MISA 1

MISA 1 undersøkelsens [Miljøgifter i svangerskapet og i ammeperioden] hensikt er å kartlegge nivåer av miljøgifter relatert til mor og barn i forbindelse med svangerskap og ammeperiode.  I prosjektperioden 2007 til 2009, ble i alt 515 gravide kvinner fra Bodø i sør til Kirkenes i nord inkludert. Totalt 391 personer (76 %) fullførte alle innsamlings-periodene fra midten av svangerskapet til seks uker etter fødselen.

I 2014/2015 inkluderte vi ytterligere 50 gravide kvinner fra Bodø. De deltok kun i svangerskapet uten repeterte målinger.

BAKGRUNN
Befolkningen i arktiske områder er spesielt utsatt for miljøgifter siden gifter fra den øvrige verden fraktes nordover til våre områder med globale hav- og luftstrømmer. Nivået av miljøgifter i Norge er sammenlignet med andre land, generelt lave.

Kosten er den viktigste kilden for spredning av miljøgifter i tillegg til det vi finner i miljøet forøvrig. Vi er særlig sårbare for miljøgifter på fosterstadiet og i de første årene av livet. Fettløselige, organiske miljøgifter passerer lett fra mor til foster gjennom morkaka og navlesnora, og de utskilles også i morsmelk. Nivåene av disse stoffene i mors blod gjennom svangerskapet og senere i brystmelk, gir indikasjoner på den risiko vi utsetter våre barn for. Målinger viser at de fleste miljøgifter heldigvis er på vei ned, men vi har mangelfull kunnskap om hvordan mennesker påvirkes over tid.

Vi har ennå liten informasjon om situasjonen i Nord-Norge. Undersøkelse skal derfor måle nivåer av disse langsomt nedbrytbare stoffene hos gravide og ammende mødre i vår landsdel.

Hovedhensikten er å kartlegge omfanget av miljøgifter og se om det kan være sammenhenger med helse og svangerskapsutfall. Vi er forpliktet å finne ut av dette og evt. forbygge helseeffekter for neste generasjons nordlendinger.

FORMÅL

• Kartlegge miljøgifter i mors blod, navlestrengsblod og morsmelk.
• Undersøke hvilken risiko gravide og nyfødte utsettes for gjennom påvirkning av miljøgifter og spesielt hva som tilføres gjennom kostholdet og morsmelk.
• Se om det er noen sammenheng mellom miljøgifter og helsen til mor og barn.
• Å lage grunnlag for retningslinjer i forebyggende helsearbeid for å beskytte mennesker mot miljøgifter og spesielt kostholdsråd for gravide, ammende og kvinner i fertil alder.
• Lage grunnlag for oppfølgingsstudier til barna når 12-årsalder.
• Lagre prøvemateriale i biobank for å ha mulighet til å analysere på "nye" miljøgifter eller faktorer som kan virke beskyttende mot skadelige effekter av miljøgifter.
• Prosjektet vil spesielt sammenligne den samiske og den norsk etniske befolkningen.

HVEM
Prosjektet har inkludert 515 gravide fra nordre Nordland, Troms og Finnmark. Gravide som gikk til jordmorkontroll eller rutine-ultralyd ved følgende steder, fikk tilbud om å delta:

• Kirkenes sykehus
• Hammerfest sykehus
• Alta fødestue
• Karasjok legesenter
• Kautokeino legesenter
• Tromsø - UNN
• Fødestua i Nord-Troms
• Fødestua i Midt-Troms
• Lofoten fødestue
• Bodø - Gynekologisk senter 

DATAINNSAMLING
Innsamlingsperioder:  ved oppstart i første del av svangerskapet før uke 20, ved fødsel, tre dager etter fødselen og seks uker etter fødselen.

Spørreskjema ble besvart innen en uke etter oppstart. Spørreskjema et spesielt fokus på kartlegging av kosthold siste året og gjennom ulike livsfaser. I tillegg besvarer mor et spørreskjema om levevaner siste uka i forbindelse med blodprøvetaking. Tilleggsopplysninger vedrørende mors helse, tidligere og nåværende svangerskap hentes fra mors journal og ulike registre som foreksempel Nasjonalt fødselsregister og Nyfødtscreeningen. 

