MOSO er i løpet av prosjektperioden tatt i bruk på grunnskolelærerutdanningen. I pedagogikkfaget bruker alle studentene MOSO som en digital logg der de skriver sine egne refleksjoner etter hver undervisningsøkt. I tillegg bruker de programvaren som en del av oppfølgingen i praksis. MOSO er i tillegg prøvd ut i barnehagelærerutdanningen, lektorutdanningen, de yrkesfaglige utdanningene og i veilederutdanningen. I videoen under kan du høre praksislærer, studenter og faglærer fortelle hvordan de opplever det å bruke MOSO som en del av oppfølgingen i praksis. 

Gjennom prosjektperioden har vi gjennomført workshops med praksislærere der målet har vært å finne ut hvordan kvaliteten i feedbacken kan bli (enda) bedre når MOSO brukes i praksisveiledning. Det har vært gjennomført tre heldagsworkshops der vi har sittet sammen og snakket om feedene som praksislærerne har hatt med seg fra egen praksisoppfølging. Tanken er at vi over tid arbeider sammen om å utvikle kvaliteten i feedbacken som gis i MOSO og hvordan feedbacken brukes videre i veiledningsprosessen. Etter ønske fra praksislærerne så skal vi fortsette å gjennomføre workshops selv om prosjektet er avsluttet. Under kan du se en film som viser hvordan vi har jobbet på workshopsene og høre praksislærerne forteller litt hva de har fått ut av å være med i prosjektet.

Resultater fra de ulike utdanningene

Prosjektet er prøvd ut i samtlige syv utdanningsprogram som er nevnt i prosjektbeskrivelsen. Det har vært varierende resultater i de ulike utdanningsprogrammene. En del av årsaken skyldes nok pandemien vi nettopp har vært gjennom. Det meste av informasjon og opplæring var planlagt gjennomført med fysiske samlinger/møter, men har istedenfor måttet vært gjennomført digitalt.

Barnehagelærerutdanningen: Det var skepsis blant praksislærere, faglærere og barnhagestyrere om å ta i bruk en digital programvare der det var mulighet for å bruke bilde/ videofunksjon. Tilbakemeldingene fra de som har vært med i utprøvingen er også varierende. Noen valgte å ikke ta i bruk MOSO av ulike årsaker, mens andre har prøvd ut slik som var ønskelig. Tilbakemeldingen fra de som har prøvd ut slik vi ønsket er at de ser nytten av å bruke en slik type programvare og at det kan være med på å heve kvaliteten på feedbacken som gis. En tilbakemelding som går igjen hos alle er mangelen på tid til å sette godt nok inn programvaren samt å bruke den i de ulike fasene av praksisopplæringen.

Grunnskolelærerutdanningen 1-7 og 5-10: Det ble i starten laget en implementeringsstrategi der vi i fase 1 ønsket å knytte til oss fire grupper (en gruppe består av 1 praksislærer og 2-3 studenter) som skulle være med første semester før vi doblet antallet i andre semester og i tredje semester. Ved oppstart av nytt studieår i semester fire skulle alle på første studieår bruke MOSO som en del av praksisopplæringen. Bakgrunnen for valget her var at noen studenter og praksislærere tidligere har prøvd ut programvaren med positive erfaringer. For å dokumentere resultater fra utprøvingen har vi etter hver praksisperiode bedt praksislærere, studenter og faglærere svare på en digital spørreundersøkelse. Tilbakemeldingene her har fra flertallet av gruppene vært positive. Flertallet av studenter og praksislærere gir tilbakemelding om at bruk av programvaren er med på å heve kvaliteten på praksisopplæringen til studentene. Noen av de kritiske tilbakemeldingene fra praksislærere handler om at det i en presset arbeidshverdag er vanskelig til å sette av tid til å sette seg inn i nye digitale flater. Noen oppgir oss digital trøtthet som en årsak til at programvaren ikke er tatt i bruk.

Praktisk pedagogisk utdanning (PPU A og Y): Prosjektet har her vært prøvd ut sammen med studenter som har sin praksis ute i ulike bedrifter. Det har vært få deltakere (kun en faglærer, praksislærer og to studenter) som har vært villig til å prøve det ut, men tilbakemeldingen har vært god noe som gjør at fylkeskommunen har startet et eget utviklingsprosjekt med bruk av metoden som ble gjennomført i prosjektet. Dette på bakgrunn av tilbakemeldingene fra faglærer og praksislærer.

Lektorutdanningen: På dette utdanningsprogrammet har programvaren vært prøvd ut sammen med studenter som har sin praksis utenfor Tromsø. Her har det vært et ønske fra flere faglærere om å bruke MOSO som en del av oppfølgingen. Grunnet pandemi og økonomi har ikke faglærere kunnet dra på oppfølging til studenter i praksis utenfor Tromsø. Det har i ingen eller svært liten grad gitt de inntrykk av hva som faktisk skjer i klasserommet annet enn det student/ praksislærer formidler i samtale. Gjennom deltakelse i dette prosjektet har det gitt faglærere en mulighet for å se hva som faktisk skjer ute i praksis gjennom bilde og videofunksjonene som finnes i programvaren. Dette har ifølge faglærerne vært med på å heve kvaliteten på feedbacken som de kan gi til studentene.

Veilederutdanning: Bruk av teknologi er tatt inn som en fast del ved utdanningen ved ILP i Tromsø etter deltakelse i prosjektet. Flere av studentene på utdanningen har også tatt programvaren i bruk som en del av praksisoppfølgingen de gir studentene når de er tilbake i egen jobb.