Studiet er et heltidsstudium på 3 år og utgjør 180 studiepoeng. Obligatoriske praksisstudier utgjør til sammen 30 uker fulltidsstudier. Alle emner er obligatoriske, bygger på hverandre og stiller gradvis høyere krav til studentenes kompetanse og selvstendighet. Studentene kommer tidlig i gang med praksisstudier, og det er en tett kobling mellom undervisning og praksisstudiene.

Første studieår

Det første studieåret retter fokus mot kroppens normale oppbygning og dens utvikling gjennom livsløpet. Det er mye praktisk undervisning, og studentene kommer godt i gang med å lære analyse av bevegelser og undersøkelse av funksjon hos både barn, voksne og eldre. Studentene tilegner seg kunnskap om ulike måter å forstå begrepene kropp, helse og funksjon på, og deres sammenheng med kultur og samfunn. I løpet av studieåret utvikler studentene en begynnende forståelse av folkehelse og folkehelsearbeid, og får erfaring med å instruere grupper i bevegelsesaktiviteter. Undervisningen tar også for seg fysioterapeuters arbeidsoppgaver, profesjonens samfunnsmandat og fagets historie. Fysioterapistudentene møter studenter fra andre helseprofesjonsutdanninger i felles undervisning som utgjør starten på utvikling av tverrprofesjonell samarbeidskompetanse. Praksisstudier utgjør til sammen 4 uker.

Andre studieår

I andre studieår lærer studentene om hvordan sykdom, belastninger og plager påvirker funksjon og livskvalitet. Undervisningen utfordrer dem til å reflektere over hvordan helse, funksjon og deltakelse påvirkes av et samspill mellom biologiske og fysiologiske prosesser og personlige, miljømessige, sosiale og kulturelle forhold. Gjennom studieåret får studentene øvet på klinisk undersøkelse, resonnering, vurdering og behandling. Læringsaktivitetene legger til rette for å videreutvikle evnen til å se sammenhenger mellom ulike deler av en pasientundersøkelse og beskrive funn på en oversiktlig og strukturert måte. Studieåret inneholder innføring i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk, som også kobles til klinisk praksis og dokumentasjon i fysioterapi. Praksisstudier utgjør til sammen 12 uker.

Tredje studieår

I løpet av tredje studieår utvikler studentene større grad av faglig og profesjonell selvstendighet, for å kunne møte de krav og forventninger som stilles til en ferdigutdannet fysioterapeut. Undervisningen tar opp en bredde av kliniske temaer og problemstillinger som fysioterapeuter møter i praksis. Dokumentasjon av praksis, systematisk refleksjon over egne erfaringer og bruk av forskningsbasert kunnskap står sentralt. Studieåret inneholder også fordypning i folkehelsearbeid, hvor studentene lærer om hvordan helse, funksjon, aktivitet og deltakelse henger sammen med organisatoriske, demografiske, miljømessige og mellommenneskelige forhold. I bacheloroppgaven fordyper studentene seg i et selvvalgt tema innen fysioterapi, og får erfaring med å gjennomføre og rapportere et faglig utviklingsprosjekt der vitenskapelige metoder tas i bruk. Praksisstudier utgjør til sammen 14 uker.

Kunnskap

• Har inngående kunnskap om kroppens struktur, funksjon og utvikling som forutsetning for helse, aktivitet, deltakelse og mestring i et livsløpsperspektiv.
• Har bred kunnskap om hvordan bevegelser oppstår i samspill mellom individ og miljø, og har betydning for funksjonsevne og helse.
• Har bred kunnskap om forhold som virker oppbyggende eller nedbrytende på kroppen og faktorer som fremmer eller hemmer bevegelsesfunksjon.
• Har bred kunnskap om fysioterapeutisk undersøkelse, tiltak og vurdering.
• Har bred kunnskap om bevegelse, aktivitet og deltakelse som helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak.
• Har kunnskap om sammenhenger mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og har innsikt i hvilken betydning sosiale og kulturelle forhold har for folkehelse.
• Har kunnskap om fysioterapiens historie, samfunnsoppdrag og rammebetingelser, og kjenner til utviklingstrekk i samfunnet med betydning for organisering av helsevesenet.
• Har kunnskap om forskningsetikk, vitenskapsteorier og kunnskapsteorier med relevans for fysioterapi, og metoder for innsamling, bearbeiding og analyse av forskningsdata.

Ferdigheter

• Kan reflektere over ulike perspektiver på kropp, helse, sykdom og funksjonsnedsettelse.
• Kan undersøke menneskekroppen med vekt på bevegelse og funksjon, stille kliniske diagnoser, vurdere indikasjon for tiltak og gjennomføre og evaluere disse.
• Kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse til å forstå, motivere og samhandle med brukere, pasienter og pårørende som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser.
• Kan planlegge, gjennomføre og koordinere habiliterings- og rehabiliteringsprosesser i samarbeid med pasienter, pårørende og andre fagpersoner.
• Kan innhente informasjon om helsetilstanden i befolkningen, kartlegge miljøfaktorer som er av betydning for menneskers helse og planlegge, iverksette og evaluere tiltak som fremmer folkehelsen.
• Kan redegjøre for helse- og velferdssystemets organisering og andre profesjoners kompetanseområde som grunnlag for samarbeid.

