BACK-studien er et nasjonalt forskningsprosjekt som skal hjelpe barn og unge med bekymringsfullt skolefravær tilbake til skolen. Målet er å finne ut hvordan tett samarbeid mellom eleven, familien og skolen kan bidra til varig nærvær, bedre trivsel og styrket psykisk helse.
Studien gjennomføres av norske universiteter i samarbeid med regionale kunnskapssentre for barn og unges psykiske helse (RKBU og RBUP), med støtte fra Norges forskningsråd. Flere kommuner i hele landet deltar.
Skolefravær er et komplekst problem – ikke et spørsmål om vilje eller «dårlig oppdragelse». Mange barn som blir borte fra skolen, strever med angst, stress eller andre belastninger. BACK-studien undersøker hvordan samarbeid mellom elev, familie og skolen kan skape endring før fraværet blir kronisk.
Begrepet brukes når et barn har så mye fravær at det går ut over læring, trivsel og utvikling. Det handler ikke om gyldig fravær, men om barn som ønsker å gå på skolen, men ikke klarer det.
Selve Back2School-tiltaket (B2S-tiltaket) varer vanligvis i rundt tretten skoleuker og består av tjuetre møter der barnet, foresatte og skolen samarbeider tett. Alle parter er ikke med på alle møtene, med unntak av B2S-teamet. Det er fagfolk innenfor pedagogikk, familiearbeid og helse som er det kommunale B2S-teamet. Syv møter skjer på skolen i selve tiltaksperioden. Skole- og samarbeidsmøtene skal hjelpe familien og skolen med å finne konkrete løsninger og bygge opp faglig mestring og sosial trygghet for eleven. Etter at B2S-tiltaket er ferdig følger 6 måneders oppfølging og veiledning for å sikre at endringen varer.
Psykiske vansker er en av de vanligste årsakene til skolefravær. For å kunne hjelpe må vi vite hvordan barnet har det.
Spørreskjemaene som brukes er forskningsbaserte og etisk godkjente, og benyttes i skole- og helsetjenester over hele landet og internasjonalt.
Spørsmål om for eksempel tristhet, bekymring eller selvfølelse kan virke direkte, men de gir viktig informasjon som gjør det mulig å gi riktig hjelp.
Manualen sikrer at alle barn og familier får et systematisk, likeverdig og gjennomprøvd tilbud – ikke at alt skal gjøres likt. Den gir fagpersonene en tydelig struktur, samtidig som innholdet tilpasses hvert barn og hver skole. Metoden bygger på kognitiv atferdsterapi, som har god forskningsstøtte for denne typen utfordringer.
Nei. BACK-studien har en tilnærming om de voksnes felles ansvar og barnets rett på en trygg skolehverdag. Barnet, familien og skolen er like viktige parter, og endring skapes sammen. B2S-tiltaket skal hjelpe både skolen og familien til å finne løsninger – ikke peke på skyld.
Hver deltakende kommune danner et tverrfaglig B2S-team på tre personer, gjerne fra PPT, helsetjenesten og familieteam. Teamet får fem dagers opplæring og veiledning hver andre-tredje uke fra kompetente KAT veiledere og forskere. Hvert B2S-team følger opp 8 elever hver i løpet av to år.
- Økt kompetanse i arbeid med skolefravær og psykisk helse
- Veiledning og støtte fra forskningsmiljøer
- Et strukturert, kunnskapsbasert verktøy som kan brukes videre i kommunens arbeid
- Mulighet til å bidra til ny kunnskap nasjonalt
Skolen er en likestilt aktør i tiltaket. Den deltar i planlegging, møter og oppfølging, og tilrettelegger for gradvis tilbakeføring. Skolen forplikter seg til å bidra aktivt med tiltak for sosial og faglig mestring.
Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Deltakelse er frivillig, og både elever og foresatte gir informert samtykke. Alle data behandles konfidensielt og i tråd med personvernlovgivningen.
Pilotprosjektet viste at tiltaket lot seg godt gjennomføre i norske kommuner, og at familiene opplevde hjelpen som nyttig. Alle som startet i pilotprosjektet fullførte, med et unntak hvor en annen hjelpetjeneste ble koblet på. Dette er et tegn på høy gjennomførbarhet og opplevd relevans. Erfaringene fra piloten har blitt brukt til å forbedre dagens versjon. Et område som har blitt vektlagt i mye større grad i den forbedrede versjonen er skoles involvering og deltakelse.
Pilotresultatene publiseres i løpet av 2025-2026. Hovedstudien samler data fra 2025 til 2027, og de første hovedfunnene ventes i 2028. Oppdateringer legges fortløpende ut på nettsiden.