Opplysninger om tredje person
I tillegg til dine egne og barnets opplysninger, registreres det noen få opplysninger om tredjepersoner. Tredjepersonene vil være familiemedlemmer til deltakerne. I spørreskjema for MISA 1 gir du som deltager opplysninger om familiens og barnefars språk og etniske bakgrunn, barnefars fødselsvekt og nåværende høyde. 

Biologisk materiale: mors blod, urin, hår, navlestrengsblod og barnets blod, mekonium og morsmelk

Undersøkelser av mor og barn : BT, vekt og høyde av mor og ulike vekstmål av barnet.

HUMIS - Den norske morsmelksstudien
Deltagerne i MISA 1 undersøkelsen ble også forespurt om å være med i den nasjonale Morsmelksundersøkelsen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt - men også som en integret del av MISA.

Morsmelkstudien har 3 mål:

• Finn ut hvor mye miljøforurensning det er i morsmelk i Norge.
• Se om kosten eller andre livsstilsfaktorer er av betydning for nivået i morsmelken.
• Studere om forurensning har noen betydning for helsen.

I tillegg til innsamling av morsmelk i løpet av barnets 2. levemåned,  er barnet fulgt opp gjennom morsmelksundersøkelsen gjennom spørreskjema ved innsamling av morsmelk og når barnet er 1/2-år, 1, 2, 7 og 12 år.

Morsmelksundersøkelsens forespørsel

Kontakt Morsmelksundersøkelsen
Merete Åse Eggesbø
Telefon: 21 07 82 06

Internett: https://www.fhi.no/studier/humis/

Tilgang til dine opplysninger og materiale
Ved utlevering av datafil til forsker, begrenses opplysninger til det som er nødvendig for å besvare forskningsspørsmålet. Kun prosjektmedarbeidere i MISA får tilgang til dine opplysninger gjennom datafiler knyttet til konkrete delprosjekter etter søknad. Som hovedregel er prosjektmedarbeider som får datafil knyttet til UiT (forskere, PhD- og masterstudenter). I tillegg er en prosjekmedarbeider knyttet til Nord universitet (tidligere prosjektleder) og en ved UiB. 

SAMARBEIDSPARTNERE

NILU (Norsk institutt for Luftforskning)
STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt)
UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge)
FHI (Folkehelseinstituttet)

Ved behov bruker vi også laboratorier i utlandet for kjemiske analyser eller kvalitetskontroller som Institut National de Santé Publique du Québec i Canada, Institute of Environmental Assessment and Water Research (IDAEA) Spanish Council for Scientific Research (CSIC) i Spania. 

GODKJENNINGER
Undersøkelsen er tilrådd av Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Nord-Norge (REK Nord) og er fremlagt for NSD.

Sosial-og helsedirektoratet har gitt sin godkjenning til opprettelse av forskningsbiobank og eventuell utførsel av avidentifiserte prøver til utlandet.

Konsesjon til å behandle helseopplysninger er gitt av Datatilsynet.

Hvis det senere blir aktuelt å bruke prøvene til andre problemstillinger enn de som er skissert i informasjonsskrivet, vil dette kun skje etter ny godkjenning fra Datatilsynet og ny vurdering av REK.

Om frivillighet, konfidensialitet, tilgang til dine opplysninger og materiale og dine rettigheter 

Se beskriveler under fanen "Om prosjektet"

Kontakt ved spørsmål om personvern
Dersom du har spørsmål om personvern i prosjektet, kan du kontakte: Personvernombudet ved UiT på e-post: personvernombudet@uit.no

Hvis du har spørsmål knyttet til Sikts vurdering av prosjektet, kan du ta kontakt på e-post: personverntjenester@sikt.no eller på telefon: 73 98 40 40.

Som deltager i vårt forskningsprosjekt, har du også rett til å klage til Datatilsynet dersom du mener at personvernregelverket ikke blir fulgt.

PROSJEKTSLUTT

Opprinnelig prosjekslutt var 2022. Prosjektslutt er forlenget til 2033 etter godkjenning fra REK. Etter dette slettes koblingsnøkkelen, men materialet kan fortsatt brukes til videre forskning.

FINANSIERING

Prosjektet støttes økonomisk av følgende:

• Norges Forskningsråd
• Norske Kvinners Sanitetsforening
• Helse Nord
• Senter for Samisk helseforskning; UiT
• AMAP
• EDCMET

Takk til alle som har bidratt til gjennomføringen av prosjektet!