Erika Fjordbo tiltrådte stilling som vit.ass ved UiO februar 2024. Temaet for oppgaven er tilgjengeliggjøring av kilder med EØS-rettslig opphav i nasjonal rett.

Fjordbo skal se på kravene til gjennomføringen av direktiver og forordninger i norsk rett. En aktuell problemstilling er hvilke føringer klarhetskravet (legal certainty) og den generelle lojalitetsplikten legger. Videre vil språkkrav, konsolidering av rettsakter og markering av den EØS-rettslige dimensjonen i norske rettskilder være sentrale undertemaer for avhandlingen. Et annet spørsmål er i hvilken grad kravet til tilgjengelig lovverk varierer med hvem som er regelverkets adressat. Oppgaven skal leveres ved årsskiftet 2024/2025.

Victor Håland tiltrådte stilling som vit.ass ved UiO februar 2024, og skal skrive sin masteroppgave om eksportforbudet for ung ufør.

En rettsdogmatisk analyse av eksportforbudet for ung ufør-tillegget i trygdeforordningen artikkel 70 (sekundærlovgivningen), og hvor hovedproblemstillingen er om dette eksportforbudet står seg mot relevante rettskilder (som praksis fra EU-domstolen og reglene om fri bevegelighet). Dersom eksportforbudet blir ansett problematisk, vil en underproblemstilling være hvilken metodisk relasjon primærretten (og deler av relevant sekundærrett, samt uttalelser både fra EFTA, ESA og Høyesterett) skal ha til dette eksportforbudet i sekundærlovgivningen. Dersom tolkningsresultatet skulle bli at eksportforbudet er uforenlig med primærretten (og deler av sekundærretten) – og at reguleringen i sekundærretten ikke har større vekt relevans og vekt enn primærretten – er en ytterligere underproblemstilling om eksportforbudet er diskriminerende. Avslutningsvis vil det også foretas en rettssosiologisk analyse av hvilken effekt trygd og oppholdskrav har på enkeltmennesket. Oppgaven skal leveres ved årsskiftet 2024/2025.

Maren Sørensen Thorsen skrev stor masteroppgave med stipend på prosjektet våren og høsten 2023 med tittelen: Dispensasjonsadgangen fra synskravene i førerkortdirektivet – er norsk rett og praksis i tråd med Norges EØS forpliktelser? I oppgaven undersøkte hun om den norske lovtolkningen og praksisen knyttet til førerkortdirektivets vedlegg III artikkel 6.0-6.4 står seg i lys av EØS-retten. Synskravene for førere i gruppe 1 og 2 er i stor grad avklart, men det har vært uenigheter blant medlemsstatene hvordan dispensasjonsadgangen i punkt 6.0 andre avsnitt skal forstås.

I oppgaven undersøkte derfor Thorsen hvilke føringer de EU-rettslige kildene gir i avklaringen av problemstillingen. På bakgrunn av dette kom hun til at de EU-rettslige kildene tilsier at norsk rett og praksis må endres. Endringene gjelder særlig praksis knyttet til antall synsfeltutfall som kan tillates innenfor en radius på 20. grader for førere i gruppe 1. I tillegg må Norge endre regelverket og praksisen som gir enøyde førere i gruppe 2 rett til å beholde førerkort for tyngre kjøretøy.

Problemstillingen er særlig aktuell fordi det foreligger ulik praksis mellom Statsforvalterne knyttet til dispensasjonsadgangen for førere i gruppe 1. I tillegg ligger det en sak til behandling for EU-domstolen som tar opp spørsmål knyttet til gyldigheten av de strenge synskravene for gruppe 2. Dommen er enda ikke avgjort men uttalelsene fra denne vil kunne få konsekvenser for hvordan Norge skal praktisere å tolke synskravene for førere i gruppe 2 i tiden fremover.

Norske familieytelser i grenseoverskridende situasjoner i EØS var temaet for masteroppgaven til Thora Standal Aarrestad, som var vit.ass. ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo og leverte sin masteroppgave sommeren 2023.

Tematikken er aktuell der den ene forelderen arbeider og bor i Norge, mens den andre forelderen bor sammen med deres felles barn i en annen EØS-stat. Aarrestads oppgave er imidlertid ikke begrenset til kun slike tilfeller.

I oppgaven undersøkte hun hvilke føringer trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og EØS-avtalens hoveddel gir for vurderingen av hvem som kan ha rett til de norske familieytelsene barnetrygd, kontantstøtte og overgangsstønad. Herunder hvem som kan ha rett på ytelsene, i hvilke situasjoner de har rett på ytelsene og hvilken betydning EØS-retten har for vurderingen av vilkårene etter norsk rett.

Aarrestad satt blant annet søkelyset på samtidig rett til familieytelser fra flere EØS-stater, samt adgangen til å kreve ytelser tilbakebetalt. Underveis vurderte hun om føringene som gis av EØS-retten tilsier at gjeldende praksis for de norske familieytelsene bør eller må endres.

Vilde R. Rasmussen skrev masteroppgave med prosjektstipend ved UiB høsten 2022 om tredjelandsborgeres rett til fri bevegelighet etter EØS-retten. I oppgaven undersøkte hun om den norske tolkningen og anvendelsen av sykeforsikringskravet i unionsborgerdirektivet artikkel 7(1)(b) står seg i lys av EØS-retten. Kravet om sykeforsikring er ikke avklart i EU-retten. I oppgaven undersøkte Rasmussen derfor hvilke føringer de EU-rettslige kildene gir i avklaringen av problemstillingen. På bakgrunn av dette kom hun frem til at føringene tilsier at gjeldende norsk praksis må endres.

Høsten 2022 skrev Erlend Claudi sin masteroppgave om «Koordinering av uføretrygd til unge uføre i Norge – i limbo mellom EØS-statenes trygdeordninger» med stipend på prosjektet. Oppgaven stod til beste karakter, og ser nærmere på særlige utfordringer som oppstår i møtet mellom forskjellige koordineringsprinsipper i trygdeforordningen på området for uføretrygd.