Sikkerhet

 Avtrekksskapet er laboratoriets viktigste verneinnretning. Det skal hindre innånding av helsefarlige og irriterende damper og støv, samt forhindre at eksplosive gassblandinger oppstår. Riktig bruk av avtrekksskapet sikrer at forurensninger fjernes på en god og effektiv måte.

• Plasser arbeidet i sentrum av skapet. Her er avtrekket best.
• Ikke overstig den markerte sikkerhetshøyden til luken. Dette vil kunne føre til senket luftstrøm i avtrekksskapet.
• Arbeid med rolige bevegelser. Da skapes ikke turbulens, og man unngår å få forurenset luft ut i pustesonen.
• Oppbevar minst mulig flasker og utstyr i skapet. Mye utstyr vil forstyrre luftstrømmen. Avtrekksskapet er ikke et lagerskap for kjemikalier. Mer informasjon om lagring finner du under lagring og samlagring av kjemikalier.
• Hold dører og vinduer lukket. Åpne dører og vindu kan forårsake at luftstrømmen snur, og går ut av avtrekksskapet.
• Unngå stor trafikk av personer ved avtrekksskapet, da dette kan skape turbulens i skapåpningen. Forurensninger vil kunne komme ut i rommet.
• Hvis en varselindikator varsler redusert luftgjennomstrømning, eller ved mistanke om feil på skapet, skal skapet stenges og labansvarlig varsles. Kontakt Avdeling for bygg og eiendom for oppfølging.
• Tøm og rengjør avtrekksskapet etter bruk.
• Når skapet ikke er i bruk, skal luken være nede.

Avtrekk og alarmer sjekkes årlig i regi av Avdeling for bygg og eiendom. En etikett på skapet vil vise dato for sist kontroll og hastighet på luftstrømmen som ble målt. Denne skal være minst 0,4 – 0,5 meter/sekund. Ved lavere luftstrøm vil avtrekksskapet stenges for bruk. Kontrollen vil varsles i god tid, slik at brukere får klargjort avtrekksskapene for inspeksjon.

LAF-benk (sterilbenk) og sikkerhetsbenk er viktige verneinnretninger på laboratorier som håndterer biologiske faktorer. Disse benkene er ikke avtrekksskap, da filteret som brukes kun er beregnet på biologisk materiale. Flyktige og giftige kjemikalier skal ikke benyttes i disse benkene.

LAF-benk (sterilbenk) skal beskytte materialet det jobbes med. Luften steriliseres gjennom filter og blåses over arbeidsflaten som partikkelfri laminær luftstrøm (LAF). Brukeren beskyttes ikke av en LAF-benk.

Sikkerhetsbenker skal beskytte operatøren. Sikkerhetsbenkene finnes i tre forskjellige klasser.

• Klasse I: Beskytter bruker og omgivelsene. Luftstrømmen går bort fra brukeren, og utluften blir filtrert gjennom HEPA-filer for å fjerne bakterier, sporer og virus. Arbeidsprosessen er ikke steril, og gir ingen beskyttelse til materialet.
• Klasse II: Beskytter bruker, omgivelsene og produktet. En vertikal, nedadgående luftstrøm gir materialbeskyttelse, brukerbeskyttelse og HEPA-filtrert utluft til omgivelsene. Det finnes ulike typer klasse II-benker. Alle er konstruert for arbeid med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 1, 2 og 3. Ved bruk av flyktige og giftige kjemikalier, må sikkerhetsbenken kobles til ventilasjon.
• Klasse III: Beskytter bruker, omgivelsene og produktet. Dette er lukkede og gasstette benker, hvor arbeidet utføres gjennom lange gummihansker/ermer. Luften filtreres i HEPA-filter både ved inntak og utløp. Det er undertrykk i benken, og det oppnås derfor maksimal beskyttelse av bruker, produkt og omgivelsene. Benkene er designet for svært smittsomme biologiske faktorer og for utførelse av farlige operasjoner.

Førstehjelpsutstyr finnes i førstehjelpsskap på enhetene. Noen typer risikofylte aktiviteter og arbeidsoppgaver kan kreve ekstra førstehjelpsutstyr utover det som er tilgjengelig i skapene, og må derfor anskaffes før arbeidet starter. Hvilket førstehjelpsutstyr som er nødvendig for arbeidsoppgaven skal komme frem av risikovurdering av oppgaven. 

