Fysioterapi - master

Varighet: 3 år

Foto: Marius Lund
Foto: Marius Lund

Fysioterapi - master

Varighet: 3 År

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
1. mars 2025
Søking og opptak
Slik søker du

Dette er et studium for fysioterapeuter som ønsker spesialisert klinisk og akademisk kompetanse på masternivå. Studiet har to studieretninger: psykomotorisk fysioterapi og nevrologisk fysioterapi, som begge er innrettet mot prioriterte oppgaver i dagens helsevesen.

Studiet har opptak hvert tredje år.

Dette studiet har krav om obligatorisk oppmøte ved studiestart. For søknad om fritak, les her.
Spørsmål om studiet
E-post: studie-hf-iho@hjelp.uit.no
Telefon: 776 60770

Lars Øie

Studieprogramleder for masterprogrammene i helsefag

  • Campus: Tromsø

Studiet er organisert som samlingsbasert deltidsstudium som gjennomføres over tre år.


Studieprogrammet har følgende studieretninger:

Kandidater som har fullført masterprogrammet i fysioterapi:

Kunnskaper:

  • Har inngående innsikt i spesialisert nevrologisk eller psykomotorisk fysioterapi i forhold til personer med ulike skader, sykdommer og helseproblemer.
  • Har avansert kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder, samt etiske aspekter knyttet til helsefaglig forskning generelt og fagområdet spesielt.
  • Har inngående kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på kroppen og hvilke implikasjoner ulike kroppssyn kan ha for klinisk praksis og kunnskapsutvikling.
  • Har inngående kunnskap om betydningen av og utfordringer knyttet til brukermedvirkning, etikk og kommunikasjonsprosesser i terapeutiske sammenhenger der kropp og helse er i fokus.
  • Har inngående forståelse av hvordan norsk helse- og trygdesystem fungerer, og hvordan spesialisert nevrologisk og psykomotorisk fysioterapi inngår i det totale helsetilbudet.

Ferdigheter:

  • Kan undersøke, vurdere og behandle personer med behov for nevrologisk eller psykomotorisk fysioterapi på avansert nivå.
  • Kan anvende teoretisk og klinisk kunnskap til å gjennomføre behandlingsopplegg tilpasset brukernes/pasientenes behov og ressurser, uavhengig av alder, kjønn, kulturell og etnisk bakgrunn.
  • Kan forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder, teorier og kliniske metoder innen eget fagområde, samt arbeide selvstendig for å løse kliniske utfordringer og teoretiske problemstillinger.
  • Kan planlegge, gjennomføre og formidle avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt innen eget fagfelt i samsvar med gjeldende lover og forskningsetiske normer.
  • Kan kommunisere og samarbeide med pasienter og pårørende, har kompetanse i tverrfaglig samarbeid og koordinere behandlingen med andre aktuelle faggrupper.

Generell kompetanse:

  • Kan analysere og formulere kliniske, teoretiske og etiske problemstillinger, samt bidra til fagutvikling og forskning innen fysioterapifaget og helsetjenesten.
  • Kan forholde seg analytisk og kritisk til fagkunnskap fra ulike informasjonskilder og reflektere kritisk over sammenhenger mellom teori, forskning og fagutøvelse.
  • Kan anvende spesialisert klinisk kompetanse i møtet med kompliserte og sammensatte problemstillinger i og utenfor eget fagfelt.
  • Kan kommunisere om faglige problemstillinger, kliniske vurderinger og konklusjoner med fagfeller, andre profesjonsutøvere og med allmenheten for sammen å utvikle gode helsetjenester.
  • Kan anvende sine fagkunnskaper i undervisning, veiledning og rådgiving.

Gjennomført master i fysioterapi kvalifiserer til:

  • Praktisere nevrologisk eller psykomotorisk fysioterapi i ulike deler og nivåer av helsetjenesten, individuelt og/eller gruppebasert.
  • Rådgivings- og konsulentstillinger
  • Undervisningsstillinger og doktorgradsstudier ved universitet og høgskoler.
  • Fysioterapifaglige lederstillinger.
  • Deltakelse i forsknings- og fagutviklingsarbeid.

Fullført master i fysioterapi, studieretningene nevrologisk og psykomotorisk fysioterapi gir spesialisert klinisk kompetanse innen ett av de to fagområdene, samt kompetanse til å initiere og gjennomføre faglige utviklings- eller forskningsprosjekter. Studieretning psykomotorisk fysioterapi inngår i kvalifiseringskrav for å heve spesialtakst (A9).

Studieplan
10 stp. 10 stp. 10 stp.

For å kvalifisere til Master i fysioterapi må du dokumentere:

  • Bachelorgrad i fysioterapi eller tilsvarende.
  • Norsk autorisasjon som fysioterapeut. Turnuslisens oppfyller ikke autorisasjonskravet.

Rangering

Kvalifiserte søkere rangeres etter vektet gjennomsnittskarakter med én desimal. Ved karakterlikhet prioriteres det underrepresenterte kjønn, deretter benyttes loddtrekning.

