlegge risikoutviklingen over tid (12 år). Vi planlegger tre prosjekter. Det første prosjektet er en studie av longitudinelle endring i helserisikofaktorer hos kvinner med tidligere preeklampsi i løpet av en 12 års periode. Det andre prosjektet er en longitudinell studie med endring i røykevaner for kvinner med tidligere gjennomgått hypertensjon/preeklampsi, og effekten på kardiovaskulære helse og residiverende hypertensjon/preeklampsi i løpet av en 12 års periode. Det tredje prosjektet er undersøkelse av kardiovaskulær helse og lungefunksjon hos kvinner med tidligere ”preterm” preeklampsi.

Nr.: 7570.00001
Prosjektleder: VIDJE HANSEN

Beskrivelse: Tromsøundersøkelsen er en serie gjentatte studier av befolkningen i Tromsø. Siden 1974 har det vært 6 undersøkelser med jevne mellomrom. I 1979, 1986 og 1994 ble alle borgere i aldersgruppene 20-54, 20-67 og 25-97, respektivt, invitert. I 2001 og 2007 ble et utvalg av disse invitert. Studiene er hovedsakelig fokusert på somatisk (kroppslig) helse, og innbefatter en helsesjekk sammen med to spørreskjema vedrørende opplysninger om bl.a. utdanning, kosthold, trening og alkoholbruk. Siden 1979 har det også vært med et lite spørreskjema vedrørende tilstedeværelsen av psykiatriske symptomer. De måler nivået av psykisk ubehag. Svarprosenten på disse skjemaene ligger mellom 81 og 97%. Dette gjør det mulig å studere forekomsten av psykiske plager i befolkningen over tid, og forskjellige faktorer som påvirker risikoen for å få slike plager over en periode på 27 år.

Nr.: 7590.00005
Prosjektleder:

Beskrivelse: Muskel- og skjelettsykdommer utgjør en stor belastning for individ og samfunn, både som en sykdomsbyrde og samfunnsøkonomisk. Tidlig intervensjon og riktig prioritering ved utredning er sentralt for et best mulig utfall. Ved å benytte hittil ubrukte data fra Tromsøundersøkelsen ønsker vi å undersøke risiko for utvikling av RA og utfall ved RA. Pasienter med RA som er diagnostisert og følges ved revmatologisk avdeling kobles til deltakelse i Tromsøundersøkelsen. Vi vil vurdere kliniske og demografiske data som risikofaktor for utvikling av RA, med kontroller fra Tromsø 4. Konkret vil vi vurdere generalisert muskel- og leddsmerte, inflammasjon, fysisk aktivitet og overvekt som selvstendige risikofaktorer for utvikling av RA. Vi vil også vurdere utfall av RA og se på kardiovaskulær sykdom og mortalitet relatert til type behandling og inflammasjon over tid. Studien vil kunne tilføre ny og viktig kunnskap om prioritering av pasienter med leddsymptomer og utfall for pasienter med RA.

Nr.: 7620.00001
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Hensikten med studien er å undersøke om metabolsk syndrom (en samling risikofaktorer for hjertekarsykdom) er en risikofaktor for kreft generelt, og spesifikke kreftformer, i en prospektiv kohorte studie med personer rekruttert fra en generell befolkning. Likeledes ønsker vi å undersøke effekten av de enkelte komponenter av det metabolske syndrom, og om risikoen øker med antall komponenter. Populasjonen vil bestå av 27 158 personer som deltok i TromsøIV. Det vil bli registrert om de enkelte personene har komponentene i det metabolsk syndrom i henhold til modifiserte kriterier. Dataene fra Tromsøundersøkelsen vil deretter bli koblet til data fra kreftregisteret frem til 1 januar 2007. Vi får således en prospektiv kohort studie som kan si noe om risikoen for kreft ved metabolsk syndrom i en generell befolkning.

Nr.: 7620.00004
Prosjektleder: HEGE SAGSTUEN HAUGNES

Beskrivelse: Mer enn 95% av alle menn som får testikkelkreft blir i dag helbredet som et resultat av moderne kombinasjonsbehandling bestående av kirurgi, cellegift og strålebehandling. Disse mennene er unge når de får sykdommen, og mange kan forvente å leve 40-50 år etter gjennomgått behandling. Det er økende bevis for at behandlingen kan medføre økt forekomst av hjerte- og karsykdommer på sikt. Resultater fra en tidligere nasjonal oppfølgingsstudie av menn behandlet for testikkelkreft har vist at særlig behandling med cellegift øker forekomsten av fedme og høyt blodtrykk. Vi har nylig avsluttet en ny oppfølgingsstudie med ca 20 års oppfølgingstid. I denne studien besvarte de mer enn 1000 deltakerne et spørreskjema, og de fikk tatt blodprøver og en kontroll hos fastlegen. Hovedfokus for denne etterkontrollen er å undersøke risikofaktorer for og forekomsten av hjerte-og karsykdom. Det er viktig med sammenligning med en gruppe menn som representerer normalbefolkningen og en slik kontrollgruppe vil bli etablert gjennom Tromsøundersøkelsen

Nr.: 7700.00002
Prosjektleder: SVEIN IVAR BEKKELUND

Beskrivelse: Kreatin kinase (CK) er et muskelenzym som kan måles i blodet. Forhøyet CK ses ofte ved muskelsykdom, men også etter fysisk anstrengelse eller skader mot muskulaturen. Kun hos et mindretall av pasientene vil utredning avdekke underliggende muskelsykdom dersom CK er forhøyet, men flere studier har avdekket underliggende muskelsykdom ved forhøyet CK selv uten symptomer. Det er tidligere ikke gjennomført studier for å avklare hyppigheten av forhøyet CK som ikke gir symptomer i befolkningen. I tillegg foreligger det kun et begrenset antall studier hvor man har tatt en liten prøve (biopsi) av muskelen for å stille en diagnose. Tromsøundersøkelsen gir en unik mulighet til å studere en rekke problemstillinger knyttet til høy kreatin kinase. Eksempler på dette er sammenhengen mellom høy CK og symptomer fra muskulaturen, muskelfunksjon og endringer i selve muskelfibrene. I tillegg skal vi undersøke sammenhengen mellom CK og en rekke andre blodprøver (som vitamin D, kalsium, stoffskifte), blodtrykk og medikamentbruk.

Nr.: 7710.00028
Prosjektleder: INGER NJØLSTAD

Beskrivelse: En av de viktigste målsettingene med Tromsøundersøkelsen er å kartlegge årsaksforholdene ved hjerte- og karsykdommer. En rekke risikofaktorer er for lengst kartlagt - så som tobakkssrøyking, høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå i blodet. I dette prosjektet analyseres flere fettstoffer, betennelsesmarkører og proteiner som inngår i åreforkalkning og dannelsen av blodpropp. Vi sammenligner nivået av de ulike biomarkørene hos personer som har fått hjerteinfarkt, hjerneslag eller blodpropp og hos kontrollpersoner uten hjerte- og karsykdom. Hensikten er å se om de utvalgte biomarkørene - i tillegg til kjente risikofaktorer - kan bidra til å forutsi hvem som får hjertesykdom. På sikt vil slik kunnskap forhåpentligvis bidra til mer kunnskap om sykdomsforløp og bedre forebygging av denne viktige sykdomsgruppen.

Nr.: 7710.00036
Prosjektleder: STEIN HARALD JOHNSEN

Beskrivelse: Kreatin kinase (CK) er et muskelenzym som kan måles i blodet. CK er viktig for omsetningen av energi i kroppen. Det er tidligere vist at CK påvirker blodtrykket og at denne sammenhengen var uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og kroppsmasseindeks. Det er en antatt biologisk sammenheng mellom CK nivået i blod og energiomsettingen i kroppen. Man tenker seg at høy CK er et uttrykk for økt energiomsetting og dermed har forhøyet blodtrykk som konsekvens. Vi ønsker å undersøke om det er en sammenheng mellom CK og høyt blodtrykk i et stort populasjonsbasert materiale. Dernest ønsker vi å se på sammenhengen mellom CK og åreforkalking i halspulsårene når vi justerer for blodtrykk og andre kjente risikofaktorer for å utvikle åreforkalking. Vi vil undersøke hvordan CK evt. påvirker den skadelige virkningen høyt blodtrykk har på utviklingen av åreforkalkning.

Nr.: 7710.00037
Prosjektleder: TOM WILSGAARD

Beskrivelse: Omtrent 50 % av alle hjerte- og karhendelser skjer hos personer uten kjente risikofaktorer. Nyere forståelse av aterosklerose (åreforkalkning) er at det er en betennelsessykdom. Det har derfor vært forsket på ulike betennelses- markørers evne til å forutsi hjerte- og karsykdom. Herunder går CRP, som i denne sammenheng blir målt med svært følsomme tester som kan måle lave konsentrasjoner, såkalt hypersensitivt-CRP (hs-CRP). Vi vil redegjøre for hva litteraturen sier om hvilke kvaliteter hs-CRP har som risikofaktor, og bruke data fra Tromsø-undersøkelsen for å se om data herifra støtter opp under litteraturen.Samt undersøke i hvilken grad hs-CRP-målinger kan si noe om risiko for framtidige hjerteinfarkt og hjerneslag.

Nr.: 7710.00038
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Hjertesvikt med normal pumpefunksjon har over tid blitt en hyppigere årsak til hjertedød. Denne form for hjertesvikt rammer for en stor del eldre kvinner med høyt blodtrykk hvor venstre hjertekammers pumpefunksjon endres. Vi ønsker å gjøre en befolkningsundersøkelse med lang oppfølgingstid, for å se på hvordan slik hjertesvikt utvikler seg over tid, og hvem som har størst risiko for å utvikle alvorlig grad av hjertesvikt.

Nr.: 7710.00040
Prosjektleder: KNUT RASMUSSEN

Beskrivelse: Degenerativ (aldersbetinget) aortastenose (forsnevring av aortaklaffen i hjertet) er den vanligste hjerteklaffesykdommen i den vestlige verden. Sykdommen utvikler seg gradvis over mange år og gir fortykning, stivhet og forkalkning av klaffeseilene slik at de ikke åpner seg fullgodt. Ved endestadiet blir åpningen så liten at man får symptomer i form av brystsmerter, tungpust og evt. besvimelse. Eneste behandlingsform er da kirurgi. I vår studie ønsker vi å se på risikofaktorer for utvikling av sykdommen. Vi vet at forekomsten øker med stigende alder, likevel er det en anselig prosentdel av de gamle som ved ultralydundersøkelse ikke har noe tegn til forkalkning. Dette antyder at forandringene på hjerteklaffen ikke bare er en konsekvens av alder. Vi har gjennom Tromsøstudien hatt mulighet til å følge en undergruppe av normalbefolkningen med ultralyd av hjertet i hhv. Tromsø 4,5 og 6 undersøkelsene (1994-2008). Vi vil således kunne si noe om hyppigheten av nye tilfeller av sykdommen, samt via koblinger til andre målinger som blodprøver og blodtrykk se på om det er disponerende faktorer for utvikling av degenerativ aortastenose.

Nr.: 7710.00041
Prosjektleder: BJARNE KOSTER JACOBSEN

Beskrivelse: Ved utvidet hovedpulsåre i magen (abdominalt aortaaneurysme) foreligger risiko for at åren skal sprekke (ruptur), og derved en farlig situasjon. Derfor anbefales operasjon når diameter har nådd omlag 5,5 cm. I Tromsøundersøkelsen ble det i 1994-95 diagnostisert 347 tilfeller av utvidet hovedpulsåre i magen. De fleste av disse hadde så liten diameter at de ikke skulle opereres, men kun kontrolleres for å følge utvidelsen over tid. Noen ble operert, mens 234 pasienter ble fulgt med ultralydundersøkelse for å følge hvor raskt utvidelsen vokste. Data fra Tromsøundersøkelsen skal nå inngå i en større internasjonal database (metaanalyse) med oppfølgingsdata for 5000 menn og 1000 kvinner. Hensikten er å få bedre kunnskap om forløp og risiko forbundet med utvidet hovedpulsåre i magen.

Nr.: 7710.00042
Prosjektleder: STEIN HARALD JOHNSEN

Beskrivelse: Ved ultralydundersøkelse av halspulsårene måler man tykkelsen av lagene i åreveggen, og størrelsen på fettavleiringene. Lag-tykkelsen har sammenheng med høyt blodtrykk og risiko for å få hjerneslag, mens fettavleiringene avspeiler betennelsesprosesser og har sammenheng med kolesterol, røyking og risiko for hjerteinfarkt. Det foreligger lite data om hvilke målinger som best kan forutsi forverring. I Tromsøundersøkelsene har vi gjentatte målinger av både åreveggtykkelse og fettavleiringer, og derfor mulighet til å studere dette.

Nr.: 7710.00043
Prosjektleder: STEIN HARALD JOHNSEN

Beskrivelse: Årsaken til abdominale aorta aneurysmer (utposninger på hovedpulsåren i buken) er sammensatt, og antas å skyldes samvirkning mellom risikofaktorer som alder, røyking, genetiske faktorer, betennelsesprosesser og forhold i blodstrømmen. Åreforkalkning og pulsåre-utposninger har mange felles risikofaktorer, men det er uklart om det dreier seg om deler av samme sykdomsprosess eller om det er to forskjellige sykdommer. En gruppe på 4000 personer uten utposninger på pulsåren er undersøkt med ultralyd i både 1994 og 2001. Vi vil sammenligne utbredelsen av kalk- og fettavleiringer i blodåreveggen i pulsårene på hals og lår og i hjertets kransårer, og se om denne utbredelsen kan forutsi utvikling av utposninger på hovedpulsåren.

Nr.: 7710.00044
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Røyking er den viktigste risikofaktoren for sykdom og død som kan forebygges. En litteraturstudie fra USA viste at passiv røyking er forbundet med nesten like stor risiko som aktiv røyking. Njølstad, Arnesen og Lund-Larsen fant at aktiv røyking var en sterkere risikofaktor for hjerteinfarkt for kvinner enn for menn i Finnmarksundersøkelsen. Vi ønsker å utforske innflytelsen av aktiv og passiv røyking for hjerteinfarkt i Tromsøundersøkelsen. Vi ønsker også å studere hvorvidt man finner den samme kjønnsforskjellen i selvrapportert passiv røyking som aktiv røyking.

Nr.: 7710.00046
Prosjektleder: KAARE BØNAA

Beskrivelse: Kvinner har lavere risiko for å få hjerteinfarkt enn jevnaldrende menn. Årsaken(e) til dette er ikke avklart. Man vet at de klassiske koronare risikofaktorer (totalkolesterol, HDL kolesterol, blodtrykk, røykevaner, fysisk inaktivitet, kroppsvekt, sukkersyke) påvirker risiko for hjerteinfarkt hos både menn og kvinner, men menn og kvinner har noe forskjellig risikofaktornivå, og enkelte risikofaktorer virker ikke like sterkt hos menn og kvinner. Formålet med prosjektet er å undersøke om, og eventuelt i hvor stor grad, kjønnsforskjellen i risiko for hjerteinfarkt kan forklares ved forskjeller i fordeling (nivå) og/eller effekt av de klassiske risikofaktorene. Menn og kvinner som har deltatt ved minst en av Tromsø-undersøkelsen vil inngå i studien. Vi vil forsøke å estimere hvor stor kjønnsforskjellen i risiko for hjerteinfarkt er før og etter justering for kjønnsforskjeller i koronar risikofaktorer.

Nr.: 7710.00047
Prosjektleder: ELLEN ELISABETH BRODIN

Beskrivelse: Bakgrunn: Dannelse av en blodpropp i kroppens dype vener kalles med et samlebegrep venøs tromboembolisme (VTE), og omfatter både dyp venøs trombose (DVT) og lungeemboli (LE). VTE er en vanlig sykdom som både involverer kliniske og genetiske risikofaktorer, og som gir hyppige og alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner. Det er påvist en sammenheng mellom nyresvikt og økt risiko for VTE, men det er uklart om ulike grader av nyrefunksjon påvirker risikoen for VTE i en normal befolkning. Hensikten med studien er derfor å undersøke om markører for nyrefunksjon (kreatinin, cystatin C og mikroalbuminuri) er risikofaktorer for VTE i en normal befolkning. Metode: Det ble målt kreatinin, cystatin C og albumin i urin hos alle som deltok i fase II av Tromsøundersøkelsen 1994/95 (6520 personer). Alle tilfeller av førstegangs VTE blant deltakerne ble registrert fram til 1. september 2007, og risiko for VTE ble beregnet. Vitenskapelig betydning: Studiens vil kunne gi svar på om personer med nedsatt nyrefunksjon og mikroalbuminuri har høyere risiko for VTE enn friske personer i befolkningen. Det vil i tilfelle gi verdifull kunnskap om sammenhengen mellom nyrefunksjon og VTE. På denne måten vil man kunne bli mer oppmerksom på personer som er under risiko, og dermed gi bedre forebyggende behandling.

Nr.: 7710.00050
Prosjektleder: KAARE BØNAA

Beskrivelse: Hjerteinfarkt er dominerende dødsårsak i Norge, men dødelighetsratene er betydelig redusert de siste 30 år. Årsaken(e) til denne reduksjonen er ukjent. Forklaringen kan være at færre personer rammes av hjerteinfarkt (redusert insidens) og/eller at flere av de som rammes av hjerteinfarkt overlever sykdommen (redusert letalitet). Hensikten med prosjektet er å undersøke endringer i insidens og letalitet av hjerteinfarkt i Tromsø for perioden 1974-2004. Alle som har deltatt i Tromsø-undersøkelsen og som ikke har reservert seg mot forskning, vil inngå i studien. Dette utgjør i alt ca 38.000 personer. Vi vil spesielt undersøke om eventuelle endringer i insidens og letalitet kan påvises i samme grad hos menn og kvinner og i alle aldersgrupper. Vi vil også undersøke om det er endringer i hjerteinfarktenes alvorlighetsgrad, og i hvilken grad behandling av hjerteinfarkt har endret seg. Resultatene av studien vil kunne få betydning for prioritering av forebyggende og behandlingsmessige tiltak.

