Tale på årsfesten 2016

Av Husebekk, Anne
Postet 01.04.2016 15:46

UiT_arsfest-4087.jpg

Statssekretær, ordfører, kjære nye doktorer, kolleger, studenter, venner av UiT:

 

Velkommen

Welcome

Bures boahtin

 

Vi feirer i dag det viktigste vedtaket Stortinget har gjort for denne landsdelen. De nordnorske utdanningsinstitusjonene har levert. Vi har bidratt til å øke kompetansen i arbeidsstyrken i nord og å styrke kunnskapen i landsdelen. Bare på 2000-tallet har andelen av arbeidsstyrken i nord som har fullført høyere utdanning, økt fra 17 til mer enn 25 prosent. Kunnskapen fra universitetene og høgskolene har bidratt til forståelse av hvilke ressurser landsdelen har, og hvordan landsdelen kan bidra til nasjonal vekst. Det har gitt identitet og stolthet, og på veien gitt nye muligheter for arbeids- og næringslivet. For første gang er det større økonomisk vekst i nord enn i sør.

Veksten i nord kommer til å fortsette. Studenter, kandidater og forskere ved våre institusjoner kommer fortsatt til å spille en avgjørende rolle i denne veksten.

For to år siden fikk vi et oppdrag fra kunnskapsministeren: Hvordan kan vi gjennom fusjoner heve kvaliteten i norske fagmiljø, og hvordan kan vi styrke Norge og norske miljø i konkurransen mot resten av verden om forskningsmidler, talent og prosjekt. Oppdraget ga oss anledning til å heve blikket og utforske hvilke grep vi i vår nordlige landsdel burde ta for å svare på utfordringene universitetssektoren står overfor.

En solid og veldrevet høgskole i Narvik er over i en ny fase der teknologi, sykepleie og økonomiutdanning er en del av et stort universitet og 3 ulike fakultet. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) ledes fra Narvik med aktivitet ved 6 campus og er i nært samarbeid med NT-fakultetet. Narvik er blitt universitetsby. Vi er glade for å ha fått en dyktig viserektor med sete i Narvik: Edel Storelvmo har sin første arbeidsdag i morgen.

Også Høgskolen i Harstad er over i en ny fase der vernepleie, sykepleie, sikkerhet og beredskap og økonomiutdanning er en del av et stort universitet og 3 ulike fakultet. Harstad er både oljebyen, festspillbyen – og universitetsbyen.  Også her har vi fått på plass en dyktig viserektor i Trond Hammervoll, som har rukket å være noen uker i jobben.

Den faglige ledelsen for en del av virksomheten i Harstad, sitter i Alta. Og Tromsø er blitt hovedsete for en større, sterkere og enda bedre institusjon. Vi har befestet vår posisjon som et av de store og førende breddeuniversitetene i Norge.

Vi er til stede i og for hele landsdelen, slik intensjonen var ved stortingsvedtaket i 1968.

Sammen med statssekretæren viet jeg de første arbeidsdagene i 2016 til å markere fuskjonene i Harstad og Narvik. Jeg er glad for at statssekretæren kunne komme også hit til Tromsø og markere at vi har tatt struktur-oppdraget på alvor og svart på den oppgaven regjeringen ga oss for to år siden.

Denne prosessen har vist at universitetene og høgskolene i nord evner å finne gode løsninger som gjør at vi kan nå opp i konkurransen med andre nasjonale og internasjonale utdannings- og forskningsinstitusjoner om ressurser, forskningsmidler, studenter og ansatte. Og samtidig være en likeverdig partner i samarbeid om de store globale utfordringene. Også vårt søsteruniversitet i sør, Nord, har tatt et betydelig ansvar. Vi har begge krysset fylkesgrenser. Vi har begge virksomhet flere steder med store geografiske avstander. Også Samisk høgskole spiller en avgjørende rolle for kompetanseutvikling på viktige områder i vår del av verden. Jeg mener at arbeidet med strukturendringene i høyere utdanning og forskning viser at vi tar samfunnsoppdraget på alvor, og at vi strekker oss langt for å få til gode samarbeidsarenaer til beste for hele landsdelen. Hvis vi skal utvikle det nordlige Norge som en av de virkelig interessante regionene for investeringer, arbeid og kompetanseutvikling, må vi arbeide sammen.

Fusjoner er hardt arbeid. Jeg vil rette en stor takk til alle dere som har bidratt og lagt ned en innsats langt utover det vi kan kreve. Ennå gjenstår det mye hardt arbeid, noen vanskelige beslutninger skal tas, det vil ta år å realisere det fulle potensialet som ligger i disse fusjonene. Men kan allerede nå konstatere at UiT Norges arktiske universitet, enten det er innenfor teknologi, klima, helse og velferd, eller skole, er blitt en enda viktigere institusjon for å besvare noen av vår tids største utfordringer.

---

Fremtiden, de nærmeste årene, byr på spennende utfordringer for de norske universitetene generelt og for UiT spesielt. Vi må forberede oss på en tilværelse der vi skal møte økene behov og stigende forventninger på den ene siden, med en begrenset ressurstilgang på den andre.

