I doktorgradsavhandling hans skal Eivind se nærmere på forholdet mellom EUs bevegelsesfrihet og EUs regulering av trygd.

- Utgangspunktene virker enkle nok: For det første skal bevegelsesfriheten gi oss mulighet til å bevege oss fritt mellom landene. For det andre bygger EU-reglene om trygd på at statene har beholdt sin suverenitet på trygdeområdet. Og for det tredje skal EU-reglene kun koordinere statenes trygderegler, ikke bestemme innholdet i dem, forklarer han.

Men selv om utgangspunktene kan være enkle, blir det mer komplisert når man dykker ned i materien.

Når statene utformer trygdereglene sine, må de nemlig overholde reglene om bevegelsesfrihet. Derfor oppstår trefningspunkter mellom tre regelsett av ulikt opphav og med ulik betydning; de nasjonale trygdereglene, EUs regler om bevegelsesfrihet, og EUs regler om koordinering av statlige trygdeordninger.

- For noen typer trygdeytelser ser EU-domstolen ut til å verne sterkt om bevegelsesfriheten, mens den for andre typer ytelser ser ut til å gi statene større rom for restriksjoner, påpeker han.

Målet med Helland Marienborgs doktorgradsprosjektet er å forstå mer om hvordan samspillet mellom de tre regelsettene foregår.

- Forhåpentligvis kan jeg bidra med noen juridiske verktøy for avklaring av hvilke rettsregler disse regelsettene samlet sett oppstiller, både for staten og borgerne, slår Eivind fast.

Helland Marienborg viser til at forskning på trygderett er viktig av flere grunner.

For det første utgjør folketrygden om lag en tredjedel av statsbudsjettet, og utbetalingene derfra beløper seg til omtrent 500 milliarder kroner i året. For det andre bruker staten store summer på å utforme, forvalte og kontrollere regelverk på området. Og for det tredje og kanskje viktigst av alt er betydningen trygderetten har for borgerne.

-  I løpet av livet har hver eneste en av oss kontakt med folketrygden, om det så er for barnetrygd, sykepenger, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, alderspensjon eller annet, påpeker han.

Det jobber store mengder dyktige jurister på trygderettsfeltet, både i det offentlige og i advokatbransjen. For disse er sakspresset stort, og det er begrenset med tid og kapasitet til å gjøre dypere og bredere undersøkelser i rettskildematerien. Akademisk forskning på trygderettsfeltet bidrar til rettsavklaring, rettssikkerhet og nye innsikter, ved at man kan nærme seg materien på en annen måte enn man gjør når reglene praktiseres.

- Trygderettsområdet er stort selv i nasjonal rett, og består av flere lover, utallige forskrifter og et stort antall regler, utdypet i rundskriv. Når EU-/EØS-retten kommer i tillegg, blir det enda mer å holde styr på. Etter mitt syn er det et stort og udekket behov for forskning på trygderettsfeltet. Jeg håper mitt avhandlingsprosjekt kan bli et lite bidrag til å dekke dette store behovet, avslutter Eivind.