Nr.: 7710.00052
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Viten om hva som normalt ved undersøkelser er nødvendig for å skille syke fra friske. Slik kunnskap fås best ved undersøkelse av tilfeldig utvalgte personer i den generelle befolkning uten kjent sykdom. For ultralyd av hjerte mangler norske data for de fleste mål som benyttes. Undersøkelsene er allerede gjort dels i NordTrøndelag og dels i Tromsø og denne studien ønsker publisere alle tilgjengelige normaldata for ultralyd av hjerte innhentet i de to store befolkningsbaserte hjerteultralydstudiene i Norge. Dette vil gi alders og kjønnsspesifikke verdier med god presisjon for grenseverdiene for normalitet, til god hjelp for undersøkelse av norske pasienter. Normalverdiene vil bli gjort tilgjengelige i internasjonale tidsskrift og på internett.

Nr.: 7710.00058
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Det har vært en økning i forekomst av diabetes i Norge de siste tiår, hovedsakelig pga økning i kroppsmasse, men også pga et fall i dødelighet for pasienter med diabetes. Mange pasienter vil ha sykdommen i år før den blir diagnostisert. Siden den siste publikasjon i Tidskrift for Den Norske Legeforening i 2004 har anslag vært velfundert gjetting. For å etablere sikre verdier for forekomst av både kjent og ukjent diabetes har Diabetesforbundet invitert alle epidemiologiske helseundersøkelser i Norge til et samarbeid. Data fra helseundersøkelser vil kunne gi estimater over diabetes uavhengig av behandling og for de undersøkelser med måling av fastende glucose eller HbA1c også et estimat på ukjent sykdom. Dette vil bli sammenstilt med Norsk Reseptregister. Resultatene vil bli publisert i år.

Nr.: 7710.00059
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Effektiv bruk av Ekkokardiografi avhenger av metodens evne til å identifisere personer med unormale funn. Definisjonen av unormalt av henger av definisjonen av normalitet. Mange normalverdier bygger på små studier av relaterte grupper som ikke er representative for alle dem som nå undersøkes med ekkokardiografi. I en studie publisert av Dr Poppe et al i 2011 fant man stor variasjon i normalitet mellom forskjellige studier. Vi ønsker nå å samle alle populasjonsbaserte ekkokardiografistudier av personer uten hjerte-karsydkom eller diabetes og generere kjønnsspesifikke normalverdier som tar høyde både for variasjon i kroppsstørrelser og etnisk tilhørighet. Hvis vi kan dokumentere store etniske forskjeller, vil justerte normalverdier få store implikasjoner både for over og underdiagnoastisering av hjerte- karsykdom.

Nr.: 7710.00060
Prosjektleder: HAAKON MAGNUS LINDEKLEIV

Beskrivelse: Ultralydundersøkelse av hjertet kan avdekke sykdom i hjertemuskelen og hjerteklaffene. Nytten av å undersøke friske mennesker med hjerteultralyd er usikker. I den fjerde Tromsøundersøkelsen ble halvparten av deltagerne utvalgt ved loddtrekning til å undersøkes med hjerteultralyd. Vi ønsker å se om deltagerne som ble undersøkt med hjerteultralyd hadde lavere forekomst av hjerteinfarkt, hjerneslag og plutselig hjertedød enn de som ikke ble undersøkt med hjerteultralyd.

Nr.: 7710.00061
Prosjektleder: JENS KRONBORG

Beskrivelse: Orosomucoid er et glycoprotein som syntetiseres i leveren. Lett forhøyd serum orosomucoid konsentrasjon er funnet hos diabetes type II pasienter, muligvis et tegn på lavgradig inflammasjon Forhøyet urinutskillelse av orosomucoid er blitt oppfattet som tegn på økt glomerulær permeabilitet. Urin orosomucoid ekskresjon rate (UOER) er meget lav hos friske personer men øker parallelt med urin albumin ekskresjonsrate (UAER) hos pasienter med kardiovaskulær sykdom. Hos 171 pasienter med diabetes type II fant man økt UOER hos et betydelig antall pasienter som hadde normal UAER. I en studie blant 430 diabetes type II pasienter fant man at UOER uavhengigt predikerte total mortalitet og kardiovaskulær mortalitet. Selv hos de med normal UAER. UOER som uttrykk for økt glomerulær permeabilitet og kronisk inflammasjon er altså muligvis en bedre prediktor for kardiovaskulær sykdom og redusert nyrefunksjon enn UAER. Formålet med studiet er at undersøke den prediktive verdien av orosomucoid i urin på utvikling av nyrefunksjon og hjerte-kar sykdom i en normalbefolkning.

Nr.: 7710.00062
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Tung pust er en hyppig årsak til redusert livskvalitet særlig ved økende alder. Hovedårsakene er hjertesvikt (HS) og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) med atrieflimmer, klaffefeil, astma, lungefibrose og atypisk angina som mindre hyppige årsaker. HS og KOLS har en høy mortalitet og morbiditet og er hyppig årsak til sykehusinnleggelse i slutten av sykdomsforløpet. Målet med denne studien er å kartlegge årsaker til tung pust i en generell befolkning vha spirometri og ekkokardiografi og bestemme kjønns og aldersspesifikk prevalens av hver tilstand og i hvilken gard de overlapper. I symptomatiske og asymptomatiske personer med KOLS eller HS vil nivå av risikofaktorer som kan endres kartlegges. I symptomatiske personer uten tegn til sykdom ved ekkokardiografi eller spirometri vil risikofaktornivå kartlegges for å generere hypoteser om alternative kurerbare eller forebyggbare årsaker.

Nr.: 7710.00063
Prosjektleder: ASSAMI RØSNER

Beskrivelse: Strain, et mål på deformasjon, brukes til måling av myokardfunksjon. Strain muliggjør kavantitering av global deformasjon og visualiserer tidsforløpet til hjertemuskelens bevegelse. Strain måles ved gråtoneanalyse i et dataprogram som analyserer bevegelse av piksler i 2 dimensjonale gråtonebilder av venstre ventrikkel. Det er vist at global longitudinell strain (GLS) er en mer sensitiv markør for hjertesykdom i tidlige stadier av sykdomsutvikling sammenlignet med ejeksjonsfraksjon (EF). Målet med studien er å kartlegge om GLS predikerer total mortalitet i en generell befolkning. Vi vil måle GLS i venstre ventrikkels myokard i lagrede ekkokardiografibilder fra deltagere i Tromsø 6. Deltagere som har dødd i oppfølgingstiden sammelignes med kjønns- og aldersmatchede kontroller. Om det er forskjell i GLS mellom gruppene, vil optimal grenseverdi for identifisering av dem som dør, estimeres. Dette åpner for mulig forebygging.

Nr.: 7710.00065
Prosjektleder: BJØRN ODVAR ERIKSEN

Beskrivelse: Demens og kronisk nyresykdom rammer en stor andel av eldre mennesker. Begge tilstander har en lang latenstid før de gir sykdom. Forebyggende tiltak bør rettes mot et så tidlig stadium i sykdomsprosessen som mulig. Vi vil undersøke om det eksisterer en tilstand med lett redusert hjerne- og nyrefunksjon i normalbefolkningen. I RENIS-T6 undersøkte vi et representativt utvalg av Tromsøs befolkning med en nøyaktig nyrefunksjonsundersøkelse. Dette er den største undersøkelsen av sitt slag i verden. Dataene vil nå bli koblet til resultatene av mental funksjon i Tromsø 6. Slik kan vi finne ut om det er en sammenheng mellom funksjonen i de to organene hos friske mennesker. Hvis så er tilfelle, vil det være et viktig skritt for å utvikle forebyggende tiltak mot både demens og nyresykdom.

Nr.: 7710.00066
Prosjektleder: HAAKON MAGNUS LINDEKLEIV

Beskrivelse: Vi vil i en studie med tre delarbeider undersøke 1) forekomsten av og prediktorer for stumme hjerteinfarkt; 2) om påvisning av stumme hjerteinfarkt på EKG bedrer vurderingen av risiko for nye kardiovaskulære hendelser og død sammenlignet med tradisjonelle risikofaktorer, og 3) om kjønnsforskjeller i smertefølsomhet kan forklare kjønnsforskjeller i symptomene på iskemisk hjertesykdom.

Nr.: 7710.00067
Prosjektleder: STEIN HARALD JOHNSEN

Beskrivelse: Aterosklerose(åreforkalkning) er underliggende årsak til de fleste tilfeller av hjerte- og karsykdom. Kolesterolavleiringer(plakk) i åreveggen er selve landemerket på denne prosessen. Ultralyd av halskar er en metode for å påvise plakk og måle tykkelsen på karveggen(IMT). Både plakk og IMT brukes som mål på aterosklerose. Tradisjonelle risikofaktorer som blodtrykk, alder, kjønn, røyking, kolesterol og blodsukker benyttes i risikomodeller for å identifisere personer med høy risiko for hjertekarsykdom og kunne gi individualiserte råd om forebygging tilpasset risikoprofil. Men tradisjonelle risikomodeller har begrenset evne til å plukke ut personer med høy risiko for hjerte- og karsykdom. Det har blitt påvist høye verdier av betennelsesmarkører i blodet til pasienter med aterosklerose og hjerte-karsykdom. Det er usikkert om måling av slike markører i blodet kan bidra til å identifisere individer med høyrisiko for hjerte- og karsykdom. Målet med dette prosjektet er å studere relasjon mellom betennelsesmarkører og ateroskleroseutvikling ved hjelp av data fra Tromsøundersøkelsen.

Nr.: 7730.00001
Prosjektleder: CHRISTOPHER NIELSEN

Beskrivelse: Bakgrunn: Irritabel tarm syndrom(IBS) er en vanlig funksjonell tarmlidelse med magesmerter som kardinal symptom. Visceral overfølsomhet for smerte er godt dokumentert i denne pasientgruppen, mens økt smertefølsomhet i andre deler av kroppen eller i andre vevstyper er omdiskutert. Studiespørsmål: a) Hva er forekomsten av IBS blant Norske voksne? b) Har IBS pasienter økt smertefølsomhet sammenliknet med friske individer og individer med andre kroniske smertelidelser? c) Kan økt smertefølsomhet ved IBS forklares av symptomer på angst og depresjon? Metoder: Spørreskjemadata vil bli brukt som mål på IBS, andre kroniske smertetilstander og symptomer på angst og depresjon. Laboratorietester for varme-, kulde- og trykksmerte vil bli brukt som mål på smertefølsomhet. Bidrag: Økt kunnskap om forekomsten av IBS i Norge. Øke forståelsen for sammenhengen mellom IBS og smertefølsomhet.

Nr.: 7730.00010
Prosjektleder: EYVIND JAKOB PAULSSEN

Beskrivelse: Irritabel tarmsykdom er en hyppig forekommende årsak til magesmerter og ubehag. Tilstanden leder til hyppige legebesøk og henvisning til spesialist, der dette ikke alltid er nødvendig. Diagnosen stilles i henhold til definerte kriterier (Roma-kriteriene) og kan dermed avklares med et intervju eller et spørreskjema. I siste del av Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6) er det spurt om mageplager i henhold til diagnostiske kriterier for IBS (Roma II). Denne studien vil ta utgangspunkt i de data som foreligger og primært være en deskriptiv studie med fokus på å beskrive prevalens av irritabel tarmsyndrom i Tromsø.I tillegg kan det bli aktuelt å belyse andre variabler relevante for IBS.

Nr.: 7730.00011
Prosjektleder: EYVIND JAKOB PAULSSEN

Beskrivelse: Endestadium leversykdom er blant verdens ti vanligste årsaker til sykdom og død. Fettlever defineres som >5% fettansamling i levervevet, og er kjennetegnet på de vanligste leversykdommene i dag. Gullstandard for kvantifisering er leverbiopsi, men gjøres ikke rutinemessig fordi metoden er invasiv, med betydelig grad av utvalgsfeil. Derfor brukes bildediagnostikk som ultralyd i klinikken. En kan bla. måle forholdet mellom gråtone i lever og nyre, og får dermed et mål på fettlever. I den 6. Tromsøundersøkelsen ble det målt leverenzymverdier på 5000 deltakere. De som hadde verdier over 2 ganger øvre normalgrense ble definert som syke, og ble fulgt opp med nye leverprøver og ultralyd for vurdering av leversykdom. Nå vil vi gjøre de samme tilleggsundersøkelsene på et tilfeldig utvalg deltakere som hadde normale verdier eller verdier 1-2 ganger øvre normalgrense, for å se om personer med lett forhøyede verdier er friske, eller har samme tendens til sykdom som definert syke.

Nr.: 7730.00012
Prosjektleder: ANNE HELEN HANSEN

Beskrivelse: Dette prosjektet har som mål å skape økt innsikt i bruk av helsetjenester i en generell befolkning og hos personer med selvrapportert angst / depresjon . I fire delprosjekter, ønsker vi å studere sammenhenger mellom bruk av helsetjenester og demografiske, sosioøkonomiske og helsemessige forhold, samt system egenskaper ved helsetjenesten. Vi planlegger å bruke spørreskjemadata fra den siste Tromsøundersøkelsen . Studiene tar sikte på å fastslå sammenhengen mellom kjønn og alder og bruk av psykiatrisk poliklinikk, å undersøke kjønnsforskjeller i bruk av helsetjenester for personer med selvrapportert angst / depresjon, å teste hypotesen om at kontinuitet i fastlegeforholdet er knyttet til mindre bruk av alternative behandlere, og å undersøke variasjoner i bruk av tannlege. Alle delprosjektene har et tverrsnittsdesign. Data vil bli analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk, chi -kvadrat test og multivariat logistisk og lineære regresjon.

Nr.: 7740.00001
Prosjektleder: LUAI AHMED

Beskrivelse: Beinskjørhetsbrudd er et stort helseproblem i den vestlige verden, spesielt blant eldre. Norge har et av verdens høyeste rapporterte forekomst av hoftebrudd, ca 10 000 pasienter er utskrevet med lårhalsbrudd hvert år fra norske sykehus, og de tilbringer til sammen 130 000 dager i sykehus hvert år. Personer med høy risiko kan effektivt benytte seg av forebyggende tiltak og derfor må identifiseres. Dette prosjektet vil bidra til målrettet forebygging av beinskjørhet og brudd. Prosjektet er basert på data fra Tromsø undersøkelsen. 27 159 personer som deltok på fjerde undersøkelsen i 1994/95. Bruddregistret dekker alle disse deltakerne for perioden 1994-2009. Prosjektet skal undersøke blant annet: den absolutte risikoen for benbrudd, dødelighet etter lårhalsbrudd, og aldersrelatert nedgang i beinmasse og brudd forekomst.

Nr.: 7740.00008
Prosjektleder: ÅSHILD BJØRNEREM

Beskrivelse: Brudd hos eldre er et stort problem i Norge. Beinskjørhet er en viktig årsak til brudd, men også andre risikofaktorer vil kunne avgjøre om beinet brekker. Vi trenger derfor mer kunnskap om årsaker til beinskjørhet, for identifisering av kvinner og menn med forhøyet risiko, for forebygging og behandling der dette er nyttig. Kjønnshormoner spiller en viktig rolle i beinvev, både ved oppbygging av bein og ved beintap. Likevel er betydningen av hormonnivået i blodet fortsatt ikke avklart. Tromsø Osteoporose Studie (TROST) har data som gjør det mulig å studere dette temaet: Hos 27000 deltakere i Tromsø-undersøkelsen fra 1994-95 er alle beinbrudd registrert over en 10 års-periode, og det er i 2001 gjort nye målinger av beintetthet i underarm hos 5700 av deltakerne. Beintetthet i hofter vil bli målt på ny i 2007 hos ca. 5000 deltagere. Kjønnshormoner ble målt hos 3500 i 1994-95, hos 8000 i 2001.

Nr.: 7740.00027
Prosjektleder: BJØRN ODVAR ERIKSEN

Beskrivelse: Hjerte- og karsykdom er en av de viktigste folkesykdommene i vår tid. Forskning har funnet mange risikofaktorer for slik sykdom, som for eksempel høyt kolesterol, høyt blodtrykk og røyking. Etter hvert er man blitt klar over at nyrenes funksjon også er med på å bestemme hvem som får hjerte-og karsykdom, men man vet ikke hvor stor denne risikoen er. Til tross for at det er gjort undersøkelser av dette i studier både fra USA og Nederland, kan man ennå ikke si med sikkerhet hvor stor rolle nyrene spiller. Årsaken er at man har brukt en for unøyaktig metode for å måle nyrenes funksjon. Dette vil vi nå gjøre bedre i Nyrestudien ved å anvende en av de mest nøyaktige metodene som finnes for å måle nyrenes renseevne. Metoden består i å måle hvor fort nyrene klarer å rense ut en liten dose røntgen-kontrastmiddel fra kroppen. Vi kan da måle hvor mange milliliter blod nyrene renser pr. minutt (GFR- Den glomerulære filtrasjonsraten). Ved å se på hvem som får problemer med hjerte-og karsykdom i ettertid kan vi da fastslå hvor mye nyrenes renseevne betyr. Økt kunnskap om dette er en forutsetning for forebyggende tiltak. Det skal inkluderes 1600 personer i Nyrestudien. En så stor undersøkelse av denne typen er tidligere ikke gjort noe sted i verden. Tromsø har spesielle forutsetninger for å gjennomføre et slikt prosjekt fordi byens befolkning tradisjonelt har vist god dugnadsånd i forbindelse med befolkningsundersøkelser, og fordi UNN har en Forskningspost med den erfaring og kompetanse som skal til.