Personlig verneutstyr er alt utstyr, inkludert tilbehør, som blir bruk av en ansatt under arbeid for å beskytte mot risiko og fare som kan true helse og sikkerhet.

Arbeidstilsynet har flere nyttige temasider angående personlig verneutstyr:

• Temaside om hjelm og annet hodevern
• Temaside om personlig verneutsyr
• Temaside om støy og hørselsvern
• Temaside om vernehansker
• Temaside om åndedrettsvern

Eksempler på personlig verneutstyr er:

• Hansker  - om dette benyttes anbefales det å lese Arbeidstilsynets informasjon om vått arbeid
• Øyevern/ansiktsvern
• Hørselsvern
• Labfrakk
• Fottøy
• Hjelm
• Høydesikringsutstyr

Personlig verneutstyr skal benyttes hvis vern om liv og helse ikke kan oppnås på annen måte. Det er leders ansvar at arbeidstakerne bruker tilfredsstillende personlig verneutstyr, og at de får opplæring i bruken av dette. Leder skal sikre at verneutstyret finnes i passende antall, og at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand. Arbeidstaker plikter å benytte påbudt verneutstyr, og på den måten medvirke til å forhindre ulykker og helseskader.

Bruk av personlig verneutstyr skal bygge på risikovurderingen.  For enkelte typer arbeid som medfører særlig fare for liv og helse, skal arbeidsgiver utarbeide rutiner som blant annet angir nødvendig personlig verneutstyr ved utførelse av arbeidet.

I forskrift om utførelse av arbeid stilles det krav om bruk av verneutstyr i forbindelse med

• Arbeid med kjemikalier
• Arbeid med isocyanater
• Arbeid med asbest
• Varmt arbeid
• arbeid med biologiske faktorer
• Arbeid med fare for forplantningsskader
• Arbeid med kunstig optisk stråling
• Montering og demontering av stillaser
• Bergverksarbeid med fare for gass i luften

Bedriftshelsetjenesten kan konsulteres ved spørsmål angående valg og bruk av personlig verneutstyr.

Alle rom det der benyttes eller oppbevares kjemikalier, gass under trykk eller det er andre forhold som kan medføre fare for helse eller miljø, skal ha romkort. Romkort henges opp på eller ved alle dører inn til rommet. 

Romkortet gir en kortfattet informasjon om særlige farer og hvem som er kontaktperson for rommet. Romkortet er viktig for innsatspersonalet i en skadebegrensningssituasjon. 

Veiledning for romkort beskriver hvordan romkortet skal fylles ut. Se gjerne eksempel på utfylt romkort. I Fareskilt til romkort med CLP-piktogrammer finnes farepiktogrammer til bruk på romkortene. 

Nyttige ressurser:

• Mal for romkort
• Eksempel på utfylt romkort
• Fareskilt til romkort med CLP-piktogrammer
• Veiledning for romkort

UiTs stoffkartotek Workplace safety

• Arbeidstilsynets temaside om kjemikalier
• DSBs veiledning til forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen
• Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen 
• Miljødirektoratets stoffliste (kjemikaliesøk)

[LENKE]https://uit.no/ansatte/hms/sikkerhet#stoffkartotek

[LENKE]https://uit.no/ansatte/hms/helse#yrkesvaksine

Retningslinje

• Retningslinje for drift og vedlikehold av stoffkartotek ved UiT (ny versjon kommer)

Det elektroniske stoffkartoteket
Workplace safety

Funksjonsbeskrivelser

• Funksjonsbeskrivelse for støttefunksjoner i Workplace Safety (kommer)
• Taushetserklæring stoffkartoteksuperbruker (ny versjon kommer)

Andre ressurser

• Det europeiske kjemikalieverket (ECHA)
• Forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften)
• Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften)
• Miljødirektoratet: Kjemikalieregelverket REACH
• Miljødirektoratet: Klassifisering og merking av kjemikalier (CLP)

Videoer

Del 1: Opplæring lesebruker, stoffkartotekkontakt og lokal administrator

Del 2: Opplæring stoffkartotekkontakt og lokal administrator

Del 3: Opplæring lokal administrator

[LENKE]https://uit.no/ansatte/hms/sikkerhet#stoffkartotek

Selv om det kan være fristende å ta vare på kjemikalier som ikke lenger er i bruk, er det viktig at disse blir avhendet. Noen kjemikalier kan for eksempel utvikle ytterligere fareegenskaper over tid, mens andre kan skade beholderen de oppbevares i. Ved å avhende kjemikalier som ikke lenger er i bruk, er vi med på å hindre eksponering for helseskadelige stoffer, ulykker og miljøforurensning. 

