Masterstudiet i rettsvitenskap er et heltidsstudium med et samlet omfang på 300 studiepoeng, og består av fem avdelinger der hver avdeling varer i ett år. Det arrangeres eksamener på hver avdeling. I tillegg må studentene få godkjent obligatoriske arbeidskrav før eksamen på avdelingen kan tas.

Første avdeling inneholder ex.phil., ex. fac., avtalerett, familierett, arverett, folkerett og statsrett.

Andre avdeling inneholder rettshistorie, erstatningsrett, forvaltningsrett, EU-/EØS-rett og internasjonal privatrett.

Tredje avdeling inneholder juridisk metode og etikk, alminnelig obligasjonsrett, panterett, tingsrett og gjeldsforfølgningsrett.

Fjerde avdeling inneholder strafferett, rettergang, samerett, menneskerettigheter, juridisk metode, etikk og praksisperiode. Studentene må i tillegg velge mellom enten rettssosiologi, komprativ rett eller rettsfilosofi.

På femte avdeling er det større valgbarhet, og avdelingen kan bestå av stor masteroppgave, eller liten masteroppgave kombinert med enkeltemner/spesialfag eller utenlandsopphold. Har du interesse og anlegg for forskning, kan det søkes om å få gjennomføre femte avdeling som en forskerlinjefordypning.

Det følger av studieplanen for masterstudiet i rettsvitenskap at "kandidatene skal i løpet av det 5 årige studiet oppnå kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og holdninger som gjør at de kan inneha alle offentlige og private stillinger hvor det er behov for kvalifiserte jurister. Kandidatene skal kunne identifisere og analysere rettslige spørsmål, forholde seg selvstendig og kritisk til rettssystemet og ha et historisk og internasjonalt perspektiv på retten."

For å nå disse mål skal studenten tilegne seg og utvikle følgende kvalifikasjoner:

Kunnskap

En master i rettsvitenskap har:

• avansert kunnskap om juridisk metodelære
• god faglig kunnskap innenfor sentrale rettsområder
• avansert faglig kunnskap innenfor utvalgte rettsområder
• avansert faglig kunnskap innenfor selvvalgte fag
• spesialisert innsikt innenfor emnet som dekkes av masteroppgaven
• god kunnskap om det idemessige grunnlaget for rettsstaten
• god kunnskap om, og forståelse av rettssystemets rolle nasjonalt og internasjonalt
• god kunnskap om rettens internasjonale aspekt
• god kunnskap om etiske utfordringer og juristers rolle i samfunnet
• inngående kunnskap om rettsvitenskapelige metoder og hovedlinjene i den rettsteoretiske diskusjonen

Ferdigheter

En master i rettsvitenskap kan:

• identifisere og analysere rettslige problemer av teoretisk eller praktisk art på en metodisk og etisk forsvarlig måte, herunder utrede og vurdere relevant faktum
• anvende norske og internasjonale rettskilder på en kritisk og selvstendig måte
• foreta kritisk vurdering av gjeldende rett og drøfte behov for endringer, og dermed bidra til rettslig innovasjon
• gjennomføre et selvstendig utredningsprosjekt og et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer
• fremstille rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten
• holde seg faglig oppdatert og videreutvikle sine ferdigheter
• organisere og anvende omfattende og kompleks informasjon, og herunder evne å dele problemstillinger opp i underproblemstillinger

Generell kompetanse

En master i rettsvitenskap kan:

• anvende de ovennevnte kunnskaper og ferdigheter individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten
• anvende juridiske kunnskaper og ferdigheter på nye rettsområder
• identifisere yrkesetiske problemstillinger, herunder forskjellige former for press som jurister kan utsettes for, og kunne håndtere disse på en forsvarlig måte
• anvende de ovennevnte kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre arbeidsoppgaver innenfor gitte tidsrammer

Studiet gir svært varierte yrkesmuligheter.

Masterstudiet i rettsvitenskap kvalifiserer til juriststillinger innen domstolene, forvaltningen, næringslivet, advokatprofesjonen, politi og påtalemyndighet. En master i rettsvitenskap er også kvalifisert for en rekke andre yrker og arbeidsoppgaver både i privat og offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt.