Nr.: 7740.00029
Prosjektleder: BJØRN ODVAR ERIKSEN

Beskrivelse: Kronisk nyresykdom er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Det er ikke fastslått hvordan risikoen for hjerte- og karsykdom påvirkes av lettere grader av redusert renseevne i nyrene. Noen undersøkelser tyder på at det er en sammenheng mellom nyrefunksjonen og tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, men disse undersøkelsene har brukt unøyaktige metoder for å måle nyrefunksjon. Målet med denne tverrsnittsstudien er å undersøke forholdet mellom nyrefunksjon målt med en nøyaktig metode (iohexol-clearance) og de tradisjonelle risikofaktorene som kolesterol, blodtrykk, fysisk aktivitet og røyking. Vi vil også se på sammenhengen med 24-timers blodtrykksmåling og fortykkelse av venstre hjertekammer målt med EKG. Dessuten vil forekomsten av kronisk nyresykdom bli estimert fra blod- og urinanalyser (kreatinin-, cystatin C- og mikroalbminuri). Undersøkelsen gjøres på et tilfeldig utvalg på 1600 personer av dem som deltar i Tromsø 6 og er mellom 50 og 62 år. De må ikke ha kjent hjertesykdom, diabetes eller nyresykdom.

Nr.: 7740.00031
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Grønn stær er den viktigste årsaken til uhelbredelig blindhet i verden. Det er hos enkelte etniske grupper samvariasjon mellom forekomst av grønn stær og lavt nivå av vitamin D. En måte å påvise og følge forløpet av grønn stær er måling av såkalt cup/disc-forhold på synsnervehodet (diametermålinger gjort ved avfotografering av øyebunnen). Vi ønsker derfor å undersøke 100 personer med lavt nivå og 100 personer med høyt nivå av vitamin D for å se om det er forskjell i cup/disc-forhold mellom gruppene.

Nr.: 7740.00032
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Hyppigheten av type 2 diabetes er økende. En rekke faktorer predikerer senere utvikling av type 2 diabetes. I Tromsø 4, som ble gjennomført i 1994-1995, deltok 27.000 personer. Av disse har 320 utviklet diabetes på et senere tidspunkt. Det ble hos alle målt ikke-fastende triglyserider (et fettstoff som måles i blodet), og foreløpige analyser viser en ca 60 % økning av risiko for utvikling av type 2 diabetes for hver 1 mmol/L økning av serum triglyserider. Overstående tall er basert på undersøkelser der type 2 diabetes allerede er påvist. Man antar at det er en betydelig antall ukjente tilfeller av diabetes i befolkningen. For sikker og tidlig diagnostikk av type 2 diabetes må det gjøres glukosebelastning. I aktuelle studie ønsker vi å gjøre en etterundersøkelse med glukosebelastning av personer som i Tromsø 4 hadde forhøyede triglyseridverdier og som ikke har vært undersøkt i Tromsø 6, for med større grad av sikkerhet å si noe om høye triglyserid-verdier i blodet kan forutsi senere utvikling av diabetes.

Nr.: 7740.00033
Prosjektleder: JOHAN SVARTBERG

Beskrivelse: Mannlig hypogonadisme (nedsatt funksjon av testiklene) er en klinisk tilstand som karakteriseres av lavt nivå av serum testosteron kombinert med symptomer som redusert kjønnsdrift, redusert muskelmasse og beintetthet, økt fettmasse og depresjon. Hos en del eldre menn sees liknende symptomer kombinert med testosteronnivåer som er litt under det normale. Selv om mange publikasjoner viser at testosteronbehandling har gunstige effekter ved behandling av yngre menn med lave testosteronnivå i blodet, er det fortsatt uklart om det er grunner til å gi testosteronbehandling til eldre menn med lavt testosteronnivå. I flere studier basert på menn som har deltatt i Tromsøundersøkelsen, har vi vist at menn med lavere testosteronnivåer har en ugunstig metabolsk tilstand. Men vi mangler data om hvordan menn fra en normal befolkning med lavere testosteronnivåer føler seg. Vi ønsker nå å undersøke om lave testosteronnivåer er assosiert med lavere livskvalitet.

Nr.: 7740.00034
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Vi har tidligere funnet at personer med lavt nivå av 25-hydroxyvitamin D (25(OH)D, som er lagringsformen av vitamin D) angir flere tegn til depresjon på BECK depression scale enn personer med normalt 25(OH)D nivå, og at tilskudd med vitamin D bedrer dette. I den sjette Tromsøundersøkelsen er det flere spørsmål som er relatert til depresjon, og i aktuelle studie vil vi relatere svar på disse spørsmålene til serum nivå av 25 (OH)D som måles på alle som deltar i Tromsøundersøkelsen.

Nr.: 7740.00035
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: I den fjerde Tromsøundersøkelsen 1994-1995 ble det gjort ultralydundersøkelse av halspulsårene på 6727 personer. De fleste av disse fikk også målt serumnivå av 25-hydroxyvitamin D (25(OH)D). Lave nivåer av 25(OH)D, som er lagringsformen av vitaminet og den formen av vitaminet som brukes til å vurdere en persons vitamin D status, er assosiert med høyt blodtrykk, som igjen er assosiert med åreforkalkning. Betennelse er en viktig del av denne prosessen, og reseptorer for vitamin D har blitt funnet i celler som deltar i betennelsereaksjonen. Den aktive formen av vitamin D hemmer skumcelledannelse og hindrer opptak av kolesterol av makrofager (spiseceller) hos pasienter med type 2 diabetes, hvilket ytterligere indikerer en rolle for vitamin D i åreforkalkning. Til nå har det ikke vært noen store studier der en har sett på sammenhengen mellom 25(OH)D-nivåer i serum og funn ved ultralydundersøkelse av halspulsårene, hvilket vil bli gjort i denne studien.

Nr.: 7740.00036
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Vi har tidligere funnet en sammenheng mellom nivå av hormon fra biskjoldsbrukskjertelen (PTH) og forstørrelse av venstre hjertekammer hos 2700 personer undersøkt i den fjerde Tromsøundersøkelsen i 1994-1995. I den undersøkelsen forelå ikke målinger av serum 25-hydroxyvitamin D (25(OH)D, som er lagringsformen av vitamin D og den metabolitt en bruker til å vurdere en persons D-vitaminstatus. Hovedfunksjonen til vitamin D er å øke opptaket av kalk fra tarmen. Lave nivåer av 25(OH)D er assosiert med lavt nivå av kalsium i serum og PTH stigning som et resultat av dette. Nivå av 25(OH)D kan derfor indirekte være assosiert med forstørrelse av venstre hjertekammer. I tillegg er reseptorer for vitamin D påvist i hjertet, noe som kan indikere en mer direkte rolle for vitaminet i hjertets fysiologi. I denne studien vil vi derfor sammenholde 25(OH)D-nivå med venstre hjertekammers masse målt ved ultralydundersøkelse i den fjerde Tromsøundersøkelsen.

Nr.: 7740.00037
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Hyppigheten av type 2 diabetes er økende, og dette har store helsemessige konsekvenser. Diagnostikk av type 2 diabetes gjøres med glukosebelastning, som er tid- og ressurskrevende. Nivå av glykosylert hemoglobin (HbA1c) i blodet gir et inntrykk av hvordan blodsukkeret har vært de siste 6-8 uker. Det er uenighet om en kan bruke funn av en høy HbA1c-verdi til å diagnostisere diabetes, og en lav verdi av HbA1c til å utelukke diabetes. I den sjette Tromsøundersøkelsen får alle deltakere målt HbA1c. De som har HbA1c-nivåer mellom 5.8 og 6.9 % får allerede tilbud om glukosebelastning som oppfølging. For å supplere dette vil vi i denne studien inkludere 100 personer med HbA1c på hvert av nivåene 5.7, 5.6 og 5.5 %, og 200 personer på hvert av nivåene 5.4 og 5.3 %. I tillegg vil vi inkludere 200 personer som har HbA1c lavere enn 5.3 %, men som ut fra spørreskjema i Tromsøundersøkelsen likevel skårer høyt på risiko for diabetes.

Nr.: 7740.00038
Prosjektleder: GRETHE TELL

Beskrivelse: Prosjektets overordnede forskningsspørsmål er hvorfor Norge har et av verdens høyeste rapporterte forekomst av hoftebrudd. Som et bidrag til dette spørsmålet vil NOREPOS: 1. Undersøke forekomsten av, dødeligheten etter, hoftebrudd i den norske befolkningen mellom 1994-2008 med spesielt fokus på geografiske forskjeller, sesongvariasjon, sosioøkonomiske forskjeller og tidstrender, basert på nasjonale data. 2. Undersøke om drikkevannskvalitet har betydning for osteoporose og hoftebrudd med fokus på foktorer som magnesium, kalsium og vannets hardhetsgrad, basert på CoNor data. 3. Undersøke prospektivt hvilken effekt kombinasjonen av vitamin A og D status har på hoftebruddsrisiko i en populasjons-basert multi-senter kohort av kvinner og menn fra ulike distrikt i Norge, med hovedfokus på mulig interaksjon mellom vitaminene, basert på data fra de 4 store befolkningsundersøkelsene i Norge.

Nr.: 7740.00039
Prosjektleder: NINA EMAUS

Beskrivelse: Flere studier har vist at fysisk aktivitet og kroppsmasseindeks har en positiv påvirkning på beinmasse, mens røyking har en negativ effekt. I en studie publisert i American Journal of Epidemiology viste data fra Tromsøundersøkelsen at ulike livsstilsprofiler har stor betydning for hvor mye beinmasse man taper fra unge år inn i alderdom. Denne publikasjonen var basert på beinmassemålinger gjort på underarmen (SXA-målinger) fra Tromsø IV og V. Ved gjennomføringen av Tromsø VI har vi nå tilgang til repeterte målinger av beinmasse i hoften på 3727 deltakere. Siden hoften er et vektbærende måleområde, er vår hypotese at forskjellene i beintap mellom de ulike livsstilsprofilene vil være større i hoften enn på underarmen. Hensikten med denne studien er derfor å undersøke hvorvidt ulike livsstilsprofiler har betydning for tap av beinmasse i hofte. studien baseres på binmasse målt i hofter ved Tromsø V og VI, og informasjon om livsstil fra Tromsø V, med fokus på fysisk aktivitet, røyking og kroppsmasseindeks.

Nr.: 7740.00040
Prosjektleder: NINA EMAUS

Beskrivelse: Osteoporotiske beinbrudd utgjør et stort helseproblem blant den eldre befolkningen. Hoftebruddene er de mest alvorlige og fører ofte til store funksjonstap, redusert livskvalitet og livslengde. De samfunnsmessige kostnadene er enorme. Bruddforekomsten varierer og Norge har verdens høyeste rapporterte forekomst. Årsaken til det er ukjent. Dette prosjektet har som mål å besvare flere spørsmål knyttet til forekomsten av osteoporotiske brudd hos eldre. Gjennom et tett internasjonalt samarbeid skal data fra tre veletablerte befolknings -studier i henholdsvis DUBBO, Australia (Dubbo Osteoporosis Study - DOES) og Tromsø, Norge (Tromsøundersøkelsen og Tromsø Osteoporose Studie - TROST) sammenlignes med fokus på følgende problemstillinger: 1.Hvordan varierer bruddforekomsten når det gjelder kjønn, alder og over tid i DOES og TROST? Kan mulige forskjeller forklares av forskjeller i høyde og vekt, livsstil (røyking, alkohol, fysisk aktivitet) eller ved forskjeller i sykelighet, selvopplevd helse og medisinbruk? 2.Er modeller for å estimere bruddrisiko og behandlingsbehov utviklet i DOES for bruk i primærhelsetjenesten i Australia også gyldige i Norge? Kan disse implementeres i Norsk primærhelsetjeneste for a) hoftebrudd b) alle typer brudd hos eldre (basert på analyser av data fra TROST)? 3.Er det variasjon i dødelighet etter hoftebrudd mellom de to populasjonene i DOES og TROST, og hva forklarer mulige forskjeller?

Nr.: 7740.00041
Prosjektleder: NINA EMAUS

Beskrivelse: Osteoporotiske brudd utgjør et stort helseproblem i den vestlige verden. Norge og de andre skandinaviske landene har verdens høyeste registrerte forekomst av osteoporotiske brudd. Kunnskapen om forekomst av og subjektive plager knyttet til vertebrale brudd, dvs brudd i en eller flere ryggvirvler, i en normalbefolkning er ennå meget begrenset. I denne studien som er basert på data fra den siste Tromsøundersøkelsen (Tromsø VI), vil vi studere forekomst av osteoporotiske ryggbrudd hos kvinner og menn mellom 50 og 85+ år. Hensikten med denne studien er å undersøke om og eventuelt i hvor stor grad vertebrale brudd er forbundet med etterfølgende smerter, redusert livskvalitet, nedsatt funksjon i dagliglivet og psykiske problemer.

Nr.: 7740.00042
Prosjektleder: NINA EMAUS

Beskrivelse: Body mass index (BMI) er positivt assosiert med beinmasse og bruddrisiko, og flere studier har rapportert at vekttap har en negativ påvirkning på beinmasse og bruddrisiko. Det foreligger få studier som har undersøkt om slanking påvirker beinmasse og bruddrisiko. Hensikten med denne studien er å undersøke dette forholdet. I den fjerde Tromsøundersøkelsen (Tromsø IV 1994-1995) ble det spurt følgende vedrørende slanking: Hvor mange ganger har du bevisst prøvd å gå ned i vekt før fylte 20 år? Hvor mange ganger har du bevisst prøvd å gå ned i vekt etter fylte 19 år? Om du bevisst har gått ned i vekt, hvor mange kilo har du noen ganger gått ned før fylte 20 år? Om du bevisst har gått ned i vekt, hvor mange kilo har du noen ganger gått ned etter fylte 19 år? Disse opplysningene vedrørende slanking vil bli analysert i forhold til brudd blant deltakerne mellom Tromsø IV og fram til og med 2009. Det vil bli justert for aktuelle konfunderende faktorer.

Nr.: 7740.00044
Prosjektleder: RAGNAR M JOAKIMSEN

Beskrivelse: Introduksjon: Vitamin D, som er essensielt i omsetningen av kalsium, er viktig for å opprettholde skjelettets kvalitet. Vitamin D finnes i flere former, og det er nivået av formen 25(OH)D som brukes for å måle et persons vitamin D status. Et lavt nivå av 25(OH)D har i observasjonsstudier vært knyttet til økt forekomst av blodåresykdom i hjertets kransarterier, sykdom i andre store blodårer, hjerneslag, diabetes type 2, overvekt, høyt blodtrykk, depresjon og død. Problemstilling: I dette studentprosjektet ønsker en å se på sammenhengen mellom vitamin status målt ved 25(OH)D i Tromsø IV og selvopplevd helse, som deltagere i Tromsø VI (2001) ble spurt om. Hypotesen i studien er av lavt nivå av 25(OH)D som uttrykk for dårlig vitamin D status gir redusert opplevd helse selv når en tar høyde for sykdomstilstander som lave nivåer av vitamin D skulle gi. Metode: Siden både vitamin D og selvopplevd helse er relatert til mange helseparametre,- så planlegges det å justere for følgende faktorer: Alder, kjønn, kroppsmasseindex, forekomst av kreft, forekomst av hjertesykdom, forekomst av brudd, røykestatus, fysisk aktivitet, alkoholinntak, nyrefunksjon og måletidspunkt (måned). Analysene vil også gjøres med og uten sivilstatus og utdannelsesnivå inne som justeringvariabler. Personene som studeres vil omfatte de som fikk målt sin vitamin D status i Tromsø IV, og som møtte til undersøkelse i Tromsø V.Publisering: Prosjektet vil publiseres i første omgang som en norskspråklig 5. årsoppgave, senere kanskje som en engelskspråklig artikkel.

Nr.: 7740.00045
Prosjektleder: GRETHE TELL

Beskrivelse: Norge har en av verdens høyeste forekomst av ostoporotiske brudd. Hoftebruddene er de mest alvorlige da de er forbundet med både økt sykelighet og dødelighet. Gjennom NOREPOS (Norske Epidemiologiske Osteoporose Studier) er det samlet inn data på hoftebrudd i Norge fra pasient-administrative systemer i alle landets sykehus for perioden mellom 1994 - 2008, til sammen mer enn 135 000 hoftebrudd. Med støtte fra Norges Forskningsråd arbeider to NOREPOS forskere med dataene med følgende mål a) å undersøke forekomsten av hoftebrudd i Norge mellom 1994-2008 med spesiell fokus på tidstrender, geografiske forskjeller, sesongvariasjon og sosioøkonomiske forskjeller b) å evaluere dødelighet etter hoftebrudd ut fra de samme faktorene som for forekomst c) å studere om modifiserbare livsstilsfaktorer har betydning for økt dødelighet etter hoftebrudd. For å undersøke kvaliteten av disse nasjonale sykehusdata, er data sammenlignet med hoftebrudd i bruddregisteret til HUBRO, Oslo. De foreløpige analysene viser at kvaliteten på det nasjonale datasettet er godt. For en ytterligere og forsterket validering skal NOREPOS nå sammenligne data med hoftebrudd som er samlet inn i Tromsøundersøkelsens kohort mellom 1994 - 2008 for å undersøke grad av samstemmighet når det gjelder antall hoftebrudd i de to datasettene. Postdoktor Tone K. Omsland og Professor Anne J. Søgaard på Folkehelseinstituttet er ansvarlige for dette kvalitetssikringsprosjektet.

Nr.: 7740.00052
Prosjektleder: ÅSHILD BJØRNEREM

Beskrivelse: Det er vist i case-kontroll studier at kolesterol senkende statiner er assosiert med lavere risiko for brudd, mens andre studier ikke finner en slik sammenheng. In-vitro undersøkelser har vist at statiner har gunstig effekt på beinomsetningen, øker beindannelse og hemmer nedbrytning. Vi ønsker å studere sammenhengen mellom statiner, beintetthet og brudd prospektivt i Tromsøundersøkelsen. Kvinner og menn som bruker statiner vil kunne ha kroniske sykdommer. Det vil vi justere for i analysene, for å fastslå om det er en uavhengig effekt av bruk av statiner. Vi vil også se på kjønnsforskjeller. Blant de kronisk syke, vil noen lide av kroniske inflammasjonssykdommer, f.eks revmatoid artritt, og ha høy CRP, som er en sensitiv markør på inflammasjon. Vi vil derfor også undersøke om CRP predikerer beintap og risiko for brudd. Disse analysene vil justeres for kroniske sykdommer, hormoner og andre kovariater for å bidra til å forklare eventuelle mekanismer bak sammenhengene.