Beholdningen av kjemikalier på de ulike laboratoriene skal gjennomgås årlig, og kjemikaliene som ikke lenger benyttes avhendes i hendhold til rutine for avhendig av kjemikalieavfall.

Hvis et kjemikalie kan medføre fysiske farer, helseskade eller miljøforstyrrelse, skal det vurderes om det finnes et alternativ som medfører lavere risiko for en slik virkning. Hvis et slikt alternativ finnes, skal dette velges, så lenge det kan skje uten at det blir urimelig dyrt eller medfører andre problemer. Hvis det ikke er mulig å substituere et slik kjemikalie, skal det i risikovurderingen dokumenteres at substitusjon er vurdert.

Miljødirektoratet har nyttig informasjon angående substitusjon av kjemikalier.

Kjemikalier skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Lagring av kjemikalier skal skje i henhold til informasjon i avsnitt 7 i sikkerhetsdatabladet. Det er viktig at man unngår samlagring av kjemikalier som kan reagere med hverandre. En oversikt som viser hvilke kjemikalier som kan, og ikke kan, samlagres på bakgrunn av fareegenskaper finnes i Tabell for samlagring av kjemikalier. 

I sikkerhetsdatabladets avsnitt 10, Stabilitet og reaktivitet, finnes informasjon om hvilke kjemikalier det aktuelle kjemikaliet kan utløse slike reaksjoner med.

Ved lang tids lagring kan noen kjemikalier skade beholderen de er lagret i, eller omdannes kjemikalier som får ytterligere fareegenskaper. Et eksempel på slike kjemikalier er peroksiddannende kjemikalier. Egne rutiner for blant annet lagring og testing av peroksiddannelse finnes i rutine for håntering av peroksiddannende kjemikalier. 

Eksplosive kjemikalier kan kun kjøpes inn, lagres og håndteres når det foreligger et dokumentert yrkesmessig behov for dette. Dokumentasjon skal være en del av risikovurderingen som er godkjent av leder. Innkjøp av slike kjemikalier skal meldes til fakultetet/enhetens beredskapsrådgiver. Mer informasjon om innkjøp og håndtering av eksplosive kjemikalier finnes i rutine for håndtering av eksplosjons- og brannfarlige stoffer.

Eksplosive kjemikalier skal ikke leveres inn til lokalt avfallsmottak. Kontakt fagperson for kjemikalieavfall hvis du ønsker å avhende slike kjemikalier.

Noen kjemikalier kan over tid reagere med oksygen i luft og danne eksplosive peroksider. Disse kalles peroksiddannende kjemikalier. I rutine for håndtering av peroksiddannende kjemikalier kan du lese mer om hvordan du kjenner igjen slike kjemikalier og hvordan disse skal oppbevares og avhendes. Peroksiddannende kjemikalier skal merkes med merkelapp for peroksiddannende kjemikalier og sjekkes for peroksiddannelse hver tredje måned.

Før oppstart av arbeid med gass under trykk og flytende nitrogen må HMS-0505 Gasskurs være dokumentert gjennomført. Det er i tillegg viktig å sette seg inn i gassens sikkerhetsdatablad. Her vil du blant annet få opplysninger om fareegenskaper, førstehjelpstiltak, håndtering og lagring, og hva du skal gjøre hvis du får et utilsiktet utslipp av gassen. 

Gass under trykk

Kun erfarne personer som har mottatt opplæring skal håndtere gass under trykk. Gassbeholdere må beskyttes mot fysisk skade, og de skal ikke dras, rulles, skyves eller slippes. Etiketter fra leverandør må ikke fjernes eller gjøres uleselige. Når beholderene skal flyttes, må det benyttes korrekt utstyr, for eksempel tralle eller truck, selv for korte avstander. Ventilhetten beholdes på til gassflasken er på plass og forsvarlig sikret mot å velte. 

Gassbeholdere skal alltid være sikret i oppreist stilling. Alle ventiler må stenges når beholderen ikke er i bruk, selv om den er tilknyttet forbruksutstyr. Beholderens ventilåpninger må holdes rene og frie for forurensninger, spesielt olje og vann. Hvis du oppdager skadede ventiler eller ventiler som er vanskelig å benytte, må dette rapporteres umiddelbart til leverandør. Hvis det følger med blindmutter til beholderen, skal denne monteres på ventilen umiddelbart etter frakobling fra forbruksutstyr. 