Generell kompetanse

• Har bred kompetanse i å utvikle, vedlikeholde og gjenopprette bevegelsesutfoldelse og funksjon for å fremme mestring, livskvalitet og deltakelse hos pasienter/brukere.
• Kan planlegge, gjennomføre og dokumentere fysioterapivirksomhet i tråd med gjeldende lover og regelverk, innhente nødvendig bistand og henvise videre ved behov.
• Kan opptre med respekt, omsorg og empati og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse.
• Har kompetanse og holdninger som bidrar til å sikre et faglig forsvarlig, likeverdig og tilpasset tilbud om fysioterapi til alle grupper i samfunnet.
• Har utviklet en tydelig profesjonsidentitet som fysioterapeut og kan planlegge, delta i og lede samarbeid på tvers av fagmiljøer, profesjoner, sektorer, virksomheter og nivåer.
• Kan tilegne seg ny kunnskap, anvende relevante teoretiske perspektiver i arbeid med faglige problemstillinger og formidle fysioterapifaglig kunnskap tilpasset ulike målgrupper.

Som autorisert fysioterapeut kan du jobbe i alle deler av helsetjenesten, både i offentlig og privat sektor. Eksempler på arbeidssteder er:

• Sykehus
• Rehabiliteringssentre
• Egen klinikk/bedrift
• Skoler og barnehager
• Helsestasjoner
• Frisklivssentraler
• Sykehjem
• Bedriftshelsetjenester
• Treningssentre
• Idrettslag
• Pasientorganisasjoner
• Offentlig forvaltning

For å få autorisasjon som fysioterapeut i Norge, jfr. Helsepersonelloven, §§ 48 og 53, må du etter endt utdanning gjennomføre en ettårig og lønnet turnustjeneste.

Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Kvoter
Det er egen kvote for søkere som kan dokumentere nordnorsk/samisk tilknytning. For nærmere informasjon om dette, se Samordna opptak. Studiet er adgangsregulert.

Krav til realkompetanse
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.
  

For fysioterapi regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid innen helse-, sosial-, omsorg-, barnehage og undervisningssektor eller lignende der søker har arbeidet med pasienter, klienter, barn eller elever under kyndig veiledning.
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen for eksempel allmenne fag, økonomiskadministrative fag og helse- og sosialfag.

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Norsk fra Vg2 (videregående kurs I fra Reform -94)
• Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Naturfag fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse.

Poenggrenser for tidligere opptak:


Politiattest
Søkere som tas opp på fysioterapiutdanninga må legge fram politiattest jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-9 andre ledd, Forskrift om opptak til høgere utdanning kapittel 6, og Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

For å få et godt samsvar mellom utdanning og yrkespraksis er studentaktive undervisningsformer, praksisnærhet og erfaringslæring sentrale elementer i den pedagogiske profilen til studiet. Det brukes ulike arbeidsformer som klinisk ferdighetstrening, gruppearbeid, egenstudier, praksisstudier, bevegelsesaktiviteter, forelesninger, skriftlige arbeider, temadager, seminarer, laboratorieaktiviteter og e-læring. Mange av læringsaktivitetene tar utgangspunkt i autentiske situasjoner fra praksis.

Forventet arbeidsomfang er 1500-1800 timer per studieår. Dette innebærer at studenter forventes å måtte arbeide omtrent 40 timer i uka for å oppnå læringsutbyttet.

Eksamensformer som benyttes er blant annet skriftlig skoleeksamen, individuell og gruppebasert hjemmeeksamen, individuell praktisk-muntlig klinisk eksamen, individuell mappevurdering.

Praksisstudiene er obligatoriske. Omfanget av praksisstudier tilsvarer totalt 30 uker fulltidsstudier. Praksisstudiene er fordelt med 4 uker på første studieår, 12 uker på andre studieår og 14 uker på tredje studieår.

Praksisstudiene omfatter hovedsakelig pasient-/brukerrettet arbeid og finner sted i den offentlige og private helsetjenesten i hele Nord-Norge. Deler av praksisstudiene gjennomføres på relevante arenaer utenfor helsevesenet, for eksempel relatert til helsefremmende og forebyggende arbeid. UiT Norges arktiske universitet har avtaler med praksistilbydere og finner praksisplasser til studentene.

Les mer om praksis her

Norsk.

En bachelorgrad i fysioterapi kvalifiserer til opptak til videre- og etterutdanning i helsefag og fysioterapi.

UiT tilbyr blant annet flere relevante masterstudier innen helsefag:

• Master i fysioterapi
• Master i helsefaglig utviklingsarbeid
• Master i Public Health
• Erfaringsbasert master i velferdsendring

Studenter kan søke om å gjennomføre deler av utdanningsløpet i utlandet. UiT Norges arktiske universitet har avtaler om studentutveksling med en rekke utenlandske institusjoner. De fleste avtalene er tilknyttet utvekslingsprogrammer som Erasmus+ (Europa) og Nordplus (Norden), men det finnes også muligheter for å utveksle utenfor Europa. Oppdatert informasjon om utvekslingsmuligheter for studenter finnes på UiTs nettsider: www.uit.no.

Utvekslingsopphold gjennomføres fortrinnsvis i løpet av fjerde til sjette semester. Studenter som søker om utvekslingsopphold vil vurderes og rangeres på bakgrunn av både faglige og personlige forutsetninger. Studenter må ha avlagt minimum 60 studiepoeng før avreise, og ha fulgt normal studieprogresjon. I forbindelse med utvekslingsopphold på tredje studieår kan det være aktuelt å justere på fordelingen av praksisuker mellom femte og sjette semester for å legge til rette for utveksling knyttet til praksisstudier.