Torkell Sætervadet ble høsten 2022 ansatt som stipendiat på prosjektet «Internasjonal trygderett», som er et samarbeid mellom UiO, UiB, UiT og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Han leverte høsten 2025 sin doktorgradsavhandling, med tittelen «Trygdeskandalen og potensialet for rettsanvendelsesfeil på EØS-rettens område». Avhandlingen ble av bedømmelseskomiteen enstemmig funnet verdig til forsvar for ph.d.-graden i rettsvitenskap, og disputasen vil bli gjennomført ved Det juridiske fakultet i Oslo mandag 27. april.

Fortell oss kort om ph.d.-avhandlingen din

– Som tittelen røper, har jeg undersøkt potensialet for rettsanvendelsesfeil av liknende karakter som i trygdeskandalen. Jeg gjør dette ved å analysere i hvilken grad de underliggende rettsspørsmålene i trygdeskandalen er generelle og rettslig komplekse. Tanken er at jo mer generelle og komplekse spørsmålene er, desto større er potensialet for feil – alt annet likt, forklarer Sætervadet.

– Gjennom ulike varianter av metoder for kontekstuell rettsdogmatikk behandler jeg de underliggende rettsspørsmålene i tre artikler. Artiklene gir ikke bare materiale for å analysere rettsspørsmålenes generalitet og kompleksitet, men viser også hvordan rettsanvendere kan gå fram for å unngå liknende feil, framhever han.

– På grunnlag av ytterligere to artikler undersøker jeg om rettsanvendelsesfeilene i trygdeskandalen var betinget av forhold som er spesifikke for forvaltningen av trygdeytelser ved sykdom. Jeg finner at svaret er «nei». 

– Samtlige elementer i avhandlingen tilsier at det er et betydelig potensial for liknende rettsanvendelsesfeil som i trygdeskandalen, både med hensyn til andre trygdeytelser og på andre rettsområder berørt av EØS-retten, konkluderer Sætervadet.

Hvorfor ønsket du å skrive om tematikk knyttet til trygdeskandalen?

– Da trygdeskandalen sprakk høsten 2019 var jeg fortsatt midt i studieløpet for master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Det første som slo meg den gang var hvor opptatt pressen og politikerne var av å finne ut hva som hadde gått galt da någjeldende trygdeforordning ble inkorporert i norsk rett i 2012. For egen del kunne jeg ikke skjønne hvordan folketrygdlovens oppholdskrav kunne være forenlig med den grunnleggende retten til fri bevegelighet for personer og tjenester i EØS. Om norsk praksis ikke bare stred mot forordningen, men også mot grunnleggende friheter, kunne det innebære at trygdeskandalen gikk helt tilbake til ikrafttredelsen av EØS-avtalen.

– Min undring hadde nok sammenheng med at jeg nylig hadde hatt EØS-undervisning med professor Finn Arnesen og daværende førsteamanuensis Stian Øby Johansen. De to viktigste dommene fra EU-domstolen om retten til å motta tjenester i utlandet – Luisi & Carbone og Cowan – var nøye gjennomgått av kurslederne. Dommene ga ingen holdepunkter for at man kan se bort fra tjenestemottakeres rettigheter i saker hvor mottakere av trygdeytelser oppholdt seg i utlandet, forteller Sætervadet.

– Jeg var nysgjerrig på hvor langt retten til fri bevegelighet for personer i EØS rakk og om feilene i trygdeskandalen kanskje er utslag av et større problem. Jeg fant imidlertid ikke forskning på feltet som kunne kaste lys over alle spørsmålene jeg stilte meg. Da stipendiatstillingen ble lyst ut, var derfor veien til å søke kort. 

Hvordan har det vært å være tilknyttet prosjektet  «Internasjonal trygderett»?

– Det har vært veldig givende å være tilknyttet prosjektet. Betydningen av å bli del av et større fagmiljø kan ikke overdrives når man er akademiker generelt – og stipendiat spesielt. Dialogen med alt fra trygderettsdommere og andre praktikere til akademikere i Norge og utlandet har vært svært lærerik, framholder Sætervadet.

– Jeg vil videre understreke hvor viktig det har vært for både prosess og resultat at prosjektet er gjennomført med full akademisk frihet.  

Synes du at det i dag er større bevissthet omkring eksport av trygderettigheter enn da du startet opp som stipendiat?

–  Med forbehold om at jeg ikke har undersøkt dette som ledd i arbeidet med avhandlingen, tyder flere saker for EFTA-domstolen på at bevisstheten om retten til å beholde kontantytelser ved sykdom ved opphold i andre EØS-stater i dag er større enn tidligere. Når det er sagt, finnes det fortsatt gråsoner, eksempelvis vedrørende dagpenger. Det er også slående at de underliggende rettsspørsmålene jeg har behandlet, fortsetter å utløse feil på et bredt spekter av områder.

Hva er planene dine videre? Ønsker du å forbli innenfor akademia?

– Jeg tør ikke spå hva jeg skal «bli når jeg blir stor», men jeg jobber nå dels som gjennomføringsstipendiat ved Institutt for offentlig rett ved UiO, dels som rådgiver for Norges Luftsportforbund på luftrettsområdet. Begge deler er berikende, og jeg håper det blir mulig å fortsette denne typen arbeid også i framtiden.