Beholderene skal oppbevares i rom med god ventilasjon, og ikke utsettes for åpen flamme eller annen type oppvarming. Gassbeholdere må ikke utsettes for varme over 45 °C. 

Avfall: Små gassbeholdere med hydrokarbon gassblanding og brannfarlige aerosolbeholdere leveres til lokal kontaktperson for kjemikalieavfall etter lokale rutiner. UN- og avfallsstoffnummer til klassifisering på kjemikalieavfallsetiketten, finnes i Sorteringsskjema for kjemikalieavfall ut fra fareegenskaper. 

Gassylindere hentes og erstattes i henhold til UiTs rammeavtale med for innkjøp av gass. 

Flytende nitrogen

Ved hudkontakt kan flytende nitrogen, kald gass eller uisolert armatur forårsake alvorlige frostskader. Det vil ved håndtering av flytende nitrogen i romtemperatur være fare for sprut og eksplosjon derson nitrgen blir varm nok. Når flytende nitrogen går over i gassform, vil oksygennivået i lufta synke. Dette innebærer kvelningsfare eller trykkstigning ved fordamping.

Bruk alltid kuldeisolerende hansker og beskyttelsesbriller/visir. Ikke bruk smykker, ringer og lignende av metall på armer og fingre. 

Mer infomasjon om bruk av flytende nitrogen, finnes i Rutine for bruk av flytende nitrogen. Før fylling av flytende nitrogen må HMS-0505 Gasskurs gjennomføres, som inkluderer praktisk opplæring i håndtering av flytende nitrogen og bruk av fyllestasjon. De aktuelle av følgende rutiner må også følges:

• Rutine for transport av kjemikalier, farlig avfall, gasser og flytende nitrogen i kulvert og korridor
• Rutine for transport av farlig gods på offentlig vei
• Rutine for bruk av fyllestasjon for flytende nitrogen ved MH

[LENKE]https://uit.no/ansatte/hms/rammeverktoy#hms-risikovurdering

[LENKE]https://uit.no/ansatte/hms/sikkerhet#v-pills-815602

Håndtering av søl avhenger av mengden og typen kjemikalie. Det er derfor viktig å planlegge hva som skal gjøres i tilfelle søl, før en begynner å bruke et kjemikalie. 

Mulige tiltak kan være å:

• slå av brennere og andre varmekilder
• åpne vinduer
• kontakte en kvalifisert person
• fjerne sølet
• varsle leder eller veileder

Søl skal ikke fjernes hvis en ikke er kjent med risikoene forbundet med kjemikaliet. I slike tilfeller skal laboratoriet evakueres, dører lukkes og leder varsles. 

Ved fjerning av kjemikaliesøl i liten skala skal en:

• Identifisere sølt stoff. Bruk sikkerhetsdatablad for å finne ut hvordan utslippet skal håndteres. 
• Finne riktig utstyr før sølet fjernes.
• Finne nødvending utstyr i beredskapsskap. Her finnes ulike absorbenter for væskesøl, hansker, vernebriller, skoovertrakk, engangsoverall, støvmasker, åndedrettsvern, avfallsposer, kost og brett med mer.
• I tilfelle brann bruke slukkere, tepper eller brannslanger.

Håndtering av kjemikaliesøl i stor skala: 

• utløs brannalarm og forlat området
• varsle nødetater og UiTs interne nødnummer

Uhell med kjemikalier meldes som HMS-avvik.

[LENKE]https://uit.no/ansatte/hms/sikkerhet#kjemikalieavfall

Retningslinje

• Retningslinje for håndtering av kjemikalier

Rutiner

• Rutine for bruk av flytende nitrogen
• Rutine for bruk av fyllestasjon for flytende nitrogen ved MH
• Rutine for håndtering av eksplosjons- og brannfarlige stoffer
• Rutine for håndtering av peroksiddannende kjemikalier
• Rutine for transport av kjemikalier, farlig avfall, gasser og flytende nitrogen i kulvert og korridor
• Rutine for transport av kjemikalier, farlig avfall, gasser og flytende nitrogen på offentlig vei
  Rutine for arbeid med kreftfremkallende kjemikalier)
• Rutine for bruk av flussyre (hydrogenfluorid og andre fluorholdige syrer)
• Rutine for bruk av etidiumbromid
• Rutine for bruk av cytostatika
• Rutine for arbeid med bunsenbrennere/gassbrennere
• Rutine for bruk av legemidler