Det er et økende behov for kompetanse, særlig i Nord-Norge. Det nye næringslivet, som driver veksten i verdiskapningen i dag, er kunnskapsintensivt. Grunnlaget for den videre utviklingen av landsdelen ligger her.

Det grønne skiftet og ambisiøse klimamål fra Paris stiller krav til innovasjon, nytenking og ny innsikt. Klimaspørsmålet kan bli et altoverskyggende tema for neste generasjon. Få steder har bedre forutsetninger enn oss for å komme med løsninger, og verden ser mot nord for ny kunnskap, ny teknologi og nye løsninger.

Vi lever lengre, men de som kommer etter oss og skal ta vare på oss som gamle, blir færre.

I havet finnes potensialet for nye legemidler, ren og sunn mat. Igjen ser verden mot nord for svar på utfordringer innenfor helse og velferd.

Vi har som ambisjon å svare på disse forventningene, men konstaterer samtidig at rammebetingelsene utfordres.

Fusjonene har jeg allerede nevnt, de er virkemidler for å skape mer robuste fagmiljø som kan hevde seg bedre i den internasjonale konkurransen om talent og ressurser.

Strukturarbeidet er en del av en politikk som har kvalitet, eksellens og effektivitet som sentrale mantra.

Med den ene hånden gir departementet midler til å dyrke frem verdensledende miljø. Med den andre hånden tar departementet midler fordi vi skal effektivisere og avbyråkratisere.

Regjeringen har oppnevnt en Produktivitetskommisjon som peker på betydelige utfordringer for vår sektor. Våre egne analyser og evalueringer viser også at vi må fortsette hardt arbeid med å øke publiseringer, bedre gjennomføringen og heve kvaliteten på noen områder.

Hvordan forbereder vi oss på å møte økte behov og forventninger med knappere ressurser? Det er lett å ty til tradisjonelle virkemidler: mer styring, mer kontroll, hyppigere rapportering, tettere oppfølging, mer New Public Management. Dette er løsninger som til en viss grad er til stede i debatten i sektoren i dag.

Men det finnes alternativ: nytenking, kreativitet, innovasjon. Jeg vil gjerne peke på noen initiativ som jeg mener er gode veivisere for å møte en krevende fremtid.

Det ene er arbeidet med kvalitet i utdanning. UiT og NTNU har innledet et samarbeid om å sette undervisningskvalitet tydeligere på dagsorden i universitetene. De utdanningene vi tilbyr, skal være kvalitetssikrede og gode, og det å anerkjenne – og merittere – gode undervisere, er et spennende og innovativt grep.

Det andre er å la samfunnet rundt få legge noen flere av premissene for hva vi forsker på og underviser i. Jeg tror på et sterkere samarbeid med arbeids- og næringslivet rundt oss. De bidrar til at utdanningene våre blir mer relevant, at vi har god tilgang på aktuelle problemstillinger, og de kan også gi oss tilgang på talenter, ressurser og kapital. For to uker siden samlet vi arbeids- og næringslivet i denne salen til Peter F. Hjort-seminaret. Vi gjør det fordi de vil bli viktigere for oss i fremtiden. Og så må vi balansere det mot ufravikelige krav til uavhengighet og akademisk frihet.

Et tredje eksempel er arbeidet med fornybar-satsingen. Flere fakultet går sammen om et stort prosjekt. Fakultetene forbereder en satsing der fornybar energi i flere former og karbonfangst, blir adressert. HSL-fakultetet skriver seg inn i prosjektet med filosofimiljøet i spissen. Dette er å tenke nytt. Dette er å ta strategien Drivkraft i nord på alvor. dette er å ta samfunnsutfordringer på alvor. 

Vi kommer til å sette i gang prosesser som handler om styring og ledelse av universitetet, av organisasjonsmodellen og fakultetsstrukturen, vi har en pågående krevende prosess med gjennomgang av studieporteføljen. Vi må møte disse utfordringene konstruktiv og kreativt.

UiT har tradisjon for det. Vi er et universitet som har tatt imot banebrytende metoder og satt ville ideer ut i livet; fra den første læreplanen i medisin, via nye læringsformer og fleksibel utdanning til dagens verdensledende forskningsmiljø. Jeg tror vi utnytter muligheter og møter utfordringer på en god måte ved å holde levende den pionerånden og den uredde nytenkningen som dette universitetet er grunnlagt på og som også har preget våre fusjonspartnere.

Jeg vil gjerne avslutte med å gi en ekstra oppmerksomhet til noen som virkelig er innovative og dristige. De har siden tidlig i høst gjort en iherdig innsats som ambassadører for UiT ved å fortelle om sine studieliv i sosiale medier. Gjennom UiT Experience bidrar disse fem studentene til å spre kunnskap om studielivet ved UiT. De deler raust av sine faglige, sosiale, sportslige - og av og til ikke-sportslige – opplevelser og gjør på den måten en stor innsats for å spre kjennskap til UiT som et attraktivit unviersitet. Jeg vil derfor takke for meg ved å dele ut en blomst til de fire ambasssadørene som er tilstede: Eskil, Eva, Lina og Simon.