I dag er det bare 25 prosent jenter ved Fakultet for teknologi og naturvitenskap ved UiT. På studiene i teknologi og sikkerhet er det 32 prosent jenter, mens andelen ved informatikk-studiene er så lav som 11 prosent. På den andre siden er det kun 25 prosent gutter som studerer helsefag. På medisinstudiet er det 31 prosent gutter, mens andelen på sykepleie er så lav som 13 prosent.

Alle videregående skoler med studiespesialisering i Nordland og Troms og Finnmark var invitert til Jenter og teknologi  og Gutteløft for helsefag. Lydia Gieselmann og Stian Sandø fra NRK Super var konferansierer. Elevene fikk inspirerende foredrag og besøk i laboratorier og simulatorer. 300 elever fikk innsikt i hvor mange muligheter som fins innenfor de ulike fagområdene.

Utfyller hverandre

– Det fine med sykepleiefaget er at hvis du blir lei innenfor det fagfeltet du jobber, så kan du alltids etterutdanne deg innen en annen retning, sier Morten N. Sivertsen som underviser i sykepleie på UiT. 

Han forteller at det fins mange retninger innenfor sykepleiefaget; anestesi, operasjon, redningsmann og mange andre.

Sivertsen mener det er viktig å få inn flere menn i helsesektoren.

– Menn tenker litt annerledes enn kvinner, og det er ikke bra å ha bare ett kjønn i et yrke, sier han.

På inspirasjonsdagen fikk guttene blant annet komme inn til en sykeseng, for å se hva man gjør med en person som er innlagt. Der fikk de kjenne på pulsen til dukka.

Plutselig endrer pulsen seg kraftig, og pasienten holder på å dø.

– Pasienten trenger nå hjerte- og lungeredning, og igjen stabiliserer pulsen seg, forklarer sykepleiestudent Dypvik.

– Du kan øve på alt med denne dukka, den er veldig realistisk, fortsetter han.

Han viser frem at det både kommer væske inn i pasientdukka gjennom væskeposer som er hengt opp, og at det kommer urin ut av dukka og at man kan tømme kateteret.

–  Alle er avhengige av hverandre innen helsevesenet, sier Dypvik, og forklarer hvordan de ulike fagpersonene i helsevesenet utfyller hverandre.

– Hadde vi ikke hatt paramedisinerne så ville vi ikke en gang fått inn pasienter til sykehuset! 

16 ulike helsefagstudier

Fredrik Alfhei studerer paramedisin og fortalte litt om livet som helsefagstudent:

Du ser kanskje for deg at du er supermann som kommer inn og redder liv!

– Det er sånn noen dager, men majoriteten av hverdagene består ikke av dette, sier Alfhei.

– For det meste kan du komme inn med skuldrene senket, ta pasienten i hånda, og vise det mellommenneskelige. Dette kommer ikke så tydelig frem når det gjelder menn i helsesektoren, mener paramedisinstudenten.

–  Det er behov for dere gutter, og det fins 16 forskjellige muligheter innen helsefag her på UiT, sier studenten til guttene som har kommet på Gutteløftet.

– Så du kan tenke gjennom hva du har mest lyst til å jobbe med: Vil du være en som kommer inn og stopper blødninger, da vil du kanskje studere paramedisin eller bli lege, vil du hjelpe en pasient til å gå igjen så velger du kanskje fysioterapi.

–  Du må i alle fall ikke la være å velge helsefag fordi du er gutt!

Her kan du lese om og søke på helsefagstudiene ved UiT.

Genetisk ulike

William Johan Weenås Pettersen har tenkt å bli lærer, slik som mange i familien hans er. Han går første året på Tromsdalen videregående skole. Han syns det var gøy å komme til UiT på Gutteløftet.

– Jeg syns det var artig å prøve rullestol, og være inni rommet for folk som ikke kan styre kroppen sin selv, sier han.

– Jeg tror at gutter og jenter tradisjonelt velger ulikt fordi vi genetisk sett er forskjellige, legger han til.

Han tror at jenter oftere vil hjelpe andre mennesker, mens gutter ofte har lyst til å fikle med teknologi.

–  Jeg tror også at gutter er mer interessert i ting, og derfor velger teknologi. Jenter er mer interessert i mennesker, og vil jobbe med helse for å hjelpe mennesker. Men alle mennesker har jo forskjellige egenskaper og interesser, så man kan jo velge hva man vil, mener Elin Klaudiussen.

Hun går 3. året på Kvaløya videregående, og syns at aktivitetene på Jenter og teknologi var veldig gøy.

– Loddinga var utrolig gøy. Artig å se det praktiske og faktisk lage en liten dings, sier Elin.

– Noen av prosjektene som foredragsholderne fortalte om virket veldig store, som for eksempel å dra rundt hele Svalbard med båt og se etter organismer som kan brukes som kreftmedisin. Derfor var det veldig fint å gjøre noe helt konkret og se at det gikk an å lage noe enkelt med teknologi. 

Selv har Elin tenkt å studere anvendt fysikk og matematikk, fordi hun liker matte. Hun har også snakket med folk som har gode jobber etter å ha studert dette.

Redder verden med teknologi

En av de som har en god jobb etter å ha studert anvendt fysikk og matematikk, som er et masterprogram og en sivilingeniørutdannelse, er Sara Björk. 

–  Jeg jobber med satellittbilder over Tanzania, og skal hjelpe dem å finne ut hvor mye regnskog som fins i landet. Etter mastergraden min, som jeg tok her på UiT, tok jeg en doktorgrad i maskinlæring. Nå bruker jeg altså satellittbilder og kunstig intelligens for å prøve å redde regnskogen, forteller Sara Björk.

– Jeg har lyst til å vise jenter at teknologiske fag ikke er så skummelt. Vise at det fins utrolig mange ulike retninger innen teknologi, sier Clara Good som er forsker ved UiT. 

– Jeg ble sivilingeniør fordi jeg ville redde verden. Nå forsker jeg på solenergi ved UiT, sier Clara Good.

– Solenergi er en demokratisk energikilde, fordi den fins over hele jorden, mener Good.

Hun forsker på hvor mye solcelleenergi som skal til for å bli selvforsynt el-bilist. Den siste tiden har hun også begynt å forske på det neste skrittet innen el-transport, nemlig elfly.

–  Hvis du vil bidra til et bærekraftig samfunn, kan du for eksempel studere Energi, klima og miljø, som er en sivilingerniør-utdannelse. Eller Bærekraftig teknologi, forteller Clara Good.

Fant molekyl som kan stoppe brystkreft

Kine Østnes Hansen er også forsker ved UiT, og hun mener at man får veldig eksklusiv kunnskap ved å velge realfag eller teknologiske utdanninger. 

– Jeg jobber med å lete etter spesielle molekyler i havet som kan bli medisiner mot for eksempel kreft, sier hun.

Hun forteller at de reiser på tokt og leter etter organismer som kan inneholde disse spesielle molekylene. 

– Etterpå tester vi disse i laboratoriet og ser om de dreper kreftcellene og lar de friske cellene leve. Og nylig fant vi faktisk et molekyl som dreper brystkreft. Det viktigste er å være interessert i det du skal studere, sier hun. 

– Da kan du faktisk være med på å endre samfunnet til det bedre, avslutter Østnes Hansen.

Her kan du lese om og søke på teknologistudiene ved UiT.