Sesjoner under Neon

Lederskap som fag er teoretisk fragmentert. En grunn til det kan være at fagfeltet lider under
mangel på empirisk forskning. Litteraturen er i stedet preget av overfladiske og suksessrike
fortellinger, av normative tilnærminger om hva lederskap bør være, av behov for å være
internasjonal og salgbar, og ikke minst av uklar begrepsbruk, forutinntatthet og utelatelse av
betingelser for å utøve lederskap. Teorien avspeiler derfor i for liten grad den aktuelle norske
virkeligheten – det som preger den praktiske utøvelsen av lederskap både i offentlig og privat
sektor, i store og små enheter. Det er neppe noen tvil om at dagens lederskap utfordres gjennom
de motsetningene som preger mange organisasjoner: delegering og sentralisering, frihet og
kontroll, utnytting og ivaretakelse, samarbeid og individualitet, kvalitet og effektivitet. Vi har
derfor behov for empirisk forskning som i større grad avspeiler lederes streben etter å takle en
slik virkelighet.
Særlig mangler vi forskning som fokuserer på hvordan lederskap utfordres av
profesjonalisering og bruk av kontraktsbasert personell.
Hva har slike betingelser å si for rekkevidden av lederskapets formelle autoritet og reelle maktutøvelse?
Hvordan utøves lederskap i praksis og hvilke verktøy anvendes under slike betingelser? Forskningsbidrag som søker å beskrive og forklare lederskap med støtte i kompleksitetsteori, adaptiv teori og paradoksteori er derfor også etterspurt.

2. Kommunale selskaper: bakgrunn, virkemåte og effekter
Sesjonsansvarlig: Turid Moldenæs, Hilde Bjørnå og Harald Torsteinsen

I løpet av de siste par tiårene har kommunale selskaper fått en stadig viktigere rolle som
kommunale tjenesteprodusenter. På noen områder er de faktisk blitt helt dominerende, som for
eksempel innen strømforsyning og renovasjon. De sysselsetter til sammen nesten 50 000
mennesker og forvalter milliardverdier. Til tross for at de er eid helt eller delvis av kommuner
og fylkeskommuner, opererer de i stor grad på siden av- og på armlengdes avstand fra den
kommunale styringsstrukturen. De er kun indirekte knyttet til og underlagt lokaldemokratiet og
den kommunale myndighetslinjen. Det kan virke som at framveksten av kommunale selskaper
er i ferd med å forandre betydningen av hva en kommune er og hva et lokaldemokrati er. Dette
skjer rett foran øynene våre uten at vi helt synes å se den viktige forandringen som foregår.
Denne utviklingen stiller kommuner og fylkeskommuner overfor nye utfordringer, ikke minst
knyttet til eierstyring. Den reiser også mange grunnleggende spørsmål om grensedragningen
mellom myndighetsutøvelse og tjenesteyting; transparens; ansvarliggjøring; forholdet mellom
selskaper og borgere/brukere; styrenes og styremedlemmenes roller; personalpolitikk;
avlønning og honorarer; osv.
Gruppen åpner for bidrag med ulike empiriske og/eller teoretiske tilnærminger til temaet kommunale selskaper. Empirisk kan det for eksempel dreie seg om selskapsstyring (’corporate governance’), eierstyring, kontrollutvalgets rolle og effekter på lokaldemokratiet. Teoretisk kan perspektiver knyttet til hybriditet,’institutional logics’, organisatorisk identitet, demokratisk styring og koordineringsformer (á la hierarki, marked og nettverk) være aktuelle. Det som er nevnt her er eksempler, ikke begrensninger.

3. Translasjonsstudier – perspektiver, teorier og metoder
Sesjonsansvarlig: Kjell Arne Røvik og John Damm Scheuer
Den sentrale hypotesen innenfor «translasjonsstudier» er at translasjonsbegrepet slik det er
utviklet innenfor for eksempel aktør-nettverksteori og skandinavisk nyinstitusjonalisme kan gi
en bedre empirisk basert forståelse av organisatoriske og sosio-tekniske forandringsprosesser.
Teoriene og forskningen innenfor området tilbyr et alternativ til andre teoretiseringer om
forandringsprosesser og skaper et alternativt normativt fundament for hvordan de kan og/eller
bør arbeides med organisasjonsforandring i praksis, når formålet er å produsere
forandringsløsninger som er robuste. Eksempler på viktige samfunns- og forskningsmessige
områder der oversettelsesperspektivet potensielt rommer et sterkt alternativ til eksisterende
forskning eller gir en særlig innsikt omfatter:
• Forskning på spredning av innovative konsepter og idéer (organisasjonsoppskrifter)
• Forskning på policy- og strategiutvikling
• Forskning om implementering av evidensbasert kunnskap i praksis (for eksempel i helse- og skolesektoren)
• Forskning om overføring av kunnskap fra universiteter/forskningsinstitusjoner til virksomheter med sikte på å skape næringsmessig verdiskapning og arbeidsplasser.
• Designprosesser der det arbeides proaktivt, kreativt og fremtidsrettet med å skape noe nytt.
• Prosesser der innovative ideer, problemer og løsninger konstrueres og oversettes i intraog
interorganisatoriske nettverk (for eksempel i forbindelse med innovasjon i offentligprivate
innovasjonsnettverk).
• Oversettingsprosesser rettet mot sosio-teknisk systemkonstruksjon
Samtidig som den eksisterende forskningen rommer store potensial, er den også kjennetegnet ved mangel på systematisk overblikk over og innsikt i hvilke typer oversettingsperspektiver som finnes, hvilke empiriske felt som den enkelte fokuserer på og hva styrken, svakheten og potensialene ved disse er. Erkjennelsen av oversettingsperspektivenes potensiale, men også mangelen på overblikk er i den senere tid kommet til uttrykk i invitasjonen til et spesialnummer av International Journal of Management Review, som fokuserte på «new developments in translation studies» og eksplisitt etterlyste up-to-date reviews av litteratur som kan guide den fremtidige forskningen på området. European Academy of Management konferansen i Paris 2016 har også akseptert en sub-track med en oppfordring til å sende bidrag til videreutvikling av dette forskningsområdet.
Alle som er interessert i translasjonsforskning inviteres derfor til at sende inn bidrag som omfatter f.eks. disse temaene:
• Litteratur-reviewer som gir overblikk over eksisterende forskning som bruker et translasjonsperspektiv og som avgrenser det i forhold til beslektede områder.
• Bidrag som forsøker å utvikle nye aspekter ved translasjonsteorien.
• Empiriske studier som sammenligner, etterprøver og diskuterer styrker og svakheter ved forskjellige translasjonsperspektiver.
• Bidrag om hvilke empiriske metoder som er særlig velegnede for å gjennomføre translasjonsstudier.
• Studier som presiserer der instrumentelle konsekvenser av å forstå kunnskapsoverføring og implementering som oversettelse.

De siste årene har det vært et økende fokus på organisasjoners evne til å kommunisere og uttrykke seg selv; hva de står for og hvem de er. Omdømme, storytelling og strategiskkommunikasjon er i den forbindelse temaer som har fanget organisasjonsforskeres interesse; tema som med en fellesbetegnelse kan betegnes som organisatorisk ekspressivitet. Samtidig har organisasjonsforskere viet de visuelle sidene ved organisasjoner lite oppmerksomhet. Visuelle uttrykk er ikke bare «add-ons» til tekst. De overfører informasjon og inngår på samme måte som verbale uttrykk i organisasjoners interne og eksterne kommunikasjon. Verbal og visuell kommunikasjon har likhetstrekk, men skiller seg også fra hverandre. Enkelte mener at visuell kommunikasjon gjør organisasjoner i stand til å manøvrere mellom ulike og motstridende krav og forventninger, blant annet fordi den gjør dem flerspråklige. Andre legger vekt på at visuelle uttrykk gir muligheten til å formidle organisatorisk identitet, og atter andre at dette er estetiske uttrykk som bør analyseres og forstås fra et estetisk perspektiv. Videre kan den visuelle dimensjonen inkorporeres i nyinstitusjonell teori for å drøfte temaer som organisatorisk legitimitet, institusjonelle logikker, identitet, translasjon som spredning av organisatoriske ideer. Med denne sesjonen ønsker vi å bøte på det og inviterer til bidrag som retter blikket mot hvordan det visuelle kommer til uttrykk og mot hvordan det visuelle former og endrer formelle organisasjoner. Aktuelle bidrag kan omhandle:
• Hva er det teoretiske grunnlaget for et visuelt modus i organisasjonsforskningen?
• Studier som belyser og drøfter forholdet og forskjellen mellom verbal og visuell kommunikasjon;
• Studier som sammenligner ulike typer organisasjoners visuelle kommunikasjon/uttrykk; for eksempel om ulike institusjonelle logikker kjennetegnes ved et bestemt visuelt språk?
• Studier som tar for seg ulike visuelle uttrykk, som farger, fonter, logoer, film m.m.;hvordan støtter for eksempel visuell kommunikasjonen opp om den verbale og omvendt? Kan visuell kommunikasjon erstatte verbal kommunikasjon og eventuelt i hvilke situasjoner?
• Studier av hvordan ideer om vellykket visuell kommunikasjon spres og kommer de til uttrykk i ulike typer organisasjoner? Kan man eksempelvis snakke om et visuelt oversettingsmodus?
• Studier som inkluderer visuelle data og drøfting av hvilke empiriske metoder er særlig velegnet for å gjennomføre studier om visualitet og ekspressivitet.

• Studier som drøfter meningsstrukturer som er nedfelt i visuelle uttrykk.

Ansvarlige for sesjonen:
Trude Høgvold Olsen, førsteamanuensis, Handelshøgskolen UiT Norges arktiske universitet,
Elsa Solstad, førsteamanuensis, Handelshøgskolen UiT Norges arktiske universitet,
Svein Tvedt Johansen, førsteamanuensis, Handelshøgskolen UiT Norges arktiske universitet,
Elin A. Nilsen, førsteamanuensis, Handelshøgskolen UiT Norges arktiske universitet,
Et kjennetegn med små og mellomstore bedrifter (SMB) er at de har begrensede ressurser. I takt med at SMB møter omgivelser som er mer globale, dynamiske og konkurranseutsatte, utsettes de også i økende grad for samtidige motstridende krav og forventninger (Røvik 2007; Smith og Lewis 2011; Thornton, Occasio og Lounsbury 2012). Strategier for å håndtere slike paradokser og dilemmaer over tid har vært studert på organisasjonsnivå (Smith og Lewis 2011; Greenwood et al 2011) og på individnivå (Pache & Santos 2013, Johansen et al 2015).
I denne sesjonen ønsker vi konseptuelle og empiriske bidrag som identifiserer paradokser og dilemmaer SMB møter i sitt arbeid med strategi, styring og ledelse, samt bidrag som viser hvordan dette håndteres. Eksempler kan være
- Kortsiktig og langsiktig: Spenninger mellom innovasjon og opparbeidelse av nye ferdigheter på den ene siden og hensynet til effektivitet og prestasjoner på den andre.
- Fleksibilitet og tilhørighet: Bedrifter som har en sterk tilhørighet i et lokalsamfunn som gjør at man tenker lokalt samtidig som de opererer i et internasjonalt marked og påvirkes av globale trender og økonomisk utvikling.
- Lønnsomhet og samfunnsansvar: Bedrifter som må ha fokus på lønnsomhet samtidig som de skal ivareta et utvidet samfunnsansvar i tråd med forventninger fra ulike aktører.
Paperbasert. Vi ønsker vanlig «NEON-prosedyre» med innsending av abstract først, deretter innsending av fullt paper til ansvarlige for sesjonen etter fastsatte frister. Vi vil oppnevne opponenter til hvert paper.
Referanser
Greenwood, R., Raynard, M., Kodeih, F., Micelotta, E.R. og Lounsbury, M. (2011). Institutional complexity and organizational responses. The Academy of Management Annals 5: 317-371.
Johansen, S.T., Olsen, T.H., Solstad, E. og Torsteinsen, H. (2015). An insider view of the hybrid organisation: How managers respond to challenges of efficiency, legitimacy and meaning. Journal of Management & Organization, 21 (6): 725-740.
Pache, A. C., og F. Santos. (2013). Embedded in hybrid contexts: How individuals in organizations respond to competing institutional logics. I Lounsbury, M. og Boxenbaump, E. (red.), Institutional Logics in Action, Part B. Research in the Sociology of Organizations. Bingley, UK: Emerald.
Røvik, K.A. (2007). Trender og translasjoner. Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo:
Universitetsforlaget.
Smith, W.K. og Lewis, M.W. (2011). Towards a theory of paradox. A dynamic equilibrium model of
organizing. Academy of Management Review 36 (2): 381-403.
Thornton, P.H.; Ocasio, W. & Lounsbury, M. (2012). The institutional logics perspective. A new
approach to culture, structure, and process. Oxford, UK: Oxford University Press.

Ansvarlige: Kristin Woll, Førsteamanuensis, UiT; handelshøgskolen, Nina Prebensen, UiT,
og Therese Sverdrup, Førsteamanuensis, NHH,
Tema for sesjonen er ulike relasjoner på arbeidsplassen, slik som mellom ledere på ulike hierarkiske nivå, mellom leder og underordnede, mellom teammedlemmer, og/eller mellom kollegaer. Eksempler på teoretiske fenomen som fanger opp og beskriver ulike relasjoner, og betydningen av disse er psykologisk kontraktsteori, ledermedarbeiderutveksling (LMX), prososial atferd, generell teamteori. Vi oppfordrer til presentasjoner som kan belyse relasjoner på arbeidsplassen fra ulike teoretiske ståsted
(også perspektiver som ikke er nevnt her).
Vi inviterer til en papersesjon hvor man kan få feedback på de enkelte bidragene. Paperene sendes inn til leder av sesjonen i forkant av konferansen, og det vil bli valgt ut opponenter til hvert enkelt paper. Det legges opp til at hver deltaker legger fram eget paper for alle deltakerne i sesjonen, før opponenten kommenterer. Det vil avslutningsvis åpens opp for feedback og kommentarer fra alle deltakere. Planer for publisering: Ingen planer for publisering, det vil være opp til den enkelte deltaker. Sesjonen er kun som et virkemiddel for utvikling av paper som allerede er i gang med å skrives.

Sesjonsledere:
Førsteamanuensis Jan Moren og førsteamanuensis Mats Persson (Høgskolen i Østfold), og
professor Harald Askeland (VID vitenskapelige høgskole).
Med boken «Makten att reformera» satte Nils Brunsson og Johan P. Olsen agendaen for mange studier av reform og endring. Ved å bruke det retoriske spørsmålet «Kan organisasjonsformer velges?» som tittel på bokas innledningskapittel utfordret de en antagelse om at organisasjoner rasjonelt kunne velge måten de organiserte seg på. Kapittelet satte det instrumentelle og institusjonelle perspektivet opp mot hverandre, samtidig som det staket ut hovedlinjene i en forskningstilnærming som utfordret tidligere faglige hegemonier. Vi ønsker å invitere bidrag som har latt seg inspirere av og/eller fulgt opp de perspektiver som Olsen og Brunsson streket opp den gang. Hvilke funn og innsikter fra de siste 26 år er det som belyser hva som oppnås og ikke oppnås gjennom reformer?
Hvilke elementer i det perspektivet som ble skissert er det som står seg?
Og hvilke er det som bør utfylles og eventuelt revideres for å forklare hva som skjer i dagens store reformer i offentlig sektor?
Paperbasert sesjon. Publisering og formidling: Det foreligger ikke konkrete planer om publisering på
nåværende tidspunkt.

8. Kjønn og etnisitet i organisasjoner – i skyggen av veiviserne?
Ansvarlig for sesjonen:
Lise Langåker, førsteamanuensis, Høgskolen Stord/Haugesund. Tlf. 41546149
Det kan hevdes at kjønnsrelaterte spørsmål befinner seg i skyggen både i organisasjoner og i organisasjonsforskningsfeltet. Vi har derfor behov for å bygge mer kunnskap om hvordan kjønn kommer til syne og hva det betyr i organisasjoner. Det er også viktig å utforske fornekting av at kjønn har organisatorisk relevans. Det ønskes bidrag som på ulike måter tematiserer kjønn, både i form av empiriske og mer teoretisk retta arbeider. Etnisitet er et tema som har likhetstrekk med kjønnsproblematikk i organisasjoner. Dette er også et tema i skyggen, og også her eksisterer usynliggjøring og fornekting av relevans. Mer organisatorisk kunnskap trengs, særlig nå når «mangfold» og «mangfoldsledelse» er blitt en del av ledelsesretorikken. Det ønskes bidrag – empiriske og/eller teoretiske – som gir innsikt i etnisitetsproblematikk i organisasjoner på brei front. Studier som kombinerer kjønns- og etnisitetsperspekt i vil være ekstra interessante, men alle studier som omhandler etnisitet og organisasjoner er selvsagt velkomne.
Sesjonen ønskes gjennomført som en papersesjon med presentasjoner. Det er ønskelig med utveksling av arbeider på forhånd slik at kommentarer kan forberedes av sesjonsmedlemmene. Publisering: Det foreligger ingen planer om publisering eller annen formidling i etterkant, men det er selvsagt aktuelt at papers fra sesjonen kan inngå i et spesialnummer av NOS eller Magma dersom NEON får på plass en slik avtale.

9. Å lykkes med implementering: hvor henter vi forklaringene fra? Fokus i
forskning på endring
Ansvarlige for sesjonen:
Elin A. Nilsen, førsteamanuensis, Handelshøgskolen UiT Norges arktiske
universitet,
Anne Grete Sandaunet, førstelektor og faglig koordinator for Helse og omsorg i Plan, Institutt
for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging,
Det foregår et omfattende endringsarbeid i både offentlig og privat sektor, for eksempel er det i forbindelse med samhandlingsreformen et sterkt trykk på endringsarbeid på lokalt nivå i helseomsorgen og folkehelsearbeidet. Mye av arbeidet er rettet inn mot å implementere nye verktøy, teknikker, konsepter, prosesser og teknologier. Det blir stadig mer vanlig å snakke om at organisasjoner står i kontinuerlige endringsprosesser, med mange pågående parallelle små og store prosjekter, i tillegg til at ordinær drift skal ivaretas. Likevel viser studier at en stor andel av planlagte endringsinitiativ mislykkes. Et sentralt spørsmål innenfor endringsledelse er derfor hva som skal til for å lykkes med endringer som ofte omhandler det å ta i bruk en ny idé eller praksis i en organisasjon. Ulike skoleretninger bidrar med ulikt fokus og ulike svar. Samtidig kan man lese, for eksempel i Ukeavisen Ledelse (Karp, nr. 17, 2. mai 2014, s. 42) at “() de samlede erfaringene med disiplinen forandringsledelse er skuffende. Det er derfor nødvendig med nytenkning innen fagfeltet”.
I denne sesjonen ønsker vi å invitere til å få oversikt over hvor forskning på endringsprosesser retter oppmerksomheten for å forstå og forklare om og hvordan man lykkes/mislykkes med implementering. Vi ønsker både konseptuelle og empiriske bidrag som kan kaste lys over mangfold, og vi ønsker gjerne bidrag som kan problematisere og stille kritiske spørsmål til hvor nytenkende vi er innenfor feltet.
Paperbasert. Innsending av abstract først, deretter innsending av fullt paper til ansvarlige for sesjonen etter fastsatte frister. Vi vil oppnevne opponenter til hvert paper. Publisering og formidling: Ingen konkrete planer

10: Pedagogisk-didaktisk sesjon

Ansvarlige: Åge Gjøsæter og Idar Johannessen, begge Høgskolen Stord/Haugesund.
Det har vært tradisjon for å ha en pedagogisk-didaktisk sesjon på NEON og denne tradisjonen vil bli fulgt opp også i år. Pedagogisk-didaktiske utfordringer og problemstillinger er en del av hverdagen for organisasjonsfaglige aktører innenfor høyere utdanning, samtidig som det ikke alltid er like vanlig  å dele erfaringer med hverandre. Sesjonen vil være en arena for slik kollektiv erfaringsutveksling på tvers av utdanningsinstitusjoner.
Sesjonen inviterer som tidligere til å sende inn empiriske og konseptuelle papers av pedagogisk- didaktisk karakter hvor en presenterer og reflekterer over undervisningsopplegg innenfor organisasjonsfaglige emner. Hva fungerte bra, og hva fungerte mindre bra underveis i studieløpet –og hvorfor? I hvilken grad ble målsetninger om utvikling av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skissert blant annet i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, oppnådd? Hva kan forbedres, etc.?
Andre eksempler på aktuelle temaer vil kunne være IKT som hjelpemiddel i undervisningen, forskningsbasert undervisning, brobygging mellom teoretisk og praktisk organisasjons- og ledelseskunnskap, overutdanning og «mastersyke», involvering av studenter i FoU-arbeid, integrering mellom fagemner, og progresjon underveis i studieløpet.  Sist, men ikke minst, kan et aktuelt tema være hvordan fag og undervisning kan tilrettelegges for å oppmuntre til studentdeltakelse i undervisningen.
Det vil bli søkt oppnevnt opponenter for papers som kommer inn til sesjonen.