Skjema og veiledninger

• Merkelapper peroksiddannere
• Skjema for kombinasjonsanalyse (KA)
• Tabell for samlagring av kjemikalier
• Veiledning til kombinasjonsanalyse (KA)

Mens biologisk materiale kan være ufarlig, kan levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endoparasitter og prioner forårsake infeksjon, allergi eller giftvirkning hos mennesker. Disse kalles biologiske faktorer. Biologiske faktorer kan være naturlig forekommende eller genmodifiserte. Det er viktig å merke seg at enkelte biologiske faktorer kan være helseskadelige selv om de ikke forårsaker smittsomme sykdommer. Et eksempel på dette er enkelte mikroorganismer som kan danne giftstoffer. Eksponering for ikke-smittsomme biologiske faktorer kan over tid også føre til kroniske helseplager som KOLS, bronkitt, astma, allergisk alveolitt og allergisk eksem. 

Biologiske faktorer skal håndteres i henhold til rutine for håndtering av biologiske faktorer og humant materiale.

Før arbeidet starter skal:

• arbeidet være risikovurdert. 
• lokal sikkerhetsopplæring være gjennomført
• det sendes melding til Arbeidstilsynet ved første gangs bruk av biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2 eller høyere. Se informasjon om smitterisikogruppe under. Meldingen skal skje minst 30 dager før arbeidet starter. Det sendes kopi av meldinga til faktultetet. Arbeid med biologiske faktorer med smitterisikogruppe 3 eller 4 kan ikke utføres uten godkjenning fra rektor.
• laboratoriet må tilfredsstille kravene til inneslutningsnivå for den biologiske faktorens smitterisikogruppe. Oversikt over kravene til inneslutningsnivå finnes i § 8-4 i Forskrift om utføring og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften). 
• det skal komme frem av risikovurderingen om det er behov for vaksine.
  

Dersom en kan bli eller har blitt eksponert for biologiske faktorer i risikogruppe 3 eller 4 skal en registreres i eksponeringsregisteret og tilbys personlig helseundersøkelse.

Smitterisikogruppe

Biologiske faktorer deles i fire forskjellige smitterisikogrupper. Hvilken gruppe de tilhører vil være oppgitt av leverandør. Der denne type informasjon ikke er tilgjengelig, skal den som har ansvaret for det daglige arbeidet vurdere hvilken gruppe faktoren tilhører. Dette skal dokumenteres.

Smitterisikogruppe 1

• Gir sannsynligvis ikke sykdom hos mennesker

Smitterisikogruppe 2

• Kan gi sykdom hos mennesker og være til fare for arbeidstakere
• Det er usannsynlig at de vil spre seg til samfunnet
• Det er vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling

Smitterisikogruppe 3

• Kan gi alvorlig sykdom hos mennesker og kan være en alvorlig fare for arbeidstakere
• Det er risiko for spredning til samfunnet
• Det er vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling

Smitterisikogruppe 4

• Gir alvorlig sykdom hos menneske og er en alvorlig fare for arbeidstakere
• Det er stor risiko for spredning til samfunnet
• Det er vanligvis ingen effektive forebyggende tiltak eller behandling

Genmodifiserte organismer (GMO) er organismer som har fått den genetiske sammensetningen endret ved bruk av gen- eller celleteknologi. Organismer som har fått forandret den genetiske sammensetningen ved hjelp av tradisjonell kryssing eller mutagenese er ikke genmodifiserte.

Enkelte gener som benyttes i GMO kan tenkes å innebære en helserisiko for mennesker. Gener for motstandskraft mot antibiotika er blant disse. Dette er gener som brukes mye i forskning, fordi de gjør det mulig å skille genmodifiserte bakterier fra andre bakterier. Vi ønsker ikke at disse genene skal komme over i sykdomsfremmende bakterier og gjøre dem motstandsdyktige mot antibiotikabehandling.

Krav om godkjenning av laboratorier: Laboratorier og andre arealer der GMO skal benyttes, lagres eller midlertidig oppbevares må være godkjent hos Helsedirektoratet. 

