Ny helsestudie: Halvparten sliter med muskel- og skjelettplager

I likhet med andre nordmenn sliter mange flyktninger som kommer til Norge med helsa. Det er kanskje ikke så rart ettersom mange av dem flykter fra krig, forfølgelse, og kanskje tortur.

Omfanget av helseplagene, og hvilken betydning det har for deltakelsen i arbeidslivet seinere, har derimot ikke vært godt nok kjent før nå.

I en helt ny studie forteller forskerne Kjærsti Thorsteinsen fra NORCE og Rebecca Gleditsch fra Fafo at over førti prosent av flyktningene sliter med muskel- og skjelettplager mens de deltar i introduksjonsprogrammet.

Det er nesten dobbelt så mange som i befolkningen ellers (fhi.no)

De avdekket også at 20 prosent, eller en av fem flyktninger, fikk satt diagnosen psykiske lidelser i den samme perioden. Kanskje ikke så overraskende, tatt i betraktning at de kan ha opplevd traumer før eller under flukten fra hjemlandet, i tillegg til stressreaksjoner etter selve migrasjonen.

Sliter mer på arbeidsmarkedet

Thorsteinsen og Gleditsch har undersøkt data på 60.325 flyktninger i flere norske databaser over hvor mange av flyktningene som har fått en av disse diagnosene mellom 2005 og 2018, mens de deltok i introduksjonsprogrammet.

De har også sjekket tallene opp mot hvor mange av dem som var ute i arbeid i 2020, etter at de hadde gjennomført introduksjonsprogrammet.

Resultatet var tydelig. De flyktningene som fikk diagnosen muskel- og skjelettplager eller psykiske plager mens de deltok i introduksjonsprogrammet hadde større sjanse for å falle utenfor arbeidslivet senere.

Risikoen var størst for de med psykiske plager. De hadde nesten førti prosent lavere odds for å være ute i jobb senere, men også de med muskel- og skjelettplager falt utenfor. Det hadde 16 prosent dårligere odds for å havne utenfor.

- Såvidt vi vet er dette den første studien som viser betydningen av helseutfordringer blant nyankomne flyktninger for senere deltakelse i arbeidslivet. Funnene tyder på at helseutfordringer kan redusere utbyttet av programmet, sier forsker Kjærsti Thorsteinsen ved NORCE.

Viktig med tidlig og god helseoppfølging

En av de viktigste målene med introduksjonsprogrammet i Norge i dag er at flyktningene skal ut i jobb eller ta videre utdanning etter programmet. Derfor har også språkopplæring, kunnskap om det norske samfunnet og jobbtrening en sentral plass i opplæringen.

De nye forskningsresultatene peker altså på en annen viktig faktor som bør få større fokus i kurset som alle flyktninger skal gjennom når de kommer hit: Utredning og oppfølging av helseutfordringer.

- Resultatene viser at helse og integrering henger tett sammen. Hvis man sliter med helsa blir det vanskeligere å lære språk, delta i programmet, og komme ut i jobb. Derfor er det viktig at vi fanger opp helseutfordringer tidlig og gir flyktningene god støtte og oppfølging, sier forsker Rebecca Gleditsch ved Fafo.

UiT Norges arktiske universitet leder forskningsprosjektet HelseIntro, som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR).

Kontaktinformasjon

Kjærsti Thorsteinsen, NORCE
ktho@norceresearch.no
https://www.norceresearch.no/personer/kjaersti-thorsteinsen/30098754

Rebecca Gleditsch, Fafo
rng@fafo.no
https://www.fafo.no/ansatte/rebecca-nybru-gleditsch  

Vitenskapelig referanse

"Barriers to employment: The impact of health burdens among refugees in the Norwegian introduction programme". Journal of Migration and Health. Volume 13, 2026
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2666623525000935?via%3Dihub#bib0001
https://doi.org/10.1016/j.jmh.2025.100394

Introduksjonsprogrammet for flyktninger

Introduksjonsprogrammet er obligatorisk for alle mellom 18-55 år som har status som flyktninger, har fått opphold på humanitært grunnlag etter søknad om asyl, er familiegjenforent med noen i disse gruppene, eller har fått oppholdstillatelse etter samlivsbrudd på grunn av mishandling i samlivet. Programmet skal gjennomføres på heltid.

Det er kommunene som skal sørge for at flyktningene får dette tilbudet innen tre måneder etter at flyktningene er bosatt i kommunen. Introduksjonsprogrammet skal være helårig og på fulltid, uavhengig av deltakerens alder og helse. Maksimal individuell varighet på programmet er fem år.

Statsforvalteren fører tilsyn med kommunenes forvaltning av introduksjonsloven og integreringsloven.

• https://www.regjeringen.no/no/tema/innvandring-og-integrering/asd/Verkemiddel-i-integreringsarbeidet/introduksjonsprogram/id2343472/
• https://www.statsforvalteren.no/portal/folk-og-samfunn/introduksjonsprogrammet/
• https://www.imdi.no/regelverk/integreringsloven/veileder-til-integreringsloven/6.-introduksjonsprogram

Forskerne brukte tall fra disse registrene i studien:

• KOSTRA-registeret: Kommune-stat-rapportering. Gjennom KOSTRA sender alle norske kommuner og fylkeskommuner inn tall fra sine tjenesteområder til Statistisk sentralbyrå (SSB).
• Datakatalog for Nasjonalt introduksjonsregister (NIR)
• KUHR-databasen: Kontroll og utbetaling av helserefusjoner