Opptakskrav:
Opptakskravet til studiet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

For søkere med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

Studiet er adgangsbegrenset, og det tas opp 165 nye studenter hver høst.

Kvoter:
Det er egne kvoter for søkere som kan dokumentere nordnorsk/samisk tilknytning. For nærmere informasjon om dette, se Samordna opptak.

Krav til realkompetanse:
Studiekompetansefagene norsk og matematikk tillegges stor vekt i vurderingen av realkompetanse. Relevant praksis vurderes i forhold til om praksisens innhold og lengde har overføringsverdi til evnen til gjennomføring av masterstudiet i rettsvitenskap.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se her.

Poenggrensene for opptak til master i rettsvitenskap høsten 2023:
Førstegangsvitnemålskvote: 54,8 poeng
Ordinær kvote: 61,4 poeng
Førstegangsvitnemålskvote for søkere med nordnorsk tilknytning: 48,5 poeng
Ordinær kvote for søkere med nordnorsk tilknytning: 49,3 poeng
Samisk kvote: Poenggrense oppgis ikke

Suppleringsopptak:
Høsten 2024 vil det ikke være mulig å søke om suppleringsopptak til 2.-5. avdeling.

Privatister:
Det foretas ikke privatistopptak til masterstudiet i rettsvitenskap.

Studentene har stort ansvar for egen læring, jf. studieplanen. Dette forutsetter at studentene enkeltvis og i grupper:

• arbeider aktivt med innhenting, tilegning og bearbeiding av lærestoffet
• forbereder seg til, er aktive i og foretar nødvendig arbeid etter undervisningen
• holder seg oppdatert om regelendringer, ny rettspraksis mv.

Undervisningen
Hensikten med undervisningen er å legge til rette for at studentene skal oppnå målene med studiet jf. studieplanen. Undervisningen er ment som et supplement og inspirasjon til studentenes egenaktivitet. Den skal i størst mulig grad være forskningsbasert og legge til rette for dialog mellom student og underviser. Undervisningen skal forberede studentene til forskjellige yrkesroller for jurister. Konfliktforebygging og alternative konfliktløsingsformer omhandles i undervisningen.

Undervisningsformene er varierte og tar hensyn til studentenes ulike måter å lære på, fagenes egenart, tilgjengelige lærekrefter og litteratur. Bruk av rettslige informasjonssystem (databaser og lignende), inngår i undervisningen.

Hovedmengden av undervisningen foregår i grupper på ca. 25 studenter og en lærer. En mindre andel av undervisningen foregår som forelesninger for hele kullet. I forbindelse med praksismappe, praksisseminar og masteroppgave gis studenten individuell undervisning i form av veiledning.

Fakultetet tilbyr i tillegg øvingsoppgaver med individuelle tilbakemeldinger samt annen individuell veiledning ved ønske og behov.

Vurdering/Eksamen
Studentene vurderes i løpet av studiet og på slutten av hver avdeling. Vurderingsformene omfatter semesteroppgaver, muntlige presentasjoner, hjemme- og skoleeksamener, muntlig prøving og masteroppgave. I tillegg tilbys øvingsoppgaver som er frivillige oppgaver hvor det gis individuelle og gruppevise tilbakemeldinger.

Oppgaver som gis til eksamener kan inneholde teoretiske og/eller praktiske problemstillinger. Eksamen gjennomføres som skriftlige oppgaver, muntlige oppgaver, eller en kombinasjon. Kandidatene må være forberedt på å få oppgaver som kommer inn på emner som er gjennomgått på tidligere avdelinger, jf. studieplanen.

Norsk. Enkelte spesialfag gjennomføres på engelsk.

Graden master i rettsvitenskap kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i rettsvitenskap.

Mulighet til å dra på utveksling er lagt til den valgfrie delen av studiet på femte avdeling. Her kan studenten velge mellom å reise et helt eller et halvt år, og Det juridiske fakultet har mange fagspesifikke utvekslingsavtaler med andre universiteter.