Krav til melding eller godkjenning av aktivitet: Før en ny GMO eller en ny protokoll med endret bruk av en GMO tas i bruk, skal dette meldes eller søkes godkjent av Helsedirektoratet. Kravene til melding eller godkjenning avhenger av risikogruppe og om det gjelder genmodifiserte mikroorganismer, planter eller dyr.

Mer informasjon om krav til godkjenning av laboratorier og krav til melding eller godkjenning av aktivitet finnes i rutine for håndtering av genmodifiserte organismer (GMO) Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer, Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte dyr og Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte planter. 

Før arbeidet starter skal:

• arbeidet være risikovurdert. 
• lokal sikkerhetsopplæring være gjennomført

[LENKE]https://uit.no/ansatte/hms/rammeverktoy#hms-risikovurdering

Når man arbeider med biologisk materiale, er det viktig å forberede seg på eventuelle uhell for å minimerer risikoen for kontaminering, infeksjon eller andre farer. Derfor er det viktig å gjennomføre en grundig risikovurdering før arbeidet starter. Identifiser potensielle farer og vurder sannsynligheten og konsekvensene av uhell. Uhell med biologisk materiale skal meldes som HMS-avvik.

Du vil finne informasjon om hvordan uhell og søl med ulike typer biologisk materiale skal håndteres i:

• Rutine for håndtering av biologisk materiale på laboratoriet
• Rutine for håndtering av biologiske faktorer og humant materiale
• Rutine for håndtering av genmodifiserte organismer

Andre nyttige ressurser:

• Førstehjelp ved blodsøk og stikk-/skjæreskade (brosjyre Hemis)

[LENKE]https://uit.no/ansatte/hms/sikkerhet#problem-_og_smittefarlig_avfall

Reningslinje

• Retningslinje for håndtering av biologisk materiale

Rutiner

• Rutine for håndtering av biologisk materiale på laboratoriet
• Rutine for håndtering av biologiske faktorer og humant materiale
• Rutine for håndtering av forsøksdyr
• Rutine for håndtering av genmodifiserte organismer (GMO)

Skjema og veiledning

• Tiltakskort ved søl av biologiske faktorer og genmodifiserte organismer (GMO)
• Tiltakskort ved stikk-, kutt- og bittskader og blodsøl
• Skjema for gjennomføring av kombinasjonsanalyse (KA)
• Veiledning til kombinasjonsanalyse

Forskrifter

• Forskrift om utførelse av arbeid
• Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer
• Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte dyr
• Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte planter
• Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)

Annet

• Arbeidstilsynets temaside om biologiske faktorer
• Førstehjelp ved blodsøk og stikk-/skjæreskade (brosjyre Hemis)

Ioniserende stråling er stråling som har høy nok energi til å bryte kjemiske bindinger i det bestrålte materialet. 

Eksempler på ioniserende stråling er alfa- beta-, gammastråling, nøytronstråling eller røntgenstråling.

Registrering og godkjenning av prosjekter
Prosjektkoordinator skal registrere alle prosjekter som inkluderer bruk av ioniserende stråling hos sentral strålevernkoordinator før prosjektet starter, se Skjema for registrering av prosjekt som inkluderer åpne radioaktive kilder og Skjema for registrering av prosjekt som inkluderer håndtering av røntgen og kapslede kilder.

Oversikt over og kontroll med strålekilder
Enheten skal ha oversikt over alle strålekilder. Dette gjelder åpne radioaktive kilder, kapslede radioaktive kilder, røntgenapparater og elektronmikroskop. For åpne radioaktive strålekilder skal det føres en oversikt over radionuklider og aktiviteter på brukerstedet, jf skjema for oversikt over åpne radioaktive kilder på brukerstedet. Nytt strålegivende utstyr som kjøpes inn skal meldes til lokal strålevernkoordinator (LSK) og Sentral strålevernkoordinator (SSK).

Isotoplaboratorier og klassifisering av arbeidsområder
Alt arbeid med åpne radioaktive kilder over unntaksgrensene i vedlegg til forskriften skal foregå i isotoplaboratorier type B eller C avhengig av aktivitetsnivå, jf aktivitetsgrenser for arbeid med åpne radioaktive kilder.