Kvoter

Inntil 40 % av studieplassene på hver studieretning er reservert for søkere bosatt i Nord-Norge. For å konkurrere i kvoten må du dokumentere at du har bodd i Nord-Norge det siste året, og at du fortsatt bor i landsdelen på søknadstidspunktet. Bosted det siste året dokumenteres med bostedsattest, og eventuelt adressehistorikk, fra skatteetaten. Attesten må være utstedt i søknadsåret.

Politiattest og krav til medisinsk testing

Studiet har krav om politiattest og egenerklæring om MRSA og Tuberkulose. Du får mer informasjon om krav til attest og egenerklæring når du får svar på søknaden din. Praksissted Studenter som får opptak, må selv sørge for tilgang til et relevant praksissted eller arbeidsplass hvor de kan praktisere nevrologisk eller psykomotorisk fysioterapi i studietiden.

Opptak til masterutdanninger ved UiT er regulert av forskrift om opptak til UiT §§ 12.-16.

Poenggrenser ved tidligere opptak:
2022:
nevrologisk fysioterapi

– nordnorsk kvote: 2,8

- ordinær kvote: 3,6

psykomotorisk fysioterapi

– nordnorsk kvote: 3,1

- ordinær kvote: 3,2

2019:
Nevrologisk fysioterapi: 3,8
Psykomotorisk fysioterapi: 3,3

Rangeringsregler ved opptak til mastergradsprogram:
https://uit.no/regelverk/sentraleregler#v-pills-739877

Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium som strekker seg over tre år. Arbeidsomfanget som må legges til grunn for å nå læringsmålene for ett studieår er 1000 – 1200 timer. For å nå læringsutbyttebeskrivelsene må studentene forvente å arbeide cirka 25 timer i uken med studiene, inkl. forelesninger, seminarer, selvstudium og praksisstudier.

De ulike læringsaktivitetene som benyttes er egnet til å utvikle forståelse, refleksjon, dybdekunnskap og spesialisert klinisk handlingskompetanse hos studentene. Aktuelle læringsformer veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, veiledning, skriftlige oppgaver, selvstudier, praksis og praksis-veiledning. Forelesningene belyser teorier og ulike tema som er sentrale for å oppnå studiets læringsutbytter og danner grunnlag for videre arbeid med kunnskapsstoffet i grupper og individuelt. Undervisningen bygger på relevant forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap som er tilpasset studiets nivå, omfang og hovedtematikk i de respektive studieretningene.

Undervisning, praksis og gruppearbeid med fokus på utvikling av kliniske ferdigheter knyttet til undersøkelse, vurdering og behandling, utgjør vesentlige deler av læringsaktivitetene på samlingene. Utvikling av kliniske ferdigheter krever omfattende trening, og det forventes at studentene er aktive og bruker tiden på og mellom samlingene til selvstudier, som inkluderer praktisk øvelse og klinisk arbeid i egen praksis. For utdypende informasjon om omfang og organisering av praksisveiledning, se under spesifikasjoner for de to studieretningene.

For at læringsutbyttene skal nås, stilles det store krav til at studentene er aktive og tar medansvar for egen og medstudenters læring og faglige utvikling. Det forventes at studentene aktivt bidrar til et godt læringsmiljø og de oppfordres til å etablere studiegrupper og/eller veiledningsgrupper.

Praksis er obligatorisk og har som overordnet målsetting å bidra til at studentene når studiets læringsutbytter, spesielt i de fagspesifikke emnene.

Gjennom praksisstudier får studentene anledning til å utvikle kunnskap med tanke på undersøkelse, vurdering og behandling av pasienter med behov for nevrologisk eller psykomotorisk fysioterapi.

Med utgangspunkt i pasientenes behov og ressurser, benyttes ulike fysioterapeutiske tilnærminger og metoder i det kliniske arbeidet. Kritisk refleksjon over egen praksis skal vektlegges. Praksisstudiene skal gi studentene en bred erfaring fra arbeid med pasienter med ulike typer plager, lidelser og sykdommer, både individuelt og i gruppesammenheng. Studentene skal også tilegne seg erfaringer med å samarbeide med andre profesjoner når dette er til pasientens beste.

Praksis og veiledning av praksis starter opp fra første semester og foregår mellom fellessamlingene gjennom studiets to første år, fortrinnsvis på studentens egen arbeidsplass. Studentene anbefales å fortsette med praksis under arbeidet med masteroppgaven.

Læringsaktiviteter som inngår i praksisstudiene er:

  • Undersøkelse, vurdering og behandling av pasienter
  • Veiledning av kliniske problemstillinger fra praksis, individuelt eller gruppe
  • Litteraturstudier
  • Skriftlige oppgaver (for eksempel dokumentasjon undersøkelsesfunn, vurderinger og behandling knyttet til egne pasienter).
  • Loggføring
  • Refleksjonsnotat (eks. konsultasjoner praksis, tverrfaglig samarbeid).
  • Hospitering

For utdypende informasjon om omfang og krav til praksis og veiledning, se fagspesifikke beskrivelser av studieretningen og emnebeskrivelser.

Les mer om praksis her

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale.