Sammendrag av årets presentasjoner

Professor Paul Schoukens, KU Leuven & Tilburg University — New ways of work: a challenge for maintaining the lex loci laboris principle in EU social security coordination
Schoukens tok for seg hvordan ny arbeidsmobilitet — plattformarbeid, telework og svært mobile arbeidstakere — utfordrer lex loci laboris og koordineringsreglene. Han diskuterte løsninger som residualregler, felles praktiske retningslinjer og nye mekanismer for å sikre stabilt valg av anvendelig lovgivning for høyst mobile arbeidstakere.

Bernhard Zaglmayer, EFTA Surveillance Authority (Internal Market Affairs) — The EFTA Surveillance Authority’s work in the field of social security coordination
Zaglmayer ga oversikt over ESAs arbeid og relevant acquis, med vekt på klagedrevet praksis. Han løftet spørsmål om diskriminering, aggregasjon av trygdetider, begrepet «residence» og anvendelsesområde utover EØS, og understreket at tilsyns‑ og klagekanalene avdekker både rekkevidde og tolkningsutfordringer i regelverket.

Professor Christoffer C. Eriksen, Universitetet i Oslo — Contestations over patients’ rights: The broader context of E‑9/23
Eriksen belyste utfordringer etter E‑9/23: administrative konsekvenser av hyppige regelendringer, Stortingets informasjonsgrunnlag, ESAs kritikk og hva EFTA‑domstolens uttalelse kan bety for pasienters rett til helsehjelp i andre EØS‑land. Han etterlyste klarere konsekvensvurderinger og veiledning for pasientene.

Professor Gijsbert Vonk, University of Groningen & Maastricht University — The making of scandal: The Netherlands child care allowance scandal in international comparative perspective
Vonk sammenlignet Toeslagen, Robodebt, Carer’s‑affæren og NAV‑skandalen. Fellesnevnere var overavhengighet av automatisering, en straffepreget håndhevingskultur, svake rettssikkerhetsgarantier og stor skade for sårbare grupper. Han framhevet behovet for juridiske sikkerhetsventiler og menneskelig kontroll i automatiserte systemer.

Ole‑Gunnar Nordhus, Universitetet i Bergen — Myndighetenes oppreisningsansvar for brudd på EØS‑retten illustrert ved NAV‑søksmålet
Nordhus gjennomgikk NAV‑saken og erstatningskrav, særlig spørsmål om oppreisning for ikke‑økonomisk skade under EØS‑erstatningsansvaret. Han pekte på at Høyesterett ennå ikke har avklart om oppreisning omfattes, og diskuterte ansvarsfordeling mellom stat og kommune samt foreldelsesspørsmål.

Nathalie Ottosson, UiT — Systeminteraktioner: en studie om hur internationella rättssystem influerar och påverkar varandra
Ottosson presenterte et doktorgradsprosjekt om hvordan internasjonale rettssystemer samvirker. Hun problematiserte forståelsen av menneskehandel i ulike rettskilder og om slike handlinger under visse forhold kan oppfylle rekvisita for forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser. Hun fremhevet at systeminteraksjoner påvirker tolkning og håndheving og etterlyste tiltak for å styrke kriminalitetsbekjempelse.

Anne‑Louise Resberg og Trine Eline Homble — Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger
Resberg og Homble beskrev ACs rolle som permanent forum for statlig samarbeid og tidlig dialog om trygdekoordinering. De fremhevet fordelene ved deltakelse: innsikt i staters posisjoner, mulighet for uformell dialog, samarbeid om IKT‑løsninger og støtte til korrekt anvendelse av koordinereglene.

Maren Sørensen Thorsen og Nina Elisabeth Bech‑Sørensen — Retten til å motta helsehjelp i andre EØS‑land
Representantene fra Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten belyste EFTA‑domstolens rådgivende uttalelse om planleggingshensyn og spesialiseringskravet. De påpekte at spesialiseringskravet ikke kan anvendes når spesialisering finnes i behandlingslandet, noe som kan føre til endret forvaltningspraksis og økt forutsigbarhet for pasienter.

Per Silnes Tandberg — Folketrygdlovens regler om sammenhengende medlemskap og EØS‑avtalens regler om fri bevegelighet
Tandberg sammenstilte folketrygdlovens krav om sammenhengende medlemskap med trygdeforordningens sammenleggingsprinsipp. Med henvisning til EU‑praksis (blant annet Moscato og Klaus) konkluderte han med at krav om sammenhengende medlemskap er i konflikt med formålet om aggregasjon av perioder.

Torkell Sætervadet, Universitetet i Oslo — Trygdeskandalen og potensialet for nye rettsanvendelsesfeil
Sætervadet analyserte hva som gjorde NAV‑saken mulig og vurderte risikoen for gjentakelse. Han viste at mange rettsspørsmål er generelle og komplekse, at ubestemthet øker feilrisikoen, og at økt rettslig presisjon, domstolsklarhet og profesjonskompetanse kan redusere muligheten for nye feil.

Ómar Berg Rúnarsson, Universitetet i Bergen — The Status of TCNs, Refugees and Stateless Persons under the EU Social Security Regulations and the Nordic Convention on Social Security
Rúnarsson forklarte hvordan regelverket for tredjelandborgere, flyktninger og statsløse virker i Norden, og belyste forholdet mellom forordning 883/2004, 1231/2010 og den nordiske konvensjonen. Han understreket at konvensjonen fyller viktige intra‑nordiske hull, men at kompleksitet og Danmarks reservasjoner skaper praktiske utfordringer.

Martin Andresen, NAV — Nytt fra EFTA‑ og EU‑domstolen
Andresen oppsummerte nyere avgjørelser og pekte på at Pakten om grunnleggende rettigheter kan fungere som tolkningsmoment i EØS‑tolkningen uten å gi rettigheter utover sekundærretten. Han gjennomgikk utvalgt praksis fra både EFTA‑ og EU‑domstolen relevant for trygdekoordinering og fri bevegelighet.

Dag Sørlie Lund, Trygderetten — Praksis i Norge: Trygderetten, domstolene og Sivilombudet
Lund presenterte konkrete klagesaker og TRR‑avgjørelser. Han framhevet Sivilombudets uttalelse om motstridende veiledning i dagpengesaker som et eksempel på hvordan uklare regler og mangelfull informasjon kan gjøre at borgere mister rettigheter.

Takk for denne gang!

Takk til alle deltakere, foredragsholdere og arrangører fra UiT, UiO og UiB for to engasjerende og lærerike dager. Dere bidro med faglig tyngde, praktiske erfaringer og kritiske perspektiver som gjorde samtalene og forelesningene både relevante og utfordrende. Diskusjonene ga konkrete innspill til hvordan rettspraksis, forvaltningspraksis og internasjonalt samarbeid kan styrkes, og flere ideer peker direkte mot tiltak som kan forbedre veiledning og saksbehandling.

Arrangementet fungerte også som en viktig møteplass for nettverksbygging mellom akademia, forvaltning og praksis, og la grunnlag for videre samarbeid, felles publikasjoner og oppfølgende seminarer. Vi ser fram til å følge opp de forslagene og ideene som ble luftet, og til videre dialog om hvordan de kan omsettes i praksis.