Torkell er doktorgradsstipendiat ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Siden han i 2021 fullførte mastergraden i rettsvitenskap har han både arbeidet som rådgiver i Norges Luftsportforbund med luftrett og EØS-rett som spesialfelt, og vært tilknyttet Nordisk institutt for sjørett som gjesteforsker. 

- Forut for min juridiske karriere har jeg blant annet vært tidsskriftredaktør. Om jeg skal peke på en fellesnevner for arbeidsområdene, må det være interessen har for å fordype meg i et fagfelt og formidle funnene til andre, forklarer han.

NAV-saken vekket interessen for trygderett

Interessen hans for internasjonal trygderett ble vekket av NAV-saken som var under opprulling samtidig som han studerte rettsvitenskap ved UiO.

- Saken engasjerte meg fordi den rokker ved vår forestilling om Norge som rettsstat og indikerer at vi ikke kan ta for gitt at «access to justice» er noe som i samme grad tilkommer alle, slår Torkell fast.

Han viser til at NAV-saken reiser en rekke interessante juridiske problemstillinger i skjæringspunktet mellom nasjonal rett og EØS-rett. Herunder behovet for å forske på forholdet mellom primærrett og sekundærrett i EØS, det vil si forholdet mellom traktatregler og bestemmelser i direktiver, forordninger og beslutninger.

- Spørsmålene i NAV-saken spenner i det hele tatt vidt: Fra lovtekniske detaljer til overordnede problemstillinger knyttet til individenes grunnleggende friheter og materielle rettigheter, folkesuverenitet og statenes frihet til å utforme sine trygdeordninger, forklarer han.

Den passive tjenestefriheten er av særlig betydning for borgere i Norge

I sin doktorgradsavhandling skal EØS-avtalens regler om personlig bevegelsesfrihet kartlegges. Dette for å undersøke om bevegelsesfriheten rekker like langt på trygderettsområdet som bestemmelsene om fri bevegelighet for unionsborgere gjør i EU. Av særlig interesse er tjenestefriheten i EØS-avtalens hoveddel, nærmere bestemt personers rett til å reise til andre EØS-stater for å motta tjenester der, uten å bli hindret av restriksjoner.

- Myndighetene hadde som kjent oversett denne såkalte «passive tjenestefriheten» i forvaltningen av trygderegelverket, og dens rettslige innhold, betydning og gjennomslag er fortsatt omdiskutert, påpeker Torkell.

 Videre skal han undersøke bevegelses- og tjenestefrihetens gjennomslag i norsk forvaltning gjennom en komparativ analyse av rettsområdene trygderett og luftrett. Selv om de to rettsområdene tilsynelatende er svært ulike, vil analysen kunne gi innsikt i hvorfor reglene om personlig bevegelsesfrihet har blitt feiltolket og oversett.  

Torkell håper at forskningen hans ved å belyse EØS-avtalens regler om personlig bevegelsesfrihet kan bidra til at rettighetene realiseres.

– Jeg håper at forskningen vil kaste lys over noen av de bakenforliggende årsakene til at NAV-skandalen kunne inntreffe, noe som kan bidra til at tilsvarende feil unngås i framtiden, forklarer han. 

Det norske rettsvitenskapelige miljøet har et ansvar for å tette kunnskapsgapet

- Rettigheter er lite verdt dersom verken borgerne eller staten er klar over hva rettighetene innebærer, fastslår han.

Siden EØS-avtalen mangler en parallell til EU-traktatens bestemmelser om unionborgerskap, vil den passive tjenestefriheten kunne ha særlig stor betydning for oss i Norge. Som følge av dette er det mindre grunn for akademia i EU å forske på temaet, nettopp fordi unionborgerskapsreglene som regel vil være i forgrunnen.

- Det norske rettsvitenskapelige miljøet har derfor et ansvar for å tette kunnskapsgapet på feltet, påpeker han.  

–  I siste instans er spørsmålet om det indre markedets fordeler er noe alle borgere har rett til å nyte godt av, eller om EØS-retten åpner for at eksempelvis mottakere av trygdeytelser kommer i en annen stilling. Kunnskap på feltet kan forhåpentligvis komme til nytte for forvaltningen og domstolene i vurderingen av når EØS-rettens forrang vil sette nasjonale bestemmelser til side. Samtidig vil slik kunnskap kunne legge til rette for at lovgiverne vedtar regelverk innenfor rammen av EØS-retten når de løser den krevende oppgaven det er å sikre velferdsstaten i en tid hvor demografien er i endring, avslutter han.