Nr.: 7740.00053
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Lav inntak av vitamin D er en mulig risikofaktor for kardio-vaskulær sykdom, og tilskudd av vitamin D kan tenkes å ha betydning for forebygging av slik sykdom. Dette er imidlertid først og fremst basert på observasjonsstudier, og kausalitet er ikke sikkert etablert. I denne studien vil vi se på sammenhengen mellom genetiske varianter i vitamin D metabolismen og slike sykdommer for eventuelt å styrke sannsynligheten for kausal sammenheng. For å evaluere dette vil vi slå sammen data fra flere populasjonsstudier, inkludert Tromsø undersøkelsen, der det foreligger både genetiske data og registrering av sykdommer og risikofaktorer.

Nr.: 7740.00055
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Vi har tidligere funnet en assosiasjon mellom vitamin D og depresjon i data fra den sjette Tromsø undersøkelsen. I dette prosjektet vil vi analysere om det er noen sammenheng (både prospektivt og i tverrsnitt) mellom nivå av 25-hydroxyvitamin D og kognitiv skår i den femte og sjette Tromsøundersøkelsen

Nr.: 7740.00057
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Vitamin D mangel hos barn kan føre til rakitt(engelsk syke) og hos voksne til osteomalaci. Alvorlig vitamin D mangel er også assosiert med muskelsmerter og muskelsvakhet. Om dette også er tilfelle ved moderat vitamin D mangel er ukjent. Muskelfunksjon ble i Tromsøundersøkelsen i i 1994 ble testet hos 7900 personer, i 2001 hos 1100 personer og i 2008 hos 3600 personer. Maksimalt surstoffopptak ble testet hos 300 personer i 2008. I tillegg til dette foreligger det måling av 25-hydoxyvitamin D fra undersøkelsene i 1994 og 2008, samt genotyping av mer enn 12.000 personer som deltok i 1994. I aktuelle studien vil vi derfor evaluere både tverrsnitt og longitudinell relasjon mellom vitamin D og muskelfunksjon.

Nr.: 7740.00058
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Et individs vitamin D status vurderes ut fra nivået av metabolitten 25-hydroxyvitamin D (25(OH)D). Til nå har det vært lite standardisering av 25(OH)D målingene mellom ulike laboratorier og ulike land. Et vitamin D standardisering program har blitt startet for å lette sammenligningen mellom 25(OH)D målinger i ulike europeiske helseundersøkelser. I aktuelle prosjekt vil 200 serum prøver fra Tromsø undersøkelsen bli analysert i et sentralt laboratorium i Cork, Irland for å bestemme omregningsfaktorer for serum 25(OH)D målinger fra den 6 Tromsø undersøkelsen.

Nr.: 7740.00059
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Et individs vitamin D status vurderes ut fra nivået av metabolitten 25-hydroxyvitamin D (25(OH)D). Til nå har det vært lite standardisering av 25(OH)D målingene mellom ulike laboratorier og ulike land. Et vitamin D standardisering program har blitt startet for å lette sammenligningen mellom 25(OH)D målinger i ulike europeiske helseundersøkelser. I aktuelle prosjekt vil 200 serum prøver fra den fjerde Tromsø undersøkelsen bli analysert i et sentralt laboratorium i Cork, Irland for å bestemme omregningsfaktorer for serum 25(OH)D målinger fra Tromsø undersøkelsen. Disse nye resultatene vil bli brukt i samarbeid med andre grupper til å reanalysere prospektiv betydning av serum 25(OH)D målinger mhp fremtidig sykdom.

Nr.: 7750.00005
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Dannelse av en blodpropp i kroppens dype vener kalles med et samlebegrep venøs tromboembolisme (VTE), og omfatter både dyp venøs trombose (DVT) og lungeemboli (LE). VTE er en vanlig sykdom som både involverer kliniske og genetiske risikofaktorer, og som gir hyppige og alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner. Selv etter optimal behandling, vil omlag 20-50% av pasienter med dyp venøs trombose utvikle posttrombotisk syndrom (PTS). PTS gir varierende grad av kronisk hevelse, smerter, tyngdefølelse og lammelse i beinet, samt eksem, og i alvorlige tilfeller sårdannelse som ikke vil gro. Symptomene forverres ved stillstand og gange, og PTS-pasientene har derfor betydelig behov for hvile i løpet av dagen. Det er kjent at PTS reduserer livskvalitet og bidrar til økte direkte og indirekte sosiale kostnader. Så vidt vi kjenner til, er det ingen befolkningsstudier som har undersøkt sammenhengen mellom VTE og uføretrygd. Tromsø IV-undersøkelsen med sitt VTE register koblet opp mot NAVs register for forløpsdata trygd (FD-trygd) gir en unik mulighet til å se på denne sammenhengen. Formålet med denne studien er derfor å (1) undersøke forekomsten av uføretrygd bland pasienter med VTE, (2) undersøke sammenhengen mellom VTE og påfølgende uføretrygdning, (3) avdekke risikofaktorer for uføretrygd hos personer med og uten VTE, (4) måle livskvalitet, psykologiske sykdommer og sosioøkonomisk status blant deltakere i Tromsø IV med og uten uføretrygd som også deltok i Tromsø V og VI.

Nr.: 7750.00013
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE), et begrep som omfatter både dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), er en vanlig, multifaktoriell sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for residiv og død. DVT og LE forekommer oftest samtidig, og selv om sykdommen presenterer seg som DVT, finner man subklinisk LE i 80% av tilfellene ved adekvat diagnostikk og vica versa. En stor andel av VTE hendelsene oppstår uten kjente risikofaktorer eller utløsende årsak. Atrieflimmer (AF) kan være et substrat for trombedannelse i høyre atrium som kan embolisere og gi LE, mens klinisk manifest eller subklinisk LE kan gi akutte hemodynamiske forstyrrelser i lungesirkulasjonen som kan utløse AF. Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke om VTE er en risikofaktor for AF, og om AF er en risikofaktor for LE. Så vidt vi kjenner til er det ingen tidligere studier som har studert sammenhengen mellom AF og VTE. Det vil bli gjennomført en prospektiv populasjonsbasert kohortestudie som inkluderer unike personer som har deltatt i Tromsøundersøkelsene fra 1994-95 (Tromsø 4, 1994-95, Tromsø 5, 2001-02, og Tromsø 6, 2007-08) og studere sammenhengen mellom førstegangs VTE og førstegangs AF og vica versa i analyser hvor man har juster for kardivaskulære risikofaktorer og sykdom med oppfølgingstid fram til 1.januar 2012. Identifisering av en uavhengig sammenheng mellom AF og VTE vil være viktig for optimal risikostratefisering og optimal forebyggende behandling for å unngå tromboemboliske komplikasjoner.

Nr.: 7750.00014
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Arterielle kardiovaskulære sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag er hovedårsaker til sykelighet og død i den vestlige verden.Variasjon i de røde blodlegemenes størrelse (RDW) er assosiert med økt dødelighet hos pasienter med kardiovaskulære sykdommer. Det er ikke kjent om RDW er assosiert med risiko for åreforkalkning, hjerteinfarkt og hjerneslag og i tilfelle hvilke mekanismer som medierer risikoen. Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke om RDW er assosiert med risiko for åreforkalkning på halspulsåren, hjerteinfarkt og hjerneslag i en generell befolkning. Det vil bli gjennomført en prospektiv populasjonsbasert kohortestudie som inkluderer unike personer som har deltatt i Tromsøundersøkelsene fra 1994-95 (Tromsø 4, 1994-95, Tromsø 5, 2001-02, og Tromsø 6, 2007-08) og studere sammenhengen mellom RDW og åreforkalkning på halspulsåren, hjerteinfarkt og hjerneslag i analyser hvor man har juster for kardivaskulære risikofaktorer, hematologiske variabler og sykdom med oppfølgingstid fram til 1.januar 2012. Identifisering av en uavhengig sammenheng mellom RDW og kardiovaskulære endepunkt vil være viktig for optimal risikostratefisering og optimal forebyggende behandling for å unngå tromboemboliske komplikasjoner

Nr.: 7750.00015
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE) er en vanlig, multifaktoriell sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for residiv og død. En stor andel av VTE hendelsene har ingenkjente risikofaktorer eller utløsende årsak. Variasjon i de røde blodlegemenes størrelse (RDW) er assosiert med økt dødelighet hos pasienter med kardiovaskulær sykdom. Resultater fra en stor pasientkontroll studie (MEGA studien) har vist at RDW er assosiert med økt risiko for venøs trombose. Det er usikkert om denne sammenhengen skyldes sykdommen selv eller om RDW er en risikofaktor for VTE. Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke om RDW er assosiert med risiko for VTE i en generell befolkning. Det vil bli gjennomført en prospektiv populasjonsbasert kohortestudie som inkluderer unike personer som har deltatt i Tromsøundersøkelsene fra 1994-95 (Tromsø 4, 1994-95, Tromsø 5, 2001-02, og Tromsø 6, 2007-08) og studere sammenhengen mellom RDW og VTE i analyser hvor man har juster for kardivaskulære risikofaktorer, hematologiske variabler og sykdom med oppfølgingstid fram til 1.januar 2012. Identifisering av en uavhengig sammenheng mellom RDW og VTE vil være viktig for optimal risikostratefisering og optimal forebyggende behandling for å unngå tromboemboliske komplikasjoner.

Nr.: 7750.00016
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE), et begrep som omfatter både dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), er en vanlig, multifaktoriell sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for residiv og død. DVT og LE forekommer oftest samtidig, og selv om sykdommen presenterer seg som DVT, finner man subklinisk LE i 80% av tilfellene ved adekvat diagnostikk og vica versa. En stor andel av VTE hendelsene oppstår uten kjente risikofaktorer eller utløsende årsak. Atrieflimmer (AF) kan være et substrat for trombedannelse i høyre atrium som kan embolisere og gi LE, mens klinisk manifest eller subklinisk LE kan gi akutte hemodynamiske forstyrrelser i lungesirkulasjonen som kan utløse AF. Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke om om AF er en risikofaktor for DVT og LE, sammenligne forekomsten og død av slag og VTE som en følge av atrieflimmer, og undersøke effekten av arvelige risikofaktorer for trombose på sammenhengen mellom atrieflimmer og VTE. Så vidt vi kjenner til er det ingen tidligere studier som har studert sammenhengen mellom AF og VTE. Det vil bli gjennomført en prospektiv populasjonsbasert kohortestudie som inkluderer unike personer som har deltatt i Tromsøundersøkelsene fra 1994-95 (Tromsø 4, 1994-95, Tromsø 5, 2001-02, og Tromsø 6, 2007-08) og studere sammenhengen mellom førstegangs AF og VTE, slag og død i analyser hvor man har juster for kardivaskulære

Nr.: 7750.00017
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE), et begrep som omfatter både dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), er en vanlig sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for residiv og død. Familie- og tvillingsstudier indikerer at arvelige faktorer forklarer 60% av risikoen for VTE. Nåværende kjente arvelige risikofaktorer kan imidlertid forklare mindre enn 20% av VTE tilfellene. Det tilsynelatende kunnskapsgapet kan skyldes at det finnes arvelige risikofaktorer som ikke er oppdaget enda, interaksjoner mellom gener og miljøfaktoer, eller interaksjoner mellom ulike arvelige risikofaktorer. Tidligere studier om samspillet mellom noen kjente arvelige- og miljømessige risikofaktorer tyder på at de tilsammen kan forsterke risikoen for VTE. Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke om kjente arvelige risikofaktorer for VTE sammen med livsstilsfaktorer (f.eks. fedmemål, fysisk aktivitet, alkoholinntak, og røyking) øker risikoen for VTE i en pasient-kohorte studie rekruttert fra en generell befolkning. Det er registrert 745 personer som har utviklet VTE i Tromsø 4-6 kohortene. I tillegg vil vi etablere en subkohorte bestående av 2250 tilfeldig valgte personer vektet for alder i 5-års alders kategorier mot VTE pasientene. Vi vil bruke statistiske modeller for å kalkulere VTE risikoen av faktorene hver for seg og sammen. Vår studie vil være optimal for å avsløre samspill mellom arvelige risikofaktorer og livsstil på risikoen av VTE og utvide forståelsen av patogenesen ved VTE. Det kan igjen forbedre risikostratifiseringen og identifisere mål for forebyggende tiltak.

Nr.: 7750.00018
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Kreftpasienter har 4-7 ganger økt risiko for venøs tromboembolisme (VTE) og kreft er relatert til 20-30% av alle VTE hendelsene. Familie- og tvillingsstudier indikerer at arvelige faktorer forklarer 60% av risikoen for VTE. Nåværende kjente arvelige risikofaktorer kan imidlertid forklare mindre enn 20% av VTE tilfellene. Det foreligger få studier som har studert effekten av arvelige risikofaktorer hos kreftpasienter og resultatene er sprikende. Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke om kjente arvelige risikofaktorer for VTE er assosiert med VTE hos kreftpasienter. Det er registrert 745 personer som har utviklet VTE i Tromsø 4-6 kohortene. I tillegg vil vi etablere en subkohorte bestående av 2250 tilfeldig valgte personer vektet for alder i 5-års alders kategorier mot VTE pasientene. Vi vil bruke statistiske modeller for å kalkulere VTE risikoen av faktorene hver for seg og sammen. Vår studie vil være optimal for å avsløre arvelige risikofaktorer for VTE hos kreftpasienter og forbedre modeller for å forutse VTE hos kreftpasienter som inkluderer klinisk informasjon og genetiske varianter i modellene. Det vil igjen sørge for målrettet forebygging mot VTE hos kreftpasienter.

Nr.: 7750.00019
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE) er en vanlig, multifaktoriell sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for residiv og død. En stor andel av VTE hendelsene har ingen kjente risikofaktorer eller utløsende årsak. Hensikten med prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom åreforkalkning på halspulsåren, arterielle kardiovaskulære sykdommer (hjerteinfarkt og hjerneslag) og risiko for VTE. En årsakssammenheng mellom arteriell og venøs tromboembolisk sykdom kan skyldes felles risikofaktorer, indirekte forhold (f.eks kreft) eller en direkte påvirkning sykdommene seg imellom. I tilfelle, skal pasienter med venøs trombose ikke bare behandles med antikoagulante legemidler, men også med forebyggende behandlingsstrategier for å unngå framtidig arteriell tromboembolisk sykdom. Vi vil gjennomføre en populasjonsbasert kohorte studie med repeterte målinger av åreforkalkning på halspulsåren (Tromsø 4-6), førstegangs hjerteinfarkt og hjerneslag som eksposisjonsvariabler og VTE som endepunkt registrert fram til 1.januar 2013. Identifisering av nye risikofaktorer vil derfor være viktig for optimal risikostratifisering, forebyggende tiltak/behandling, samt hindre residiv av både arteriell og venøs tromboembolisk sykdom.

Nr.: 7750.00020
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE) er en vanlig, multifaktoriell sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for residiv og død. I motsetning til hjerteinfarkt, har forekomsten av VTE gradvis økt de siste årene. Resultater fra nyere forskning tyder på at det er en sammenheng mellom sykdommene. En årsakssammenheng mellom arteriell og venøs tromboembolisk sykdom kan skyldes felles risikofaktorer, indirekte forhold (f.eks kreft) eller en direkte påvirkning sykdommene seg imellom. I tilfelle, skal pasienter med venøs trombose ikke bare behandles med antikoagulante legemidler, men også med forebyggende behandlingsstrategier for å unngå framtidig arteriell tromboembolisk sykdom. Vi vil gjennomføre en populasjonsbasert pasient-kohorte studie med personer rekruttert fra en generell befolkning (Tromsø 4 og 6 undersøkelsene) for å undersøke i hvilken grad arvelige risikofaktorer for blodpropp kan forklare sammenhengen mellom arteriell og venøs blodpropp. Identifisering av nye risikofaktorer vil derfor være viktig for optimal risikostratifisering, forebyggende tiltak/behandling, samt hindre residiv av både arteriell og venøs tromboembolisk sykdom.

Nr.: 7750.00021
Prosjektleder:

Beskrivelse: Endringer i risikofaktorer, nye forebyggingsstrategier, diagnostiske verktøy og forbedret behandling er alle faktorer som kan påvirke forekomsten av venøs tromboembolisme (VTE, venøs blodpropp) i befolkningen. Få studier har undersøkt utviklingen i forekomsten av VTE de siste 20 årene. Formålet med dette prosjektet er derfor å undersøke forekomsten av VTE, kliniske karakteristika og tilstander ved diagnosetidspunktet, samt forekomsten av residivtrombose, blødning og død etter førstegangs VTE. Vi vil benytte data fra VTE-registeret i Tromsøundersøkelsen, hvor alle personer med VTE i tidsrommet 1994-2014 som har deltatt i Tromsøundersøkelsen (Tromsø 1-7) inngår. Studien vil gi oppdatert informasjon om forekomsten av VTE, samt nyttig kunnskap om risikofaktorer og tilstander som opptrer hyppig sammen med VTE og som kan predikere uheldige utfall (residivtrombose, blødning og død) etter en førstegangs VTE.

Nr.: 7770.00001
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: Forhøyet C-reactive protein (CRP) er blitt påvist ved alvorlig kols, fedme, inflammatoriske sykdommer og pågående infeksjoner, og er en etablert risikofaktor for hjerte-karsykdom. Basert på eldre deltagere i Tromsø 5, fase 2, er betydlingen av de forskjellige prediktorer for forhøyet CRP blitt evalueert. også bruk av visse medikamenter, som statiner og kortikosteroider.