Kontroller av strålenivå på arbeidsplassen og kontaminasjonskontroller
Det skal gjennomføres rutinemessig kontroll av strålenivå og evt. kontaminasjonskontroller på steder der det arbeides med stråling, lagres radioaktive stoffer eller radioaktivt avfall, 

Avfallshåndtering
Avfall skal håndteres i henhold til retningslinje for håndtering av farlig avfall med tilhørende rutine for klargjøring av radioaktivt avfall til avhending

Utslipp av radioaktive stoffer til miljøet er ikke tillatt uten godkjenning fra rektor, ved SSK. Det må alltid søkes om godkjenning før oppstart av arbeid som medfører utslipp.

Ikke-ioniserende stråling er stråling som ikke har høy nok energi til å ionisere et atom eller et molekyl, det vil si stråling med lavere energi enn 12,6 keV. Ikke-ioniserende stråling deles i to hovedgrupper, optisk stråling og elektromagnetiske felt.

Optisk stråling (UV, synlig, IR) omfatter både koherent optisk stråling (laser) og ikke-koherent optisk stråling.
Med elektromagnetiske felt menes: statiske elektriske, statiske magnetiske, tidsvarierende elektriske, tidsvarierende magnetiske og elektromagnetiske felt med frekvenser opp til 300 GHz, dvs. både statiske, lavfrekvente og radiofrekvente felt.

Oversikt over og kontroll med strålekilder
Enheten skal ha oversikt over alle sterke ikke-ioniserende strålekilder. Dette gjelder UVC-kilder og lasere i klasse av 3R, 3B og 4, og elektronmikroskop. Nytt strålegivende utstyr som kjøpes inn skal meldes til lokal strålevernkoordinator (LSK) og sentral strålevernkoordinator (SSK).

Sentral strålevernkoordinator (SSK) ivaretar det overordnede strålevernet ved UiT, se funksjonsbeskrivelse for SSK. SSK skal veilede arbeidstakere om sikker håndtering av strålekilder samt bruk av verne- og måleutstyr. SKK er UiTs kontaktperson mot DSA. SSK ved UiT er: Martina Havelkova

Lokal strålevernkoordinator (LSK) ivaretar strålevernet ved fakultetet/enheten, se funksjonsbeskrivelse for LSK. LSK blant annet skal godkjenne C-lab’er, bistå ved risikovurderinger og veilede arbeidstakere om sikker bruk av strålekilder.

Strålevernkontakt (SK) ivaretar strålevernet ved instituttet eller enheten, se funksjonsbeskrivelse for SK. SK skal blant annet se til at finnes en oversikt over radioaktive kilder der slike kilder benyttes, delta på risikovurderinger og koordinere lokal opplæring av nye brukere i samarbeid med PK og LSK.

Prosjektkoordinator (PK) ivaretar oppgaver ved oppstart og gjennomføring av forskingsprosjekter som omfatter håndtering av ioniserende stråling, se funksjonsbeskrivelse for PK. PK skal registrere alt arbeid med bruk av ioniserende stråling hos SSK, gjennomføre risikovurderinger, ha oversikt over alle brukere på eget prosjekt og se til at det gis lokal opplæring til brukere på eget prosjekt.

Retningslinje

• Retningslinje for håndtering av ulike typer stråling

Rutiner, ioniserende stråling

• Rutine for håndtering av åpne radioaktive kilder
• Rutine for håndtering av utstyr som avgir røntgenstråling
• Rutine for bruk av isotoplab type B (hotlab)
• Rutine for kontroll av strålevernreatert måleutstyr
• Rutine for etablering av kontrollkort og tolking av kontrollkortverdier

Rutiner, ikke-ioniserende stråling

• Rutine for håndtering av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC)
• Rutine for håndtering av laser
• Rutine for håndtering av kunstig optisk stråling og elektromagnetiske felt

Skjema

• Skjema for registrering av prosjekt som inkluderer åpne radioaktive kilder
• Skjema for registrering av prosjekt som inkluderer håndtering av røntgen og kapslede kilder
• Skjema for oversikt over åpne radioaktive kilder på brukerstedet

Funskjonsbeskrivelser

• Funksjonsbeskrivelse for SSK
• Funksjonsbeskrivelse for LSK
• Funksjonsbeskrivelse for SK
• Funksjonsbeskrivelse for PK

Annen informasjon

• Innhold i lokal sikkerhetsopplæring ved bruk av ioniserende stråling
• Oversikt over kurs i strålevern for ulike typer stråling
• Aktivitetsgrenser for arbeid med åpne radioaktive kilder
• Informasjon ved registrering av ioniserende og ikke-ioniserende strålekilde
• Radioaktivt avfall
• Avviksrapportering og varsling