Ombord forskningsfartøyet Johan Ruud kommer åtte småtrøtte biologielever fra Tromsdalen videregående skole sammen med to lærere. Vi skal på undervisningstokt med Morgan Bender, Stine Benjaminsen og Bernhard Schartmüller fra institutt for arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet. Det tar ikke lang tid før energitrioen med toktlærere har vekket elevene til å være oppstemte, lekne og læringslystne. En annerledes læringsdag er i gang og magien i praktisk læring er allerede tydelig.

Dyrene på havbunnen

Etter en sikkerhetsrunde med skipperen er vi klare for å hente opp første prøve fra havet utenfor Berg. Bunnen her er hardbunn, så da skal vi bruke en trekantskrape som vi drar bortover bunnen for å skrape opp en prøve, forklarer toktlærerne. Hva tror dere vi finner her og hvorfor? Elevene svarer villig og har gode resonnementer over hva som må til for å leve på hard sjøbunn.

 

Vi får opp skjell, sjøpølser, sjøstjerner, krabber, kråkeboller, tang, kongesnegleegg, fiskeegg og børstemark. Stine kutter opp et kamskjell og proklamerer: Helt ferskt kamskjell. Hvem har lyst på luksusfrokost? Ingen? Elevene ser skeptiske ut. Neivel. Da blir det jeg som får det, sier hun og slurper det i seg. 

Helt ferskt kamskjell. Hvem har lyst på luksusfrokost? Ingen?

Kråkebolle, sjøstjerner og sjøpølser er faktisk i familie, sier Morgan og viser hvordan anatomien avslører det. Stine og Morgan viser elevene hva som er munnen og hva som er anus på sjøpølsa før de sier «Hvem vil se inni?». Elevene blir stående litt usikre, men bare til Morgan demonstrerer hvordan de kan gjøre det. Så skjæres det ivrig, skvises ut innvoller og poppes opp skjell. Elevene undersøker lystig mens Morgan, Stine og Bernhard forklarer hva de forskjellige tingene inni er, hvordan de ulike dyrene spiser og hva de spiser. 

 

Oj, se så søt. En av elevene har funnet et lite fiskeyngel. Den er rød og faktisk veldig søt. Den tar vi med inn og ser på i lupen, sier Morgan. Kanskje dere klarer å finne ut hvilken fisk det er? Vi tar med små sjøstjerner, børstemark, fiskeegg, kongesnegleegg og den lille søte fisken inn på laben. Elevene hopper imellom de ulike lupene for å se på alt. Den lille søte fisken får mest oppmerksomhet. Elevene slår opp i oppslagsverk for å finne hvilken art den er og diskuterer mellom seg og med lærerne. Med litt veiledning fra Morgan kom de frem til at det sannsynligvis var et rognkjeksyngel.  

Hoppekreps er synlig fra verdensrommet

Det neste vi gjør er å dra en planktonhåv fra 100 meters dyp og opp. Vi tar med vannprøvene inn på laben og ser på dem. Morgan forklarer at det de ser mest av er hoppekreps mens hun holder opp armene og demonstrerer hvordan de ser ut. Disse er kjempeviktige i økosystemet i havet fordi det er mye av dem og de er mat for mange dyr, sier hun. En type hoppekreps er raudåte. De heter det fordi de er røde, forklarer Morgan. Når det er skikkelig mange av dem kan du til og med se dem fra verdensrommet på grunn av rødfargen.

Fiskearter, reker, bløgging og filetering

Vi spiser lunsj i messa. Mannskapet har laget en herlig grønnsakssuppe som faller i smak hos de fleste. Mens vi slapper av med kaffe og dessert begynner det å smelle i båten – vi er i gang med bunntrålingen. Vi kler på oss og går ut for å se når mannskapet tar opp trålen.

Fra bunnen i Balsfjorden får vi opp masse reker, krill, lodde, sil, torsk, gapeflyndre og to kloskater. Morgan og Stine forklarer og viser hvordan man ser (og lukter) forskjell på sil og lodde.

Nå skal vi lukte på disse, sier Morgan. Kjenner dere at det lukter agurk? Da vet vi at dette er lodde.

Etter å ha luktet på lodda lærer elevene å bløgge torsken. Morgan spretter opp et par småtorsk for å vise hva de ulike organene er. Før vi kan håndtere torsken som skal bli mat sorterer elevene fisk og tang fra rekene. Så plukker de rårekene i poser som de kan ta med hjem. Når rekene er sortert og sorteringsbordet er ryddet får elevene utforske fiskene fra trålen nærmere.

Haha, se han ser ut som en Pokémon.

Kloskaten har spist på krillen mens den har ligget på sorteringsbordet og når de snur den lager den trutmunn. Haha. Han ser ut som en pokemon, sier en av elevene. Kloskaten får mye oppmerksomhet. Morgan sier at de kan skjære i den for å lære hvordan den ser ut inni. Nei! den er alt for søt, er svaret hun får. I stedet undersøker de den, kiler den på magen slik at den lager trutmunn og mater den før de slipper den fri. Når utforskingen er ferdig lærer elevene å sløye og filetere torsken. Alle skal prøve, sier Morgan. Noen av elevene har håndtert fisk før, mens andre har ikke. Sånn! Nå kan alle det, sier Morgan etter å ha hjulpet de som ikke har filetert før. 

Foredrag i messa om teknologi, biologi og klimaendringer

Mellom de ulike øvelsene er det miniforedrag i messa. Bernhard forteller om teknologi som brukes i biologiforskning. Han viser frem ulike undervannsroboter, måleutstyr og høyteknologiske kameraer som måler lys nede i havet. Bernhard forklarer hvordan de ulike tingene virker, hva de brukes til og hvordan man analyserer ut dataen man får. Elevene får også lære om hvordan biologiforskningen kan få oss til å forstå hva som skjer med naturen i klimaendringen og ved forurensing. De får også vite om arbeidet med å finne nye antibiotika i livet i havet. Det er tydelig at elevene blir mer nysgjerrige og lærelystne for hver praktiske øvelse de har gjort. Elevene spør hva toktlærerne forsker på. Lærerne svarer villig og forteller om hva som gjorde at de begynte å forske på biologi, og hvilke utdanningsmuligheter man har på UiT Norges arktiske universitet.

 

Mens vi går inn til land har vi en runde om hva elevene syns om dagen. De er tydelig fornøyde og satte pris på ulike deler av toktet. Noen likte best å filetere fisk, noen likte å utforske bunndyrene i lupen og noen likte best å lære om teknologien som brukes. Når vi legger til land er det tydelig god stemning. Elevene takker for dagen og hopper avgårde. Ungdommene som går i land er ikke småtrøtte lengre. De er glade, sprudlende og fulle av energi.

 

Skoletoktet er en del av skolelaboratoriet i realfag og teknologi for videregående skoler ved UiT Norges arktiske universitet.

Lenke til skolelaboratoriet sine nettsider

Beskrivelse av øvelsen