Nr.: 7770.00003
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: Forverring av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) er en av de vanligste årsaker til akutt innleggelse på sykehus. Tidlig igangsatt behandling av forverringer kan være av stor betydning for prognosen. Pasienter med KOLS vil oftere bli plaget av hoste og tung pust ved luftveisinfeksjoner som skyldes virus, enn lungefriske. Man kan forvente økt legesøking ved luftveisinfeksjon i denne gruppen, likeledes hos de med slik sykdom som ennå ikke er diagnostisert. Udiagnostisert KOLS kan påvises ved spirometri (lungefunksjonsmåling), som også avspeiler sykdommens alvorlighetsgrad. Målsetting med undersøkelsen er å se på legesøkning ved luftveisinfeksjon i en befolkning, og hvilken rolle det spiller å ha obstruktiv lungesykdom. Samtidig som det ble gjort spirometri, ble deltakerne i Tromsø 6 spurt om de nylig hadde hatt luftveisinfeksjon, og eventuell legesøking og behandling for denne

Nr.: 7770.00004
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: Spirometri (lungefunksjonsmåling) er den viktigste metoden for å diagnostisere KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), og avspeiler sykdommens alvorlighetsgrad. Nyere forskning tyder på at serum CRP (C-reaktivt protein, en blodprøve som avspeiler om man har betennelse i kroppen) også kan indikere sykdommens prognose. Dette kan gjøre tolkningen av CRP testen vanskelig når den brukes i diagnostikk av komplikasjoner som skyldes bakterier ved forverring av KOLS. Siden CRP-nivået påvirkes av luftveisinfeksjoner, må slike identifiseres og tas hensyn til når man studerer om CRP er en markør for seinere sykdom og død i befolkningen. Metode: Samtidig som det gjøres spirometri, spørres deltakerne i Tromsø 6 om de har nylig hatt luftveisinfeksjon og eventuell har oppsøkt lege og fått behandling for sykdommen. Blodprøver til måling av CRP (høy-sensitiv CRP) tas samme dag. Analyse: Analysene vil omfatte betydningen av nedsatt lungefunksjon og annen kronisk sykdom for legesøkning ved luftveisinfeksjon, luftveisinfeksjoners betydning for CRP-nivå sammenholdt med andre kjente forhold som påvirker CRP, slik som BMI (kroppsmasseindeks) og bruk av kolesterolsenkende medikamenter. Vi vil også undersøke om CRP-verdien målt i 2001, og økningen mellom 2001 og 2007, predikerer (forutsier) fall i lungefunksjon mellom 2001 og 2007

Nr.: 7770.00005
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: 1. CRP ved luftveisinfeksjoner i en befolkning og betydningen av sykdomsvarigheten. Måling av CRP (C-reaktivt protein, en blodprøve som avspeiler om man har betennelse) gjøres i dag ved 14 % av alle konsultasjoner i norsk allmennpraksis, og spesielt hyppig ved luftveisinfeksjoner. Man ser spesielt høye CRP-verdier ved alvorlige infeksjoner som skyldes bakterier. Det er viktig å ta sykdomsvarigheten med i betraktning når CRP-verdien skal tolkes, siden høye verdier også kan forekomme i første uke av en virusinfeksjon. Målsetting med studien er å få mer kunnskap om CRP-stigning ved luftveisinfeksjoner i en befolkning, dvs. ikke bare hos de som oppsøker lege, og hvordan CRP-verdien avhenger av sykdomsvarighet. Av ca. 6000 som fikk målt CRP-verdi og fikk gjort spirometri (lungefunksjonsmåling) i Tromsø 6, var det ca 700 som samtidig rapporterte at de hadde hatt symptomer på luftveisinfeksjon siste uke, og de anga hvor mange dager det var siden sykdommen hadde startet. Vi kan dermed finne ut hvordan CRP-verdien hos disse 700 skiller seg fra de andre deltakerne, og hva sykdomsvarigheten betyr for CRP-resultatet. CRP blir her målt med en sensitiv metode, slik at vi får verdier fra 0,2 til 500 mg/L. Vi kan også se hvordan lungefunksjon og oppgitt kronisk lungesykdom innvirker på resultatene. 2. CRP-verdiens evne til å forutsi økt reduksjon i lungefunksjon over en 7 års periode I Tromsø 5 ble det funnet at CRP-verdier over 10 mg/L forekom hos ca. 20 % av personer som har FEV1 (et mål på lungefunksjon) mindre enn 50% av forventet. Det er holdepunkter for at høy CRP-verdi er forbundet med dårlig prognose. Målsetting med studien er å se om en CRP-måling kan plukke ut personer med bronkial obstruksjon (KOLS) som har spesielt stor risiko for alvorlig sykdomsutvikling. CRP-verdien vil bli sammenholdt med fall i FEV1 mellom 2001 (Tromsø 5) og 2008 (Tromsø 6). Materialet vil bestå av ca 2000 personer som var 60-72 år i 2001 og 68-80 år i 2008. FEV1 faller med ca 30-40 ml per år hos lungefriske, men betydelig mer hos personer som røyker, og spesielt hos de som også har KOLS. I analysen blir det derfor viktig å ta hensyn til om deltakerne var tobakksrøykere i perioden.

Nr.: 7770.00006
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: Et pulsoksymeter er et apparat som måler i hvor stor grad hemoglobinet i de røde blodlegemene er mettet med oksygenmolekyler. Måling av oksygenmetning i blodet vil indirekte kunne si noe om lungenes evne til å ta opp oksygen, og eventuell innvirkning på dette fra sykdom som berører lunger, hjerte og brystveggen/mellomgulvet. En metningsmåling ved hjelp av et pulsoksymeter er en enkel og ufarlig metode som brukes ved mange sykdomstilstander for å studere effekt av behandlingen og utvikling av sykdomsbildet. Det brukes også i utredning av søvnforstyrrelser, vurdering av arbeidskapasitet og behov for oksygentilførsel ved belastning. I allmennpraksis brukes målingen som et redskap for å vurdere effekt av behandling og behov for å legge inn pasienter. Det er skrevet lite om oksygenmetningsmålinger som screeningsredskap i store befolkningsundersøkelser. I Tromsø 5 og Tromsø 6 har nærmest alle deltakerne som deltok i fase 2, gjort metningsmålinger med pulsoksymeter. Vi ønsker å bruke data fra Tromsø 5 og 6 for å se på bruken av metningsmåling i en stor befolkningsundersøkelse. Vi vil se om det er noen sammenheng mellom lungefunksjonen i form av spirometriverdier, BMI (kroppsmasseindeks), tegn på infeksjon, alder, hjertesykdom, lungesymptomer og røykestatus. Ut fra dette håper en å kunne si noe om det er hensiktsmessig å fortsette med disse målingene som screening i nye befolkningsundersøkelser, eventuelt i noen undergrupper.

Nr.: 7770.00007
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: Pasienter med alvorlig kols har ofte en lett forhøyet konsentrasjon i blodet av C-reaktiv protein (CRP), og forhøyet CRP har vist seg å være prognotisk ugunstig for kolspasienter. Overvekt og røyking er også assosiert med forhøyet CRP, og CRP-verdien påvirkes ved bruk av noen medikamenter. Kortikosteroider og statiner kan føre til redusert CRP, mens østrogen har motsatt effekt. En aktuell hypotese er at bruk av statiner kan ha gunstig effekt på utviklingen av kols. Det er generelt litt lavere CRP-verdier blant deltakere over 60 år i Tromsø 6 sammenlignet med i Tromsø 5. Dette har trolig sammenheng med endringer i røykevaner og medisinbruk, og da spesielt bruken av statiner. Hensikten med studien er å studere hvilken rolle kjente prediktorer og vanlig brukte medisiner har på endring i CRP-nivå og lungefunksjon mellom 2001 og 2008.

Nr.: 7770.00008
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: Tilskudd av D-vitamin i form av tran har lang tradisjon i Norge, og har vært en del av folkemedisinen. De siste årene har foreskrivning av vitamin D også blitt gjort for å forebygge beinskjørhet, etter at flere studier har vist en gunstig effekt på skjelettet. Det foreligger flere studier som antyder positiv effekt av D-vitamin også på andre organsystemer enn skjelettet, deriblant en gunstig effekt på immunsystemet, uten at dette har blitt godt nok vitenskapelig dokumentert. Tromsøundersøkelsen inneholder data som gjør det mulig å se på sammenhengen mellom D-vitaminnivå og selvrapporterte luftveisinfeksjoner. Resultatet av studien kan i neste omgang gi grunnlag for mer omfattende prospektiv randomiserte studier, som vil gi bedre vitenskapelig dokumentert klinisk praksis vedrørende behandling med vitamin D.

Nr.: 7770.00009
Prosjektleder: ARNULF LANGHAMMER

Beskrivelse: I 2012 ble nye ligninger for å beregne forventet lungefunksjon etter kjønn, alder og høyde utviklet av The Global Lung Function Initiative (GLI 2012). Hensikten med denne studien er å finne ut om disse ligningene gjelder for den norske befolkning. Lungefunksjonsmål samlet i norske befolkningsundersøkelser blant friske med begrenset røykepraksis vil bli slått sammen og sammenliknet med forventete verdier basert på GLI 2012.

Nr.: 7770.00010
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: Puls oxymetri måler surstoffmetning i blodet og gir nyttig informasjon om en persons lungefunksjon. Lav surstoffmetning kan også finnes ved akutt hjertesvikt, mens vi vet mindre om pulsoxymetriverdier ved kronisk hjertesvikt. I denne studien vil vi studere sammenhengen mellom surstoffmetning og hjertesvikt diagnostisert med ekkokardiografi i en generell befolkning (Tromsø 6). Siden hjertesvikt påvirker lungefunksjonen, ønsker vi å finne ut om hjertesvikt påvirker surstoffmetningen uavhengig om vi kan finne nedsatt lungefunksjon med spirometri. Studien er en utvidelse av et prosjekt om hjertesvikt og nedsatt lungefunksjon hos personer med tung pust.

Nr.: 7780.00001
Prosjektleder: ANETTE HYLEN RANHOFF

Beskrivelse: Deltakere i Birkebeinerrennet som er 65 år og eldre er spesielle, de er av de sprekeste eldre personer i verden! Vi vet at Birkebeinere er sprekere enn de fleste, men lite om hva som skiller dem fra jevnaldrende når det gjelder livsstil, psykologiske og sosiale faktorer, samt sykdomserfaring. Viten om dette kan gi oss viktig kunnskap til arbeidet for å bedre eldres helse, funksjon og livskvalitet, og det er svært viktig når levealderen og den eldre befolkningen øker (eldrebølgen). I denne studien skal de eldre birkebeinerne sammenliknes med normalbefolkningen, blant annet personer som er 65 år og eldre i den 6. Tromsøundersøkelsen, når det gjelder livsstil, kroppslig og psykisk helse. Vi skal også følge birkebeinerne i mange år fremover for å undersøke om den fysiske treningen gir lavere forekomst av sykdommer som er vanlige i høy alder og bedre funksjon og evne til å greie seg selv bedre enn jevnaldrende.

Nr.: 7780.00003
Prosjektleder: TORGEIR ENGSTAD

Beskrivelse: Andelen eldre i befolkningen er økende og eldre i risiko for både ernæringssvikt og redusert kognitiv funksjon. Det mangler fortsatt kunnskap om sammenhengen mellom underernæring og kognitiv funksjon hos hjemmeboende eldre. I denne studien vil assosiasjonen mellom kognitiv funksjon og risiko for underernæring bli undersøkt hos menn og kvinner som er 65 år og eldre. Data vil være fra Tromsø undersøkelsen. Ernæringsstatus vil bli vurdert med KMI og et spesielt ernæringsscreeningverktøy (MUST). Kognitiv funksjon vil bi vurdert med mål som mini mental status og finger tapping test. Andre aspekter som sosiale forhold og livsstilsvariabler vil bli inkludert i analysen. Kognitiv svikt har en betydelig effekt på livet for den som rammes, familien og samfunnet. Det er viktig å identifisere tilstander relatert til kognisjon som kan være mulig mål for forebyggende tiltak.

Nr.: 7780.00004
Prosjektleder: STEIN HARALD JOHNSEN

Beskrivelse: Kan selvrapporterte kognitive vansker forutsi kognitiv svikt 7 år senere? Antallet personer med demensrelaterte diagnoser vil øke kraftig de nærmeste tiårene. Fokus for forskning har derfor i stor grad skiftet til forstadier til demens, i håp om å avdekke tidlige tegn som igjen kan danne grunnlag for forebyggende behandling. En viktig utfordring er at symptomer på tidlig demensutvikling overlapper med symptomer som forekommer hyppig i den generelle befolkning, som selvrapporterte vansker med hukommelse og oppmerksomhet. Denne studien vil undersøke om selvrapporterte kognitive problemer uten målbar kognitiv svikt kan forutsi kognitiv reduksjon 7 år senere. En slik sammenheng er funnet i kliniske populasjoner (for eksempel hos personer som oppsøker hukommelsesklinikker), men har vært lite undersøkt i den generelle befolkningen.

Nr.: 7860.00001
Prosjektleder: ANNE VIK

Beskrivelse: Målet for studien er å undersøke forekomst av og risikofaktorer for subaraknoidalblødning (hjernehinneblødning) i befolkningen. Subaraknoidalblødning er en form for hjerneslag og utgjør ca. 4 % av disse. Spontan subaraknoidalblødning skyldes som oftest at en utposing (aneurisme) i en av arteriene på hjernens underside sprekker. Blødningen oppstår ofte tidlig i livet og er forbundet med høy dødelighet og invaliditet, med betydelige samfunnsmessige konsekvenser. Forekomsten av subaraknoidalblødning varierer betydelig geografisk. I Norge mangler vi sikre opplysninger om antall nye tilfeller pr år (insidensen). I en studie basert på Norsk pasientregister fant vi holdepunkter for en nord-sør gradient med høyere forekomst i nord, samt fallende insidens over tid. På grunn av den relativt lave insidensen har det vært vanskelig å identifisere risikofaktorer for subaraknoidalblødning i prospektive (langsgående) studier der man har fulgt personer over tid. Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er begge langsgående forskningsprosjekter som er designet bl.a. for å studere sammenhengen mellom arvelige og miljøbetingede risikofaktorer og hjerte- og karsykdommer. I begge studiene følges befolkningen opp med tanke på utvikling av sykdom og død. Ved å slå sammen data fra begge undersøkelser får man sikrere tall for forekomst av sykdommen i Norge og et sterkere grunnlag for forskning på årsaksfaktorer.

Nr.: 8010.00003
Prosjektleder: ANNE ELISE EGGEN

Beskrivelse: Prosjektet er en del av "Sosial ulikhet og helse". Dette forskningsfeltet skal bidra til økt forståelse av samspillet mellom de mekanismene som bidrar til ulikheter i helse i Norge som skyldes sosiale og økonomiske forhold, ved å bruke Tromsøundersøkelsens data til å utforske det komplekse forholdet mellom helse, livsstil, befolkningssammensetning og økonomiske forhold. Studien vil se på: "Høyeste utførte utdanning", "Bruttoinntekt" og "Selvrapportert sosial status av yrke" som mål for sosiale og økonomiske forhold, der følgende risikofaktorer skal studeres: BMI (kroppsmasseindeks), midje-hoftemål, fettstoffer i blodet (totalkolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider), daglig røyking, og blodtrykk.

Nr.: 8010.00004
Prosjektleder: JAN ABEL OLSEN

Beskrivelse: Prosjektet er basert på nye spørsmål i Tromsø 6 knyttet til tre sentrale sider ved folks helse: sosial posisjon, trivsel, og selvrapportert helserelatert livskvalitet. Vi er opptatt av hvordan sosiale ulikheter som barn (familiens økonomiske forhold og foreldrenes utdanningsnivå), sammen med egen sosial posisjon (utdanning, inntekt, selvopplevd sosial status på eget yrke, jobbselvstendighet) påvirker trivsel (tilfredshet med livet) og i sin tur folks selvrapporterte helserelaterte livskvalitet. Videre vil vi analysere hvordan disse forholdene har forbindelse med helserelatert atferd (BMI, røyking, fysisk aktivitet) og sykelighet.

Nr.: 8010.00005
Prosjektleder: OLAV HELGE FØRDE

Beskrivelse: White og samarbeidspartnere publiserte i 1961 artikkelen «The Ecology of Medical Care", hvor de beregnet omfanget av egenrapportert sykdom, skader og helsetjenestebruk i en befolkning i en gjennomsnittsmåned. Disse befolkningsbaserte beregningene ble vist i den første "økologikuben". Lignende studier er senere gjennomført i USA og Asia. Vi ønsker å gjøre tilsvarende studier i en norsk sammenheng, og etablere lokale, regionale og nasjonale kuber, beregne tidstrender for helsetjenesteatferd, og utforske variasjoner i selvopplevd helse og helsetjenesteatferd. For dette formålet håper vi å kunne bruke data fra Tromsøundersøkelsen (Tromsø 3-6) og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HUNT (HUNT 1-3). Økt kunnskap om samspillet mellom befolkningen og helsetjenesten, med pasienten som den primære informasjonskilden, vil være av verdi når Samhandlingsreformen skal gjennomføres i norsk helsetjeneste i de kommende årene.

Nr.: 8010.00006
Prosjektleder: JAN ABEL OLSEN

Beskrivelse: Prosjektet er basert på nye variable i Tromsø 6 knyttet til trivsel og selvrapportert helserelatert livskvalitet. Vi er opptatt av i hvilken grad fysisk aktivitet - justert for sosioøkonomiske bakgrunnsvariable - påvirker trivsel (tilfredshet med livet) og selvrapportert helserelatert livskvalitet.

