Om ekspedisjonen

UiT Norges arktiske universitet har lang tradisjon for arktisk forskning og formidling. I år er det 50 år siden kong Olav offisielt åpnet Universitetet i Tromsø og 150 år siden Tromsø Museum ble opprettet for å «tilveiebringe og stadig forøke en samling [...] fra de arktiske egne». Fra første stund har nordlige problemstillinger stått sentralt i universitetets forskning og undervisning.

UiT er i dag en av de største leverandørene av polarforskning, ikke bare i Norge, men i verden.

Kronprins Haakon deltar på ekspedisjonen

UiT har invitert kronprins Haakon med på første del av turen, over innlandsisen, hvor han vil inngå som ordinær ekspedisjonsdeltaker. Deltakelse på en slik ekspedisjon vil gi ham større kunnskap og innsikt om arktisk natur, forskning og historie. Samtidig vil han kunne bidra til å formidle ekspedisjonsglede, fascinasjon over storslått natur, en sentral side av norsk historie – og ikke minst at kunnskap om grønnlandsisen er avgjørende for at vi skal kunne forstå framtidas klimautvikling og havnivåstigning.

Vitenskapsformidling og polarhistorie

Grønland har en spesiell plass i norsk polarhistorie. Nansens kryssing av innlandsisen i 1888 snudde opp ned på nordmenns forhold til polarområdene. Fra da var ingenting mer naturlig enn at Norge skulle delta i det internasjonale kappløpet om de hvite flekkene på globusen.

Vår ekspedisjon er todelt. Første etappe går over grønnlandsisen, med start i Ilulissat på vestkysten 19. mai. Herifra skal deltakerne ved hjelp av kite (seil) og ski ta seg over innlandsisen og komme ned ved Daneborg på østkysten.

Ekspedisjonen skal innom forskningsstasjonen Eastgrip, som ligger midt oppe på innlandsisen. Den driftes av Københavns Universitet, med Universitetet i Bergen som partner.

Her borer et internasjonalt forskerteam seg gjennom den over 2500 meter tykke isen. Kunnskap fra denne forskningen vil være viktig for å kunne forstå hvor mye is som vil forsvinne fra Grønland med et varmere klima.

På vegen over innlandsisen vil ekspedisjonen ta jevnlige snøprøver som skal leveres til Eastgrip. Slike observasjoner er verdifulle, siden de tas i områder som ellers er svært lite besøkt. Samtidig gir prøvetakingen en naturlig inngang til å tematisere emner som klimaendringer og langtrekkende luftforurensing til et TV-publikum.

Andre del av ekspedisjonen vil foregå med kajakk langs deler av østkysten – i et område hvor en rekke norske fangstmenn og forskere overvintret i mellomkrigsårene. Blant disse er kjente polarskikkelser som Helge Ingstad, Henry Rudi og John Giæver. I dag står fortsatt mange fangststasjoner og kulturminner langs denne kysten. 

I år er det 100 år siden ishavsskuta «Anni» la ut fra Tromsø på en kombinert forsknings- og meteorologisk ekspedisjon til Grønland, initiert av direktør Ole Andreas Krogness ved Geofysisk Institutt i Tromsø. Dette revolusjonerte stormvarslene for fiskerne i Nord-Norge. 

Formidling underveis – og TV-dokumentar

UiT sto bak den første samlede framstillingen av Norsk polarhistorie. Og nå avsluttes oppfølgningsprosjektet «Norsk polarpolitikk». Oppdatert kunnskap fra dette prosjektet vil formidles til et bredt publikum gjennom ekspedisjonen. Ekspedisjonsmedlemmene vil formidle opplevelser og kunnskap underveis – via tekst og bilder på UiTs plattformer. De vil fortløpende ta opp problemstillinger som er relevant for områdene de reiser gjennom. Deltakerne har en sammensatt bakgrunn – som gjør at de kan se og diskutere saksforhold fra ulike perspektiv. For eksempel vil samtalene mellom historiker Harald Dag Jølle og grønlenderen Kunuk Lennert stå sentralt. Det samme vil møtene med forskere på Eastgrip og med soldater i den danske Siriuspatruljen, som har sitt hovedkvarter ved Daneborg.

UiT har også inngått en avtale med NRK om å lage en dokumentar fra ekspedisjonen. Her får TV-seerne bli med ut i isen for å oppleve, se og forstå mer av Grønlands fortid, nåtid – og hvilken rolle innlandsisen kommer til å spille for vår felles framtid.