Nr.: 8010.00029
Prosjektleder: TOM WILSGAARD

Beskrivelse: I en periode har hvilepulsen gått markert ned i befolkningen. Tall fra Tromsøundersøkelsen viser at i de siste par tiår har pulsen gjennomsnittlig falt med omlag 10 slag per minutt, litt mindre hos menn og litt mer blant kvinner. Samtidig har blodtrykket gått ned, og livsstil, kosthold og drikke har endret seg. Parallelt har hjerte- og kar dødeligheten blitt betydelig redusert. Rollen til nedgangen i hjertefrekvens i denne trenden trenger utforsking. Denne studien benytter data fra Tromsøundersøkelsen hvor totalt 40051 menn og kvinner har deltatt gjennom flere tiår. Deltakerne er også fulgt opp med tanke på sykelighet og død. Målsettingen inkluderer å beskrive arten og omfanget av nedgangen i hjertefrekvens, å forklare sammenhengen med blant annet blodtrykk, fysisk aktivitet, røyking, medikamentbruk og BMI samt å anslå betydningen i forhold til hjerte- og kar sykdom. Resultater kan danne grunnlag for helseråd til befolkningen om hjertefrekvens og hvilke faktorer den påvirkes av.

Nr.: 8010.00042
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Selv om eksisterende forskning dokumenterer positive effekter av regelmessig trening på forekomsten av hjerte-/karsykdommer, er tidligere studier beheftet med metodologiske svakheter, særlig knyttet til manglende oppfølging av fysisk aktivitetsmålinger. Samtidig har det har i den senere tid vært fokus på negative kardiovaskulære hendelser som atrieflimmer, hjerteinfarkt og plutselig død blant utøvere i utholdenhetsidretter. Dersom idrettsutøvere har høyere risiko for å utvikle visse typer hjertesykdommer, kan dette også tenkes å gjelde for høyt aktive mosjonister og befolkningen generelt. Det finnes lite forskning på negative effekter av fysisk aktivitet på hjerte- og karsystemet i den generelle befolkningen. I tillegg involverer eksisterende forskning i all hovedsak menn, og det er av stor betydning å undersøke disse problemstillingene også blant kvinner. Vi ønsker derfor å undersøke sammenhengene mellom ulike nivåer av fysisk aktivitet og atrieflimmer, hjerteinfarkt, blodtrykk og dødelighet i kohorter fra Tromsøundersøkelsen, ved bruk av repeterte målinger av fysisk aktivitet.

Nr.: 8010.00046
Prosjektleder: BENTE MORSETH

Beskrivelse: Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av hofte- og underarmsbrudd. Osteoporotiske brudd er en hovedårsak til funksjonshemming, redusert livskvalitet og sykelighet hos eldre, samtidig som det genererer betydelige kostnader for helsevesenet. Dette prosjektet skal bidra til ny kunnskap om hvordan fysisk aktivitet kan forebygge osteoporose og brudd hos eldre. For det første, gjelder dette om fysisk aktivitet kan relateres til vertebrale brudd. Et annet formål med dette prosjektet er å utvikle kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og strukturelle egenskaper i hoftebein. Vi ønsker også å belyse betydningen av aktivitetens intensitet, varighet og frekvens for utviklingen av osteoporose og brudd. Problemstillingene skal belyses gjennom prospektive observasjonsstudier av store kohorter med inntil 13 års oppfølgingstid, og tverrsnittsstudier av kohorter når oppfølgingsdata ikke er tilgjengelig. Data fra Tromsøundersøkelsen og brudd-data fra røntgenarkivet ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø danner grunnlaget for analysene.

Nr.: 8010.00055
Prosjektleder: NINA EMAUS

Beskrivelse: Hva er god og dårlig helse? Helsen dukker som regel ikke opp som et eksplisitt tema før den den fremstår som problematisk. Det kan være ved sykdom, smerte eller noe som hindrer oss i dagliglivet. Det gåtefulle er altså at vi er oss mest bevisst vår egen helse idet vi har mistet eller står i fare for å miste den. Spørsmål om hvordan studiedeltagerne vurderer sin generelle helsetilstand dukker opp i epidemiologiske undersøkelser på 80-tallet, og er første gang brukt i Tromsø 3, men lite er gjort for å validere problemstillingen i norske populasjoner. Dette prosjektet tar sikte på å gi kunnskap om selvrapportert helse i forhold til et bredere spekter av helseteori. Intensjonen er ikke bare å forklare sammenhenger mellom selvopplevd helse, sykdom og dødelighet over tid, men også kartlegge når helse oppleves som et problem for en person, samt om helse har mer å gjøre med livskvalitet, resource-based resilience enn kun fravær av sykdom.

Nr.: 8030.00003
Prosjektleder: INGER NJØLSTAD

Beskrivelse: Kvikksølv (Hg) finnes naturlig i miljøet, men på grunn av menneskelig aktivitet har nivåene av tilgjengelig kvikksølv økt betraktelig. Uorganisk kvikksølv (IHg) kan omdannes til den mye mer giftige formen for kvikksølv, metyl-kvikksølv (MeHg) i jord og avleiringer. I vann og sjø øker metyl-kvikksølv konsentrasjonene oppover i næringskjeden. Dette kan ha negative konsekvenser høyere opp i kjeden, hos fisk, fugl, og pattedyr. Kvikksølv har ingen kjent naturlig funksjon i menneskekroppen, og forhøyede nivåer av metyl-kvikksølv er kjent for å ha skadelig effekt på folks helse. Enkelte forskningsresultater tyder for eksempel på at metyl-kvikksølv kan skade hjerte-/ og kar systemet. Mer enn 90 % av kvikksølv i fisk er metyl-kvikksølv, og fisk og sjømat er hovedkilden til metyl-kvikksølv for mennesket. Dette er av spesiell betydning i mange av de sårbare arktiske områdene og for kystbefolkninger verden over, hvor inntaket av fisk og sjømat kan være høyt. I prosjektet Kvikksølv og helse i en generell befolkning som er en del av den 6. Tromsøundersøkelsen, skal vi ved å analysere flere tusen hårprøver se på kvikksølv-situasjonen i Tromsøs befolkning. En større undersøkelse for kvikksølv er ikke gjennomført i Norge tidligere, så resultatene vil også fortelle noe om situasjonen i Norge, spesielt i kystbefolkningen. Mengden prøver, samt forbindelsen til Tromsøundersøkelsen gjør det også mulig å se på eventuelle helseeffekter av høye kvikksølv-konsentrasjoner.

Nr.: 8030.00005
Prosjektleder: AINA EMAUS

Beskrivelse: Vi ønsker å studere sammenhengen mellom fysisk aktivitet, fysisk kondisjon og metabolsk profil og kroniske sykdommer (eks brystkreft) blant kvinner og menn i en norsk populasjonsstudie, og samtidig validere selvrapportert fysisk aktivitet i forhold til objektive mål som kondisjon (tredemølle) og intensitet, frekvens og varighet ved bevegelse (akselerometer). Studiedesignet er en tverrsnitt-studie, inne i en populasjonsbasert kohort. Utvalget består av 300 tilfeldig utvalgte 40-44 år gamle kvinner (150) og menn (150) som bor i Tromsø kommune og har møtt til Tromsø VI.

Nr.: 8030.00006
Prosjektleder: AUDUN STUBHAUG

Beskrivelse: Vi har ufullstendig kunnskap om hvorfor enkelte personer får kroniske smerter etter sykdom, skader og hendelser som for de fleste bare gir forbigående (akutt) smerte. Ved å studere smerter etter kirurgi kan man sammenligne personer som har gjennomgått en sammenlignbar skade eller belastning. Man vet at 10-50 % utvikler vedvarende smerter etter en del vanlige kirurgiske prosedyrer. I Tromsø 6 fikk alle deltakere spørsmål om langvarige smerter og gjennomgått kirurgi. Alle fikk også tilbud om å gjennomføre tester av smertefølsomhet. Denne studien vil beskrive forekomsten av kronisk smerte etter kirurgi i befolkningen og studere om visse grupper er spesielt utsatt. Den vil også studere om det er noen sammenheng med smertefølsomhet og kronisk postoperativ smerte. Et utvalg av personer som har gjennomgått kirurgi de siste tre årene før undersøkelsen, med og uten vedvarende smerter i operasjonsområdet, vil bli innkalt til en nøyere etterundersøkelse av funksjonen i de nervefibrene som leder smerte. Man håper at dette vil kaste mer lys over biologiske mekanismer som vedlikeholder og forsterker smerte og bidrar til overgangen fra akutt (kortvarig) til kronisk (vedvarende) smerte.

Nr.: 8030.00007
Prosjektleder: TROND BRATTLI

Beskrivelse: Forstyrrelser i døgnrytmer og søvn kan virke inn på kroppslig og psykisk helse. Døgnrytmene styres av biologiske klokker/klokkegener i hjernen og dagslys avgjør om vi f. eks er morgen- eller kveldsmennesker. I Tromsø er det svært store variasjoner i dagslysmengde gjennom året. Dette kan ha betydning for døgnrytmeregulering og helse i befolkningen. I Tromsø 6 vil vi kartlegge fordelingen av døgnrytmemønster i befolkningen ved hjelp av et internasjonalt spørreskjema. Ved sammenligning av svar på spørreskjema med helsedata i hovedundersøkelsen vil vi undersøke om det er noen sammenheng mellom døgnrytmemønster og helseproblemer. Vi vil også gjøre genetiske analyser i blodprøver for å se om det er noen sammenheng mellom døgnrytmemønster og spesielle kombinasjoner av klokkegener. Ved hjelp av lysstimulering vil vi overfor mindre, utvalgte grupper med forskjellig døgnrytmemønster undersøke lysfølsomheten i de biologiske klokkene.

Nr.: 8030.00008
Prosjektleder: INGER NJØLSTAD

Beskrivelse: I forbindelse med at Norsk Pasientregister (NPR) er blitt personidentifiserbart, vil det heretter kunne være mulig å beregne forekomsten av diabetes i Norge ut fra sykehusbaserte diagnoseregistre. Vi vet imidlertid ikke hvor stor andel av sykehusbehandlede diabetikere det er som har fått diabetes (ICD-10 kode E11.0-E14.9) som utskrivningsdiagnose. Vi vet heller ikke hvor stor andel av diabetespasientene som blir behandlet utelukkende i allmennpraksis og derfor ikke vil omfattes av NPR. Formålet med dette prosjektet er å finne ut i hvilken grad et sykehusbasert diagnoseregister gir kunnskap om omfanget av diabetes i befolkningen, og å undersøke kvaliteten av opplysninger om diabetes i sykehusjournaler. Prosjektet er dermed både et forsknings- og et kvalitetsutviklingsprosjekt. Med bakgrunn i Tromsøundersøkelsen (spørreskjemadata fra Tromsø 4 og diabetesregisteret), ønsker vi i denne studentoppgaven å undersøke systematisk: 1) blant alle deltakere som på spørreskjema har oppgitt å ha diabetes: fordelingen av pasienter som har vært behandlet hhv ved UNN og utelukkende i allmennpraksis 2) blant deltakere med diabetes som har vært behandlet ved UNN: a) hvilken andel som har fått diabetes som utskrivningsdiagnose, b) hvor ofte journalnotater inneholder informasjon om diabetesvarighet.

Nr.: 8030.00009
Prosjektleder: RAGNAR M JOAKIMSEN

Beskrivelse: I dette prosjektet prøver vi å finne ut om det er en sammenheng mellom infeksjonssykdommer og diabetes: Har pasienter med diabetes økt risiko for å få vanlige infeksjonssykdommer? Hvordan påvirker blodsukker hyppigheten av nye infeksjoner og varighet av infeksjon?

Nr.: 8030.00010
Prosjektleder: INGER NJØLSTAD

Beskrivelse: Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er en øyesykdom som rammer eldre mennesker. Symptomer er økende problemer med skarpsynet. Sidesynet er ikke berørt. AMD er hovedårsak til varig blindhet og nedsatt syn hos eldre. Vi vet lite om hva som utgjør risiko for utvikling av sykdom, bortsett fra økende alder, arv og røyking. I den sjette Tromsøundersøkelsen ble det tatt øyebunnsfotografier av omkring 6400 Tromsøværinger over 50 år. Øyestudien ønsker å fastslå utbredelsen av AMD i Tromsøs befolkning samt å lete etter årsaker til sykdommen. Vi har vurdert rundt 2000 øyebunnsbilder etter opplæring ved profesjonelt graderingssenter for øyesykdommer ved Moorfields Eye Hospital i London. Ut fra disse hadde 3,9 % av deltakerne over 65 år AMD. Neste steg i forskningsprosjektet vil være å sammenligne personene med AMD mot personer uten AMD for å finne eventuelle forskjeller som kan være årsak til sykdommen.

Nr.: 8030.00012
Prosjektleder: BJARNE KOSTER JACOBSEN

Beskrivelse: Tromsøundersøkelsen gir i dette prosjektet bidrag til et stort prosjekt i regi av Verdens Helseorganisasjon (The Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study (the GBD 2005 Study) ). Prosjektet går ut på å samle data om ulike risikofaktorer for sykdom fra en rekke land i verden. Tromsøundersøkelsen bidrar med data om kroppsmasseindeks (KMI, BMI) og blodtrykk fra alle de 6 befolkningsundersøkelsene som har blitt gjennomført i tiden 1974-2008.

Nr.: 8030.00014
Prosjektleder: AUDUN STUBHAUG

Beskrivelse: Formålet med denne studien er å se på sammenhengen mellom menneskers smertefølsomhet, responsen fra deres hjerte-karsystem og utvikling av kronisk smerte. Dette gjøres med utgangspunkt i den 6.Tromsøundersøkelsen, med nesten 13.000 deltakere. Studien inkluderer laboratorietesting på smertefølsomhet som utføres ved at deltakerne har hånden sin nede i iskaldt vann. Samtidig med dette måler et avansert blodtrykksapparat bl.a. deltakernes blodtrykk, puls og hjerte-minuttvolum. I Tromsø 6 fikk alle spørsmål om de har langvarige smerter. Ut i fra spørreskjemaene og laboratorietestingen ønsker vi å se på hvordan en normalbefolkning opplever smerte og hvem som har kronisk smerte sammenholdt med hva slags blodtrykk og puls de har til vanlig og under smertetesting.

Nr.: 8030.00015
Prosjektleder: ARNE FETVEIT

Beskrivelse: Søvnforstyrrelser kan ha en svært negativ innvirkning på vår livskvalitet. Søvnforstyrrelser utgjør et stort klinisk problem, så vel som et folkehelseproblem. Denne studien vil kartlegge søvnforstyrrelser i den 6. Tromsøundersøkelsen, og har som målsetning å 1) beskrive søvnmønstre i en representativ tverrsnittsundersøkelse i Norge, og 2) undersøke hva som kan påvirke eller forårsake søvnforstyrrelser i en slik befolkning. Vi planlegger i tillegg til tverrsnittsundersøkelsen også å undersøke utviklingen av søvnmønsteret til personer som har deltatt i flere av Tromsø-undersøkelsene. Vi vil bruke både spørreskjema og kobling til reseptregisteret i denne studien. Personer med søvnforstyrrelser vil bli sammenlignet med personer uten søvnforstyrrelser.

Nr.: 8030.00017
Prosjektleder: HAAKON MEYER

Beskrivelse: Artrose, også kalt slitasjegikt, fører til ødeleggelse av leddbrusken, og gir smerter og nedsatt førlighet. Vi vet at artrose skyldes bade arv og miljø men det er mye som ikke er avklart med tanke på risikofaktorer for sykdommen. Vi har koblet opplysninger samlet i flere nasjonale helseundersøkelser med opplysninger fra nasjonalt register for leddproteser. Dette gjør oss i stand til å studere risikofaktorer for å trenge protese i hofte, eller kne pga langtkommen artrose. Vi vil undersøke effekten av vektendring på risikoen for å trenge protese, og vi vil undersøke om det er forskjell i risikofaktorer for å trenge protese i en, eller i begge hofter. Vi vil se om det er en sammenheng mellom artrose og sukkersyke, høyt blodtrykk og høyt kolesterol (metaboisk syndrom), og vi vil undersøke om der er forskjell i risikofaktorer for artrose mellom nordmenn av samisk opprinnelse og nordmenn av ikke-samisk opprinnelse.

Nr.: 8030.00018
Prosjektleder: INGER NJØLSTAD

Beskrivelse: Tromsøundersøkelsen er innmeldt i den internasjonale hjerte- og karundersøkelsen MORGAM (MOnica, Risk, Genetics, Archiving and Monograph). Formålet med undersøkelsen er å utforske sammenhengen mellom genvarianter og hjertesykdom og hjerneslag, og å kartlegge hvordan samspillet mellom miljøfaktorer (som f. eks. kosthold, røyking, fysisk aktivitet), intermediære faktorer (som overvekt, kolesterolnivå i blodet etc.) og genetiske varianter virker inn på risiko for hjerte- og karsykdom. På lenger sikt er hensikten å finne fram til mer spesifikke behandlingsmetoder eller mer skreddersydde råd om forebygging på grunnlag av kunnskap om gen-miljø-interaksjoner. Prosjektet ble etablert i 1998 og består nå av befolkningsstudier fra over 30 forskningsinstitusjoner i Europa.

Nr.: 8030.00020
Prosjektleder: INGER NJØLSTAD

Beskrivelse: Dette doktorgradsprosjektets formål er å undersøke den friske netthinnen og hvordan sykdom påvirker netthinnen. Dette undersøkes med optisk koherenstomografi. Dette er en teknikk som ligner på ultralyd, men der lysbølger i stedet for lydbølger brukes. Data fra Tromsø 6 utgjør grunnlaget for studien.

Nr.: 8030.00036
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Tobakkrøyking er en kjent årsak til kreft,og det er også velkjent at passiv røyking øker risiko for lungekreft. Mange andre tobakksrelaterte kreftformer er undersøkt når det gjelder sammenheng med passiv røyking. Resultatene for kreftformer utenom lungekreft har variert, og her trengs det mer forskning som dette prosejktet kan bidra til. Målet med denne studien er å slå sammen befolkningsdata fra flere studier i Danmark med data fra 27000 personer i den 4. Tromsøundersøkelsen, for å undersøke betydningen av passiv røyking som årsaksfaktor til ulike kreftformer.

Nr.: 8030.00039
Prosjektleder: INGER NJØLSTAD

Beskrivelse: CHANCES-prosjektet tar sikte på å kombinere og integrere pågående kohortestudier for å studere aldring-relaterte helse egenskaper og determinanter i Europa, og deres sosio-økonomiske konsekvenser. Tretten kohorter deltar i prosjektet, som dekker populasjoner fra 18 EU-medlemsstater, fire assosierte land, og ytterligere tre land. Kombinasjonen av disse ulike studiene ville føre til en integrert tilnærming til studiet av helse hos eldre. Prosjektet vil adressere fem hovedtyper av helserelaterte egenskaper: (i) forekomst av kroniske tilstander, funksjonsevne og dødelighet, (ii) forekomst av kroniske lidelser og funksjonsnedsettelser, (iii) helse-relaterte determinanter av kroniske lidelser og funksjonsnedsettelser, (iv) aldring-relaterte egenskaper som determinanter for kronisk tilstand, funksjonsevne og dødelighet og (v) sosiale og økonomiske implikasjonene av kroniske tilstander, funksjonsevne og dødelighet hos eldre. Analyser vil bli gjennomført for personer i alderen 50-59 år, 60-69 og 70 + år. Helserelaterte faktorer omfatter (i) sosio-økonomiske faktorer (f.eks, utdanning, inntekt), (ii) miljøfaktorer (f.eks yrkesmessig eksponering), (iii) livsstilsfaktorer (f.eks tobakksrøyking, alkohol drikking), og (iv ) ernæringsmessige faktorer (f.eks, BMI, kosthold), i tillegg til biomarkører og genetiske faktorer. Fire store grupper av kroniske tilstander og funksjonshemminger vil bli studert: (i) kreft, (ii) diabetes og hjerte-karsykdommer, (iii) frakturer og osteoporose, (iv) kognitiv funksjon og Alzheimers sykdom. Informasjon om andre tilstander og funksjonshemminger (f.eks øyesykdommer, kroniske luftveislidelser) vil også bli samlet inn hvis tilgjengelig. Dødeligheten vil bli vurdert i forhold til aldersspesifikke-rater, men også som DALYs (disability-adjusted life years). En helse modul vil bli utviklet som skal kunne anvendes på andre befolkningsundersøkelser. I tillegg vil studien gi en unik mulighet for ytterligere studier på helse og de faktorer som påvirker helse hos eldre.

Nr.: 8030.00041
Prosjektleder: SIRI FORSMO

Beskrivelse: Flere kreftformer er hormonavhengige. Dette gjelder bl.a. kreft i bryst, livmor, tykktarm, prostata m.fl. Teoretisk kan man tenke seg at lav bentetthet, raskt bentap og osteoporotiske brudd kan være en indikator på lav østrogenpåvirkning og at dette igjen kan beskytte for utvikling av hormonavhengige kreftformer. Bentetthet i underarm er målt blant 28000 kvinner og menn i helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag og Tromsø minst én gang, og ca. 11000 av disse er målt to ganger etter et intervall på 5-7 år. personene med valide underarmsmål vil bli koblet til Kreftregisteret for å identifisere krefttilfellene. Formålet med studien er å se om det er en sammenheng mellom bentetthet og bentap og total kreftforekomst og om dette gjelder bestemte kreftformer. Materialet skal også kobles til Dødsårsaksregisteret for å studere sammenhengen mellom bentetthet, bentap og overlevelse av kreftsykdommen. Studien vil være et bidrag til større forståelse av kjønnshormoners betydning for helse og sykdomsutvikling.

Nr.: 8030.00042
Prosjektleder: TOM WILSGAARD

Beskrivelse: Hensikten med studien er å samle informasjon om sammenhengen mellom overvekt og kardiovskulær sykdom fra internasjonale prospektive studier og å presentere samlede resultater i en oversiktsartikkel. Spesielt vil man se på hvordan blodsukker, fettstoffer i blodtrykk innvirker på denne sammenhengen. Tromsøundersøkelsen er bedt om å bidra med data til denne studien, som ledes fra Harvard-universitetet i USA. Analyser for Tromsøundersøkelsen vil bli gjort i Tromsø av forskere knyttet til undersøkelsen, og en oppsummering av resultatene vil bli sendt til Harvard for å bli inkludert i oversiktsanalysene.

Nr.: 8030.00043
Prosjektleder: BJØRN ODVAR ERIKSEN

Beskrivelse: Hensikten med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom nyrefunksjon, EKG, og forandringer i blodårene på halsen (carotisarteriene) og i netthinnen hos personer som har deltatt i den 6. Tromsøundersøkelsen. Det er kjent at redusert nyrefunksjon er forbundet med økt risiko for hjerte-karsykdom, men det er uklart om det er en direkte årsakssammenheng. I denne studien vil en undersøke om det er sammenheng mellom nyrefunksjon og forstadier til hjertekarsykdom, målt som forandringer i blodårene og i EKG, hos personer som ikke har kjent hjertekarsykdom.

Nr.: 8030.00045
Prosjektleder: TOM WILSGAARD

Beskrivelse: Tidligere studier har antydet at levende nyregivere opplever ingen økning i total eller kardiovaskulær dødelighet. Imidlertid har de fleste analyser inkludert kontrollgrupper med dårligere helse enn donorene, og har hatt relativt kort oppfølgingstid. Den nåværende studien tar sikte på å sammenligne hjerte og totaldødelighet mellom levende nyredonorer mot kontroller av personer som ville ha vært kvalifisert for donasjon. Alle årsaker og kardiovaskulær dødelighet har blitt registrert i 1.820 norske personer som har donert en nyre i perioden 1975 -2007 med en median oppfølging på 14,3 (spredning 1,5 til 35,0) år. To kontrollgrupper vil bli valgt; 1: 32,621 deltakere fra HUNT studien som ville ha oppfylt kriteriene for nyredonasjon. 2: 4 matchede kontroller fra Tromsø Study for hver nyredonor. Matchekriteriene vil være alder, kjønn og tidsperiode for inkludering i Tromsøundersøkelsen matchet med året for nyredonasjon.

Nr.: 8030.00046
Prosjektleder: JAN ABEL OLSEN

Beskrivelse: Flere studier har vist en sammenheng mellom selvopplevde voldserfaringer og subjektive helseplager. Ssammenhengene er imidlertid ennå lite beskrevet og er nesten ikke studert i populasjonsbaserte studier. Basert på data fra Tromsø 6 skal denne mastergradsoppgaven undersøke om det er en sammenheng mellom selvopplevd vold i barndom og/eller voksen alder/rusmisbruk hos omsorgspersoner og a) selvopplevd helse målt med spørsmål fra "General Health Questionnaire" (kortversjonen som brukes i Tromsøundersøkelsen) b) selvopplevd helse fra 5-punkts gobal helse spørsmålene c) selv-rapporterte muskel- og skjelettplager. I analysene vil det bli justert for alder, kjønn, høyde, vekt, inntekt, utdanning, røyking, alkohol inntak og fysisk aktivitet.

Nr.: 8030.00047
Prosjektleder: BJARNE KOSTER JACOBSEN

Beskrivelse: Prosjektet har som mål å belyse en viktig folkehelseutfordring i vårt samfunn, ernæringsproblemer. Forbruk av helsetjenester blant hjemmeboende eldre i fare for underernæring vil bli analysert, samt helsevesenets rolle i forebygging og behandling av underernæring i denne studiepopulasjonen.

Nr.: 8030.00048
Prosjektleder: BJARNE KOSTER JACOBSEN

Beskrivelse: Dette forskningsprosjektet skal se på sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, hovedsakelig utdanning, og psykisk helse. Psykiske plager som angst og depresjon er av størst interesse. Datamaterialet vil bli hentet fra Tromsøundersøkelsen, Tromsø 6.

Nr.: 8030.00053
Prosjektleder: CHRISTOPHER S. NIELSEN

Beskrivelse: Kronisk smerte er vanlig og påfører individene som rammes betydelig vedvarende belastning. Forskning gir holdepunkter for at stress over tid kan forstyrre kroppens selvregulerende systemer (hormonelle, hjerte- og kar, immunforsvar, m.v.) og at dette kan medføre økt sykelighet, raskere aldring og tidligere død. Det er derfor nærliggende å tro at kronisk smerte kan bidra til disse negative helsemessige konsekvensene. Selv om det er holdepunkter for at kronisk smerte kan føre til økt sykelighet og tidligere død, er sammenhengen mellom kronisk smerte, biologiske markører på stress, og konsekvenser for helsen dårlig kartlagt. I dette prosjektet vil vi undersøke i hvilken grad det er sammenheng mellom kronisk smerte målt på et tidspunkt og biologiske markører på stress målt på et senere tidspunkt. I tillegg vil vi undersøke i hvilken grad individer med kronisk smerte visere tegn på raskere aldring, ved å se på endringer i arvestoffet over tid.

Nr.: 8030.00055
Prosjektleder: BJARNE KOSTER JACOBSEN

Beskrivelse: Økningen av prevalensen av overvekt og fedme representerer store utfordringer i samfunnet vårt i dag. Denne studien søker å beskrive vektforandringer i en populasjon hvor vekt, høyde, midjeomkrets og andre variabler er målt ved 3 anledninger i en 12 års periode. Videre er det et mål for denne oppgaven å undersøke om røykestatus påvirker vektendringen, samt å studere utvikling i idealvekt og evt. sammenheng mellom endring i vekt og en endring i idealvekt - den vekten folk ville vært mest tilfreds med. Er det slik at folk modererer sine ambisjoner for vektreduksjon i takt med økt vekt? Eller består idealvekten som et mål, uavhengig av økt vekt?

Nr.: 8030.00057
Prosjektleder: BJØRG ALMÅS

Beskrivelse: Steroider er viktige hormoner som dannes fra kolesterol i spesialiserte hormonproduserende organer. De viktigste er kortisol, aldosteron og androstendion, testosteron, østradiol og progesteron. Ved overvekt og fedme kan en finne endrete totalkonsentrasjoner av steroider i sirkulasjonen. Ved hjelp av høysensitive massespektroskopisk teknikk (LCMSMS) vil vi i dette prosjektet bestemme nivået av sirkulerende og aktive steroidhormoner hos en frisk voksen befolkning, og se hvordan dette varierer spesielt i forhold til alder og kroppsmasseindeks (BMI). Måleresultatene vil benyttes til etablering av normalområder for steroidhormoner stratifisert for alder, kjønn og kroppsmasseindeks, og vil kunne være til hjelp for å skille reelle hormonforstyrrelser hos overvektige fra vektrelaterte fysiologiske endringer. Korrekte normalområder med vekt- og aldersrelasjon vil også være et viktig grunnlag for studier av steroidmetabolisme hos gitte pasientgrupper.

Nr.: 8030.00058
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Av og til-røyking i Norge har vært stabil på 11 % de siste 15 år mens dagligrøyking er blitt halvert. Det er ingen trygg nedre grense for røyking, og den bratteste økning i risiko for hjerteinfarkt se ut til å være fra ikkerøyking til 1-4 sigaretter daglig. Litteraturen om av og til-røyking og risiko for hjerteinfarkt er liten. Det er ingen norske studier og spesielt ingen studier som ser på kjønnsforskjeller i risiko for hjerteinfarkt og totaldød hos av og til-røykere. Vi ønsker å studere risiko for hjerteinfarkt og totaldød etter 10 år ved av og til-røyking, basert på et spørsmål i Tromsø 5 (2001-2), med justering for relevante konfunderende variable og med spesielt fokus på kjønnsforskjeller.

Nr.: 8030.00060
Prosjektleder: KIRSTI YTREHUS

Beskrivelse: Det er uklart om høyt urinsyrenivå er forbundet med hjerte-karsykdom. Ved hjertesvikt har personer med økt urinsyrenivå dårligere prognose. En vet ikke om dette skyldes direkte urinsyre-effekter på hjerte og karvegg, eller om det er enzymer i urinsyreproduksjonen som påvirker kroppen på uheldig vis. Man kan senke urinsyrenivået i blodet ved flere tiltak. Men så langt er det kun pasienter med urinsyregikt som får slik behandling. Vi ønsker å undersøke hvordan urinsyre, og /eller det urinsyreproduserende enzymet Xanthin Oxidase, påvirker hjertets muskulatur, ved å gjøre eksperimentelle studier på rottemodeller med hjerteskade som eksponeres for urinsyre / xanthin oxidase. Vi vil også bruke data fra Tromsø 4 studien, der 2794 personer ble undersøkt med ekkocardiografi, for å se på sammenhengen mellom urinsyrenivå og hjertemuskelen struktur. Vi undersøker også om personer med økt veggtykkelse i hjerte har større risiko for hjerteinfarkt/ hjerneslag (ila perioden 1994/95¿2010) hvis de samtidig har høyt urinsyrenivå.

Nr.: 8030.00061
Prosjektleder: BJARNE KOSTER JACOBSEN

Beskrivelse: Flere studier har vist sammenhenger mellom fedme og risiko for å utvikle kreft. Siden prevalensen av fedme har økt de siste 10-årene, og i mange befolkninger fremdeles øker, er det av interesse å studere sammenhengene mellom BMI og fedme og risiklo for å utvikle kreft. Av særlig interesse er dette blant relativt unge, voksne personer (20-60 år) fordi risikofaktorer ofte slår sterkere ut blant relativt unge (dette er ofte funnet for BMI) og fordi et krefttilfelle blant relativt unge kan betyr mange år med tapt helse og tapte levår. Vi vil derfor studere sammenhengen mellom BMI og kreft insidens blant om lag 20 000 personer som møtte til Tromsø 3 (1986/87) som tilhørte fødselskohortebne der alle ble innkalt (menn i alderen 20-61, kvinner 20-56 år) og så langt oppfølgingen er komplett. Om lag 10 % av disse personene har fått kreft.

Nr.: 8030.00065
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Atrieflimmer utgjør et stort folkehelseproblem på grunn av økt risiko for slag og tidlig død. Norge står overfor store endringer med økende andel eldre befolkning, som igjen øker utbredelse og forekomst av atrieflimmer. Således er det behov for å studere risikofaktorer og konsekvenser med tanke på forebygging og behandling. Vi ønsker å undersøke dette emnet i 3 artikler: Ultralyd av hjertet som risikofaktor for atrieflimmer, atrieflimmer som risikofaktor for hjerneslag i forhold til blodtrykk og fortykket hjertevegg, og atrieflimmer som risikofaktor for kognitiv funksjon hos personer som ikke har hatt et hjerneslag. Vi vil bruke data fra Tromsøundersøkelsen.

Nr.: 8030.00066
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Fra tidligere studier av hele genomer, så er det funnet SNP¿er som synes å være relatert til benhelse, enten direkte til risiko for benbrudd, - eller via assosiasjon til bentetthet. Denne studien vil se på relasjon mellom SNP¿er valgt ut på grunnlag av tidligere GWAS-studier som viser relasjon til benhelse, og endepunktene benbrudd (fra 1994 til 2010), bentetthet (målt i 1994 og 2001) og endring av bentetthet (fra 1994 til 2001). Data er hentet fra Tromsøundersøkelsene i 1994 og 2001, og populasjonen omfatter alle som fikk brudd i perioden, samt et utvalg av øvrige deltagere i Tromsøundersøkelsen i 1994, til sammen omtrent 12 000 personer.

Nr.: 8030.00070
Prosjektleder: TOM WILSGAARD

Beskrivelse: Virkningen av en reduksjon i klassiske risikofaktorer som total-kolesterol, HDL-kolesterol, blodtrykk og kroppsmasseindeks på forebygging av kardiovaskulær sykdom har blitt vurdert bare med bruk av en metode kalt «attributable fraction» som estimerer reduksjon i sykdom gitt fullstendig eliminering av en eksponering. Gitt at eliminasjon av høye risikofaktorernivåer fra samfunnet er usannsynlig, er det mer realistisk å estimere reduksjon i sykdom gitt en gradert reduksjon i forekomst av høye risikofaktornivå. Vi ønsker å bruke data fra Tromsø-undersøkelsen i 1994-95 og en metode kalt «generalized impact fraction» til å kvantifisere byrden av hjerte-og karsykdommer som kan bli forhindret ved å senke nivåene av kardiovaskulære risikofaktorer.

Nr.: 8030.00072
Prosjektleder: LUAI AHMED

Beskrivelse: Osteoporose fører til mer enn 8,9 millioner frakturer årlig på verdensbasis, noe som resulterer i en osteoporotisk brudd hvert 3. sekund. Forholdet mellom BMD og risiko for benbrudd er godt etablert. Osteoporotiske brudd øker med alderen. På samme måte øker raten for bentap med alderen. Forekomsten av lav BMD i forbindelse med ulike kroniske sykdommer har utløst mange bekymringer. Mange studier har sett på assosiasjonen av noenkroniske sykdommer med nivåer av BMD, men få studier undersøkte assosiasjoner med endringer av BMD over tid. Ved å studere slike assosiasjoner vil man oppnå bedre kontroll av beinhelse hos disse pasientene. Dette prosjektet har som mål å undersøke sammenhengen mellom selvrapporterte kroniske sykdommer og frekvensen av endringer i hofte- og underarm-BMD og effekten av byrden av kroniske sykdommer på endringer av BMD, ved hjelp av BMD målinger fra Tromsø 5 og Tromsø 6 for å estimere endringer i BMD over tid hos menn og kvinner over 50 år.

Nr.: 8030.00073
Prosjektleder: ANNE ELISE EGGEN

Beskrivelse: Reseptfrie smertestillende midler er en av de mest brukte klasser av legemidler. Selv om disse stoffene er godt tolererte og er velkjente i bruk, kan feil bruk for eksempel hyppig bruk, og samtidig bruk av andre gi bivirkninger. Hovedmålet med studien er å finne mønster for bruk av reseptfrie smertestillende legemidler i Tromsø befolkning og å beskrive hvordan slike mønstre varierer mellom ulike sosioøkonomiske klasse i henhold til alder, kjønn, utdanning, smertetilstander eller intensitet og livsstil.. Studien har til hensikt å utforske hvordan reseptfrie smertestillende legemidler blir brukt, hyppigheten av bruk, samtidig bruk med andre legemidler, årsak til bruk, og om legemidlene kjøpes på apotek eller andre steder.

Nr.: 8030.00077
Prosjektleder: MARIT SOLBU

Beskrivelse: Enkelte, men ikke alle, studier har vist at serum urinsyre (SUA) er assosiert med hjerte- og karsykdom (CVD). Flere markører på nyresykdom, inkludert fallende glomerulær filtrasjonsrate (GFR), økende cystatin C og albuminekskresjon i urinen (UAE), er etablerte risikomarkører for utvikling av CVD. Den rollen SUA og andre markører på nyresykdom, inkludert GFR, cystatin C, UAE, N-acetyl glucosaminidase i urin og orosomucoid i urin, spiller for ending i GFR over lang tid, er ukjent. I tillegg er det individuelle og kombinerte bidraget fra disse markørene, som muligens reflekterer ulike aspekter av de patofysiologiske prosesser som fører til CVD og nyresykdom, ikke tidligere studert. Ved bruk av data fra Tromsø-studiene nummer 4, 5 og 6, inkludert de nevnte markørene på nyresykdom, SUA, metabolske faktorer, blodtrykk og andre relevante baseline-data, vil vi studere assosiasjonene mellom SUA samt de nevnte nyremarkørene og endring i UAE og GFR, så vel som utviklingen av CVD.

Nr.: 8030.00079
Prosjektleder: BJØRN H. STRAND

Beskrivelse: Basert på data fra Tromsøundersøkelsen skal denne multidisiplinære studien undersøke flere forhold ved aldring. 1. Er det slik at målt fysisk funksjon tidlig i livet predikerer kognitiv funksjon og kognitiv svikt senere i livet, og er mulige assosiasjoner like hos begge kjønn og uavhengig av sosioøkonomisk status, og er der andre forhold som påvirker disse mulige assosiasjonen? 2. Har objektive mål på fysisk funksjon betydning for beinmineraltettheten i alderdommen? Og er mulige assosiasjoner like for begge kjønn og uavhengig av sosioøkonomisk status, og påvirkes mulige assosiasjoner av andre eksterne forhold? 3. Hvor stor betydning har tap av fysisk funksjon for overlevelse? 4. har de ulike komponenetene ulik betydning for for assosiasjonen med kognitiv funksjon og kognitiv svikt? For å kunne besvare disse spørsmålne søkes det om tilgang til data på fysisk funksjon, kognitiv funksjon og beinmineraltetthet fra Tromsø 4, 5 og 6,

Nr.: 8030.00084
Prosjektleder: LAILA ARNESDATTER HOPSTOCK

Beskrivelse: Fall er et stort folkehelseproblem for eldre mennesker, med alvorlige helsemessige konsekvenser og høye samfunnsmessige kostnader. Det er viktige å identifisere modifiserbare risikofaktorer for fall hos eldre. Anemi er vanlig i hos eldre og assosiert med funksjonssvikt, som kan resultere i fall. Anemi er en uavhengig risikofaktor for fall år i studier der man har inkludert hospitaliserte eller sykehjemsboende. Vi har undersøkt sammenhengen mellom anemi og fall i 967 hjemmeboende i alderen 65 år og eldre, alle deltagere i KORA (Cooperative Health Research in the Region of Augsburg)-Age studien, en prospektiv study fra Augsburg i Tyskland. Vi fant ikke noen assossiasjon mellom anemi og fall hos eldre i denne normalbefolkningen. Ettersom disse resultatene er forskjellig fra hva man finner i andre publikasjoner ønsker vi nå å sammenligne våre resultater fra KORA-Age med data fra Tromsøundersøkelsen, som ligner KORA-Age med hensyn til tilgjengelige variabler og utvalg.

Nr.: 8030.00085
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Atrieflimmer er den vanligste hjertearytmien med en prevalens på 1-2 %, og den viktigste risikofaktoren til iskemisk hjerneslag. Prevalensen øker med alderen. Alders- og kjønnsspesifikke norske prevalensdata er ikke pbulisert. Vi ønkser å studere prevalensen av selvrapportert atrieflimmer i relasjon til alder, kjønn og risikofaktorer ved å anvende data fra den sjette Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6) fra 2007-2008.

Nr.: 8030.00099
Prosjektleder: TORALF MELSOM

Beskrivelse: Lav fødselsvekt er en antatt viktig risikofaktor for kronisk nyresykdom, fordi lav fødselsvekt er forbundet med lavt medfødt nefron tall. Tidligere studier av fødselsvekt og nyrefunksjon er heftet med usikkerhet fordi nyrefunksjon er estimert ved hjelp av kreatinin. Som ledd i Tromsø 6 studien målte vi glomerulær filtrasjans rate (OFR) 1627 middelaldrende personer i "The Rena! Iohexol-clearance Survey in Tromsø 6" (RENIS-T6). Vi vil nå studere sammenhengen mellom fødselsvekt og målt OFR hos deltagerne i RENIS-T6 som var født i Tromsø. Fødselsvekt hentes fra Statsarkivet for de som ble født i Tromsø å St.El isabeth senteret i erioden 1946 o 1959 .

Nr.: 8030.00101
Prosjektleder: BJARNE KOSTER JACOBSEN

Beskrivelse: Noen tidligere studier har vist en invers assosiasjon mellom alder ved menarke (første menstruasjon) og total dødelighet. Mens det er etablert at tidlig menarke er en risikofaktor for brystkreft, viser flere studier på alder ved menarke og død fra kardiovaskulær årsaker varierte funn. Formålet med oppgaven er å undersøke om det er en sammenheng mellom alder ved menarke og total- og kardiovaskulær dødelighet hos kvinner i Tromsø. Vi bruker data fra Tromsøundersøkelsen for å utforske sammenhenger mellom alder ved menarke og total og kardiovaskulær dødelighet (alle kardiovaskulære årsaker, hjerteinfarkt og slag) blant 14 293 kvinner som møtte til Tromsø 4-undersøkelsen i 1994-1995. I tillegg undersøkes i hvor stor grad det er samsvar mellom oppgitt alder ved menarke på skjemaet som ble fylt ut ved Tromsø 4-undersøkelsen og opplysninger fra Tromsø 3-undersøkelsen 8 år tidligere. Analysene gjøres med kontroll for vanlige risikofaktorer for økt dødelighet, særlig kardiovaskulær dødelighet.

Nr.: 8030.00102
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Det har vært forsket mye på røykings relasjon til helse og sykdom, men det er betraktelig mindre forskning på snusbrukens sammenheng med ulike helsevariabler. Tromsø 6 ble gjennomført i 2007 - 2008. Deltakerne rapporterte blant annet om snusbruk på et utdelt spørreskjema. Denne oppgaven skal undersøke sammenhengen mellom snusbruk og andre helsevariabler i Tromsø 6 det ble spurt om på spørreskjemaene. Videre skal oppgaven sammenlikne dette med helsevariabler hos personer som ikke bruker snus.

Nr.: 8030.00103
Prosjektleder: NINA EMAUS

Beskrivelse: Osteoporotiske beinbrudd utgjør et stort helseproblem i den eldre befolkningen. Hoftebruddene er de mest alvorlige og fører ofte til funksjonstap, redusert livskvalitet og livslengde. Flere studier viser også sammenheng mellom andre osteoporotiske brudd og dødelighet blant eldre. Bruddforekomsten varierer og Norge har verdens høyeste rapporterte forekomst av underarm- og hoftebrudd. Dette prosjektet er en videreføring av et pågående samarbeid mellom osteoporoseforskere i Tromsøundersøkelsen og Dubbo Osteoporosis Epidemiology Study (DOES). Begge er veletablerte befolknings-studier i henholdsvis Australia og Tromsø. Prosjektet skal spesielt fokusere på dødelighet etter osteoporostiske brudd i de to kohortene. Formålet er å undersøke sammenhengen mellom dødelighet og brudd, uansett type og i ulike pasientgrupper ut fra selvrapporterte sykdomsgrupper. Analysene vil bli basert på langsgående data på brudd og dødelighet fra Tromsø 4 i 1994-1995 til og med 2009 og fra DOES i 1988 til d.d. Andre nasjonale og internasjonale kohorter vil bli inkludert i et senere forløp av studien.

Nr.: 8030.00111
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Forekomst av første tilfelle av nydiagnostisert atrieflimmer (forkammerflimmer eller uregelmessig hjerterytme i hjertet) har ikke vært undersøkt tidligere i Norge. Vi antar at sykdommen kan ha økt i forekomst, men vet det ikke sikkert. Med data fra Tromsøundersøkelsen skal vi undersøke hvordan denne sykdommen har utviklet seg når det gjelder forekomst hos kvinner og menn og i ulike arldersgrupper over en periode på 27 år fra 1986-2013.

Nr.: 8030.00114
Prosjektleder: VILMUNDUR GUDNASON

Beskrivelse: Sammenligning af risikofaktorer for hjerte- og karsykdom for ulike populasjoner er liten i dagens vitenskaplige litteratur. Dette skyldes på det faktum at det meste af kardiovaskulære risikofaktorer som rapporteres i vitenskapelige tidsskrifter er presenteret som et gjennomsnitt justert for alder og kjønn. Slik at sammenligningen mellan forskillige populasjoner er mulig, behøves det at resultater av forsking skal væra presentert utfra aldersgrupper og kjønn. Nå publiserer vi gjennomsnitt resultat af tradisjonelle risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom etter alder og kjønn fra REFINE-Reykjavik studien, en populasjonsstudie af 25-70 år gamle menn og kvinner (n = 6661) fra årene 2005-2011. Vi sammenligne forekomsten af aterosklerose af halskar fra REFINE-Reykjavik studiet en av de mest studerte nye kardiovaskulære risikofaktorer i dag. Vi bruker publisetet data fra Tromsø 4 studien. Etter justering for ulike metoder for å definera ateroskleros í halskar i Tromsø 4 sudien og REFINE-Reykjavik studien, var utbredelsen af ateroskleros i halskar i Tromsø 4 og REFINE-Reykjavik studien lik. For at øke sammenlignbarheten mellan REFINE- Reykjavik studien og Tromsø studien ønsker vi nu data fra Tromsø 6 undersøkelsen som ble gjennomført i samme tidsperiode som REFINE-Reykjavik studien.

Nr.: 8030.00118
Prosjektleder: TOM WILSGAARD

Beskrivelse: Fri radikal / oksidativ stressteori setter en økt produksjon av reaktive oksygenforbindelser (ROS) i sentrum av prosesser som fører til aldersrelaterte sykdommer, inkludert kreft. Oksidativ stress oppstår når den naturlige produksjonen av ROS ikke kan balanseres ved hjelp av anti-oksidativ kapasitet i celler og vev, og fører bl.a. til skade på mitokondrie-DNA. ROS kan ikke måles i serumprøver. Imidlertid kan derivater av reaktive oksygen metabolitter (D-ROM) måles som en proxy for ROS produksjon i cellene. Langvarig eksponering oksidativt stress kan føre til relativt stabile epigenetiske modifikasjoner av DNA. Målet med prosjektet er å studere assosiasjonen mellom D-ROM og DNA metylering ved NXN genet med forekomsten av total, bryst, colorectal, lunge og prostatakreft i befolkningen generelt (Tromsøundersøkelsen og ESTHER-studien) og hos personer med diabetes mellitus som har en høy oksidativ stress belastning på grunn av sykdommen (DIANA-studien).

Nr.: 8030.00119
Prosjektleder: ELISE KLOUMAN

Beskrivelse: Selvrapporterte helseplager, som smerter og tretthet, forekommer hyppig i den generelle befolkningen og utgjør en stor del av allmennlegenes hverdag. Plager fra muskel- og skjelettsystemet er også en viktig årsak til sykefravær og uførepensjon. Tall fra NAV viser at i omlag 40 % av sykemeldingene i 2009 var muskel- og skjelettplager angitt som sykemeldingsgrunn. Målet med dette doktorgradsprosjektet er å beskrive forekomst og kjønns-/aldersfordeling av selvrapporterte muskel- og skjelettplager i en generell befolkning. Videre skal prosjektet belyse risikofaktorer for muskel- og skjelettplager, samt undersøke om det er økt dødelighet blant personer med slike plager. Studien er basert på data fra Tromsøundersøkelsen, Tromsø 4 og 6.

Nr.: 8030.00121
Prosjektleder: TOM WILSGAARD

Beskrivelse: The NonCommunicable Diseases Risk Factor Collaboration (NCD-RisC) er et verdensomspennende forskningsnettverk av forskere som fokuserer på analyer av globale trender og helseeffekter av kardiometabolske risikofaktorer. Arbeidet i NCD-RisC foregår i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO). Sammenslutningen har siden 2008 samlet inn et unikt datasett på slike risikofaktorer fra ulike land og ahr utviklet og anvendt statistiske metoder for å estimere nasjonale, regionale og global trender i risikofaktorer. NCD-RisC oppdaterer og utvider pt arbeidet sitt, og Tromsøundersøkelsen er invitert til å delta i samarbeidet og bidra med data på lipider, blodtrykk, glukose, HbA1c, høyde, vekt og røyking fra de seks første tverrsnittsundersøkelsene.

Nr.: 8060.00001
Prosjektleder: RAGNAR HOTVEDT

Beskrivelse: Kunnskapen om uheldige hendelser i helsetjenesten er mangelfull i Norge. Undersøkelser fra andre land viser at ca. 10 % av pasienter som legges inn på vanlige sykehus, rammes av uheldige hendelser. Det er meget få undersøkelser om uheldige hendelser fra psykiatriske sykehus og fra primærhelsetjenesten, og enda færre befolkningsundersøkelser om dette temaet. Vår undersøkelse tar sikte på å kartlegge forekomsten av uheldige hendelser i helsetjenesten i en befolkningsgruppe. Deltakerne i Tromsø 6 ble spurt om de hadde opplevd uheldige hendelser selv, eller hos sine nære pårørende, hvor de mente årsaken lå, og om de noen gang hadde klaget på behandlingen. Vi vil også studere faktorer som kan ha betydning for forekomst av uheldige hendelser, f. eks. alder, kjønn, forekomst av spesielle sykdommer, bruk av fastlege, innleggelse på sykehus og kommunikasjonsproblemer. Vi vil også se på forholdet mellom forekomst av uheldige hendelser som folk selv rapporterer om, og uheldige hendelser som registreres hos Helsetilsynet og Norsk pasientskadeerstatning.

Nr.: 8060.00014
Prosjektleder: OLAV HELGE FØRDE

Beskrivelse: Dette prosjektet har som mål å skape økt innsikt i bruk av fysioterapi og kiropraktikk i en generell befolkning. Vi ønsker å se på sammenhenger mellom bruk av disse helsetjenestene og demografiske, sosioøkonomiske og helsemessige forhold. Vi planlegger å bruke spørreskjema fra den siste Tromsøundersøkelsen, Tromsø 6. Studiet tar sikte på å undersøke demografiske kjennetegn ved bruk av disse helsetjenestene. Vi tar også sikte på å se om det finnes systematiske forskjeller i bruk av disse tjenestene i forhold til sosioøkonomisk status, kontrollert for behov(helsetilstand). Prosjektet har et tverrsnittsdesign. Data vil bli analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk, chi – kvadrat test og regresjonsanalyser. Resultatene av prosjektet vil presenteres i min masteroppgave.

Nr.: 8290.00001
Prosjektleder: NILS ODDBJØRN HENRIKSEN

Beskrivelse: Prosjektet gjelder en mastergradsoppgave i Helsefag ved Universitetet i Tromsø. Utgangspunktet er den økende forekomsten av overvekt og sykdom relatert til livsstil. Dette har blitt til en utfordring for folkehelsen og det ser ut til å være vanskelig å finne gode metoder for behandling og forebygging av overvekt. Det ser også ut til å være en mangel på forståelse av og kunnskaper om hvordan varig vektnedgang gjennom livsstilsendringer oppnås. Gjennom data fra Tromsøundersøkelsen håper vi å finne informanter som hatt en vektnedgang fra Tromsø 4 (1994-1995) til Tromsø 5 (2000-2001), og som har opprettholdt denne i Tromsø 6 (2007-2008). Ved å ekskludere personer med sykdom som kan påvirke vekten håper vi å få tilgang til dem som har hatt en varig vektnedgang gjennom endring i livsstil. Vi ønsker så å gjøre en kvalitativ studie med semistrukturerte intervju av personer som har vært gjennom en slik prosess. På denne måten håper vi å få en dypere forståelse av selve prosessen og bakgrunnen for denne. Forhåpentligvis kan vi på denne måten få ny kunnskap om vektnedgang og livsstilsendringer.

Nr.: 8490.00004
Prosjektleder: ANNE SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Psoriasis er en vanlig kronisk hudsykdom med økende forekomst. Studier antyder at lave vitamin D nivåer kan være assosiert med økt risiko for psoriasis og forverring av psoriasis. Sammenhengene er kun i liten grad analysert i prospektive studier. Det er viktig å få bedre kunnskap om vitamin D sin betydning for psoriasis ettersom vitamin D nivå kan modifiseres og dermed kunne påvirke forekomst av psoriasissykdom og komorbiditeter som fedme, diabetes og hjertekarsykdom. I Tromsøundersøkelsen: Tromsø 4-6 foreligger både genetisk bestemt vitamin D status og serum nivå av vitamin D hos et stort antall menn og kvinner, samt selvrapporterte data for psoriasis. Vi vil bruke denne informasjonen til å studere om vitamin D relaterte gener og serum vitamin D er assosiert med prevalens og insidens av psoriasis og grad av psoriasissykdom.